Jeg jobbet i Høyre fra april 2002 til oktober 2009. I denne perioden fikk jeg være med på seire og tap, oppturer og nedturer. Forklaringene på hvorfor det gikk som det gikk varierte, og naturlig nok var det ikke alltid samsvar mellom forklaringene vi hadde på Høyres hus og de man kunne lese i avisene eller få høre fra taxi-sjåførene. Høyre har nå lagt bak seg et år med en utrolig oppgang på målingene. I juli 2009 (2 måneder før valget) så partiet målinger på 10 og 11 prosent. Nå ligger partiet stabilt rundt 25 prosent – på samme nivå som Frp.
Både fordi det er interessant nå, men ikke minst fordi da kan være spennende å hente frem siden, har jeg forsøkt å samle de forklaringene på Høyres fremgang som brukes hyppigst. Med vilje har jeg, selv om det selvsagt er overlapping, delt forklaringene i to grupper: Hva sier Høyres ledelse og hva sier de politiske kommentatorene?
Høyreledelsens forklaring:
- Høyre lå unaturlig lavt på målingene
- Høyre fikk snakke politikk i valgkampen 2009
- Partiet er «breddet» og har en større meny av politiske saker
- Høyre har vært opptatt av saker som angår folk
- Konsentrasjon om egen politikk heller enn sur kritikk av regjeringen
- Langsiktig og grundig kampanje og organisasjonsarbeid
Politiske kommentatorers forklaring:
- Partiets og Erna Solbergs gode valgkamp i 2009
- De andre borgerlige partienes krangling i valgkampen
- Høyres vilje til bredt borgerlig samarbeid
- Velgerne belønner partier som vil bygge et styringsdyktig politisk alternativ
- Høyre viser et bredere persongalleri
- Misnøye med den sittende regjeringen
- Fremskrittspartiet sliter og mister oppslutning
- Høyre tjener på troverdighet i økonomiske politikk (i vanskelige tider)
- Høyre har fått en partikultur som tåler motgang
Kommentarer:
- Selv om jeg over har listet en del forklaringer fra politiske kommentatorer, er det påfallende at mange sliter med å se at fremgangen skulle skyldes at Høyre og partiets ledelse har gjort store fundamentale endringer eller kommet med markante initiativ. Selv om Erna Solberg i valgkampen fremstod som ny og rent faktisk kommuniserte klarere gjennom mediene, er det vanskelig å finne kommentatorer som mener at forvandlingen er så total og varig at den forklarer mye av Høyres fremgang.
- Det er et paradoks at Høyre i 2001 forklarte valgseier med at partiet kommuniserte tydelig om få saker (skatt og skole), men ledelsen nå mener at fremgangen kan forklares med at partiet er «breddet», dvs snakker om mange saker.
- Også internt, men særlig hos Høyres venner og blant kommentatorene (med et par hederlige unntak i DN og i Aftenposten) var det lenge vanskelig å finne de som støttet Høyres samarbeidslinje i spørsmålet om borgerlig samarbeid. Nå synes de fleste å mene at dette var en klok linje…
Øysteins Blogg 
Høyre ser også ut til å ha lært av erfaring at det ikke er smart å bytte partileder hver gang det går nedover på målingene.
Høyre førte en fokusert valgkamp i 2009 (skatt, skole og samferdsel). Det var nok dette mer enn bredde som gjorde at vi lykkes såvidt godt med vår valgkamp. Kombinert med vår kloke samarbeidsstrategi, og Erna Solbergs gode innsats i tv-debattene.
Valgkampen viste oss med all mulig tydelighet at det er Erna Solberg som fremstår som den borgerlige lederen med mest autoritet. Erna Solberg ble ny i den forstand at hun så godt ut, og hun talte godt. Hun leverte solide debatter.
Det gikk etter hvert opp for journalistene at det var ingen realistisk mulighet for at FrP kunne innta regjeringskontorene alene, og at 2009-valgkampen ikke dermed var et oppgjør mellom Jens Stoltenberg og Siv Jensen. Men mellom de rød-grønne partier mot de ikke-sosialistiske partier ; med Høyre som limet på borgerlig side.
Siv Jensen var meget uheldig med flere av sine tv-opptredener i møte med Erna Solberg. Hun fremsto som sint og lite «statsmannsaktig». Da Venstre og KrF mot slutten av valgkampen i VG utpekte Erna Solberg som deres statsministerkandidat var saken klar: Den kandidaten som ville være mest samlende som borgerlig statsminister var Erna Solberg.
Det er klart at vår samarbeidsstrategi om å ikke lukke noen dører også hadde mye å si. Først og fremst lå kraften i denne strategien at Høyre aldri på noe tidspunkt sa at man ville lukke døren for FrP.
Ellers er jeg veldig enig med Inge Lønning i at vi bør ha fokus på å jobbe med de ideologiske grunnlagsspørsmålene og fornye politikken vår hele tiden:
http://www.youtube.com/ungehoyre#p/u/17/nZRRzsEP39U
Det tolker jeg for min del dithen at vi frem mot stortingsvalget 2013 må jobbe videre med vår visjon for hva en borgerlig regjering ledet av Høyre skal levere av merkbare og varige reformer/endringer.
Tilbaketråkk: Rødgrønne velgere liker Erna « Øysteins Blogg
Det er vel som i mange andre tilfeller en blanding av de nevnte årsaksforklaringer. Hva Høyre har gjort riktig er å fokusere mye på egen politikk og i mindre grad snakke om regjering.
Samtidig er regjeringsslitasjen sterk, og regjeringen har alt annet enn imponert i sitt politisk håndverk. Krasjlandingen på Mongstad er kanskje det beste eksempelet.
Min største uro, om vi kan kalle det for det, er at det er lite som tyder på reell forandring med Høyre i regjering.
Tilbaketråkk: Høyre størst i landet « Øysteins Blogg