De mektigste i Afrika og Midtøsten

Hvem er mektigst i Afrika og Midtøsten?

Presidenter? Krigere? Næringslivsledere? Oljesjeiker?

Her er listen. 

Det innflytelsesrike, amerikanske magasinet Foreign Policy har nylig utgitt sitt ”Power Issue”. Der finner vi listen over de 500 menneskene som ifølge bladet virkelig styrer verden. Metoden er å lage en slags ”listenes liste” og faktorene som gir maktpoeng er følgende: politikk, ”talerstol”, militær makt, intelligens, penger, godhet og ondskap(!).

På listen finner vi særdeles få navn fra Norden, og den inneholder kun tre nordmenn: Helge Lund (Statoil), Yngve Slyngstad (NBIM) og Paal Kibsgaard (Schlumberger).

Ikke overraskende er det klart flest amerikanere på listen (141 av 500). For å se hele listen henvises det til Foreign Policy. Siden denne bloggeren er spesielt opptatt av Afrika og Midtøsten, følger her listen over de mektigste fra denne delen av verden* i alfabetisk rekkefølge:

–       Mahmoud Abbas, president, Vestbredden

–       Schlomo Amar, sefardisk sjefsrabbiner, Israel

–       Yaakov Amidror, nasjonal sikkerhetsrådgiver, Israel

–       Bashar al-Assad, president, Syria

–       Ibrahim bin Abdulaziz al-Assaf, finansminister, Saudi-Arabia

–       Fatou Bensouda, sjefsanklager i den int. straffedomstolen, Gambia

–       Siyabonga Cwele, sikkerhetsminister, Sør-Afrika

–       Aliko Dangote, CEO Dangote group, Nigeria

–       Cobus de Swardt, direktør Transparency International, Sør-Afrika

–       Hailemariam Desalegn, formann i den Afrikanske union, Etiopia

–       Abu Dua, leder al-Qaeda i Irak, Irak

–       Nabil Elaraby, generalsekretær den Arabiske liga, Egypt

–       Mohsen Fakhrizadeh-Mehabadi, atomfysiker, Iran

–       Rostam Ghasemi, oljeminister, Iran

–       Ivan Glasenberg, CEO Glencore, Sør-Afrika

–       Pravin Gordhan, finansminister, Sør-Afrika

–       Mohammed Ali Jafari, kommandør Revolusjonsgarden, Iran

–       Goodluck Jonathan, president, Nigeria

–       William Kumuyi, leder Deeper Christian Life Ministry, Nigeria

–       Andrew Mackenzie, CEO BHP Billiton, Sør-Afrika

–       Mohamed bin Rashid al Maktoum, forsvarsminister, UAE (Dubai)

–       Mourad Medelci, utenriksminister, Algerie

–       Khaled Meshaal, leder Hamas, Vestbredden

–       Yona Metzger, Ashkenazi sjefsrabbiner, Israel

–       Mohamed Morsi, president, Egypt **

–       Fahad al-Mubarak, guvernøri Saudi-Arabias nasjonalbank, Saudi-Arabia

–       Abdullah bin Zayed al Nahyan, utenriksminister, UAE

–       Mohammed bin Zayed al Nahyan, kronprins i Abu Dhabi, UAE

–       Ali al-Naimi, oljeminister, Saudi-Arabia

–       Hassan Nasrallah, generalsekretær Hezbollah, Libanon

–       Mohammed bin Nayef, innenriksminister, Saudi-Arabia

–       Maite Nkoana-Mashabane, utenriksminister, Sør-Afrika

–       Tamir Pardo, direktør i Mossad, Israel

–       Navi Pillay, FNs høykommisør for menneskerettigheter, Sør-Afrika

–       Yusuf al-Qaradawi, Sunni geistlig, Egypt

–       Bader al-Saad, direktør Kuwait Investment Authorithy, Kuwait

–       Abdullah bin Abdulaziz al Saud, konge, Saudi-Arabia

–       Salman bin Abdulaziz al Saud, kronprins, Saudi-Arabia

–       Saud bin Faisal bin Abdulaziz al Saud, utenriksmininster, Saudi-Arabia

–       Mohamed Raafat Shehata, sjef for etterretningstjenesten, Egypt

–       Faisal al Shoubaki, sjef for etterretningstjenesten, Jordan

–       Bandar bin Sultan, prins og sjef for etterretningstjenesten, Saudi-Arabia

–       Alwaleed bin Talal, formann Kingdom Holding Company, Saudi-Arabia

–       Ahmed al-Tayeb, storsjeik i Al-Azhar, Egypt

–       Hamad bin Jassim bin Jabr al Thani, utenriksminister, Qatar

–       Hamad bin Khalifa al Thani, emir, Qatar

–       Abu Musab Abdel Wadoud, emir for Al-Qaeda i ismlamsk Magreb, Algerie

–       Nasir al-Wuhayshi, emir for Al-Qaeda på den arabiske halvøy, Yemen

–       Moshe Yaalon, forsvarsminister, Israel

–       Ayman al-Zawahiri, leder for Al-Qaeda, Egypt

–       Helen Zille, leder for Democratic Alliance, Sør-Afrika

–       Jacob Zuma, president, Sør-Afrika

*Obs: Afghanistan og Pakistan er holdt utenfor oversikten.

** Den aktuelle FP-utgaven kom ut i mai 2013

Kvinnelig president i Malawi

Som etterfølger etter Malawis nylig avdøde president Bingu wa Mutharika har landet fått kvinnelig president: Joyce Banda.

Min kollega Monica Blaalid, som er NHH-praktikant hos UNICEF Malawi, skriver om dette i sitt siste blogginnlegg på bloggen Monica i Malawi.

Hvis du har lyst å se noen bilder fra landet, la jeg ut en liten håndfull etter mitt besøk i fjor til «The Warm Heart of Africa».

Her er noen flere glimt:

Glade skolebarn

The Warm Heart of Africa

I recently visited Malawi in southeast Africa. The country is often called «The Warm Heart of Africa». I would like to suggest that this is not just because of the pleasant climate. I hope the following pictures explain why.

Jeg besøkte nylig Malawi. Landet i det sørlige Afrika kalles ofte «The Warm Heart of Africa». Jeg mener dette ikke bare skyldes landets behagelige klima. Jeg håper disse bildene viser hvorfor.

Håp for Afrika?

De afrikanske landenes samlede brutto nasjonalprodukt utgjør fortsatt bare 2-3 prosent av verdens samlede verdiskaping. 22 av de 23 landene i verden som har dårligst levekår er i Afrika. Allikevel finnes det lyspunkter. Utviklingen går mange steder i riktig retning.

Fra valget i Ghana desember 2008.

Det afrikanske kontinentet, med over 50 ulike nasjoner, er ufattelig stort. Arealet er stort nok til å gi plass til både Vest-Europa, USA og Kina, og ennå ville det vært ledig plass. De fleste av Afrikas 1 milliard innbyggere bor i land og områder med enorme naturressurser. Allikevel lever fortsatt en alt for stor andel av afrikanerne i nød og fattigdom. Forklaringene på dette er mange og sammensatte, men etter min oppfatning er selvsentrerte, udugelig og korrupte afrikanske ledere hovedproblemet. Afrika fortjener bedre!

Men, det finnes altså lyspunkter. Jeg har tidligere skrevet om demokratiske valg i Ghana, landet som også fikk besøk av President Obama i fjor.

Aftenposten hadde nylig en interessant artikkel. I samarbeid med Afrika-eksperter hadde de laget en oversikt over lyspunktene. Noen av disse er godt kjente. Andre er mer ukjente. Forklaringene på hvorfor disse landene gjør det bra er ulike, men ifølge avisen er det en kombinasjon av politisk stabilitet, økonomisk vekst og demokratisk styre, selv om disse faktorene dessverre sjelden inntreffer samtidig.

Dette er listen i alfabetisk rekkefølge, og jeg tillater med å gjengi noen stikkordsmessige forklaringer på fremgangen:

• Angola (store oljeressurser og diamanter, stabilitet – men dessverre veldig korrupt)
• Botswana (diamanter, stabilt og demokratiske styresett)
• Ekvatorial Guinea (mye olje)
• Etiopia (stabilitet de seneste årene, store vann og jordbruksressurser)
• Gabon (olje utenfor kysten, stabilt styresett)
• Ghana (fra diktatur til demokrati, naturressurser – nå også olje)
• Kongo – Brazzaville (Ikke å forveksle med DRC. Oljeproduksjon står for 65% av BNP)
• Mosambik (årlig vekst på 8 %, et av få land der utviklingen kommer brede lag av befolkningen til gode)
• Rwanda (stabilitet og tiltak for å stimulere økonomien)
• Sør-Afrika (stabiliet og demokrati, god infrastruktur, rikest sør for Sahara)
• Uganda (stabilitet og vekst over en rekke år)

I tillegg nevner Aftenposten øystatene Mauritius og Seychellene som har hatt stabilt styre, jevn økonomisk vekst og samtidig har fått til en god fordeling.

Port Louis, Mauritius

Obama i Ghana

(Nyheter og live radio fra Ghana her: Ghanaweb)

Som et av de få landene i Afrika med et fungerende demokrati er det ikke overraskende at Obama velger å besøke Ghana i sitt første besøk som president til Afrika sør for Sahara.

Ghana var også et av landene hvor flest slaver ble transportert fra og er derfor også på den måten et symboltungt land å besøke. Obama fikk fredag kveld en hjertelig velkomst til dette gjestfrie landet i Vest-Afrika. I følge VG var stemningen i hovedstaden Accra elektrisk.

Ifølge VG er det ventet at Obama vil lansere et jordbruksprogram verd 100 milliarder kroner som skal bidra til å forsterke og forbedre landbruket i fattige land.

Du kan lese mer om valget i Ghana i desember 2008 her.

Under landsmøtet i mai fikk Høyre besøk på toppnivå fra Ghana.

Ferietips: Oslo, Provence, Cape Town, New York

Hei,

Jeg er for alvor på vei inn i feriemodus. Det er derfor ikke sikkert det blir så mange innlegg om politikk de kommende ukene.  Når valgkampen braker løs i august derimot… 😉

Som en liten sommerhilsen samler jeg her lenker til noen av mine «reiseposter».

God sommer!!

Mitt Oslo 

Provence: sol, mat og kultur 

Til seters i Stavanger 

SoHo, New York 

Cape Town

Fra Ghana til Høyres landsmøte

Partileder Peter Mac Manu og Charles Owiesu fra NPP med ansatte i Høyre

Tidlig i denne bloggens liv skrev jeg om Ghana som et foregangsland for demokrati i Afrika.

Høyre er i en tidlig fase av et mulig tettere samarbeid med sentrum-høyre partiet New Patriotic Party (NPP), som frem til valget i desember 08 satt med makten i landet. Tidligere president John Kufour var fra NPP.

Ingen av presidentkandidatene fikk flertall i første valgomgang 7. desember. Andre valgomgang i romjulen var mellom NPPs Nana Akufo Addo og Prof. John Atta Mills fra NDC. Valget var meget jevnt, men Prof. Mills fikk 50,23 % av stemmene og gikk av med seieren.

NPPs leder heter Peter Mac Manu (bildet over) og er tilstede på Høyres landsmøte 09.

Høyre har etter hvert et omfattende internasjonalt engasjement. Les mer om det her.

Aktuelle lenker:

Ghanaweb

New Patriotic Party, Ghana

Videoer fra valgkampen 2008 i Ghana

Fakta om Ghana fra BBC

Denne bloggeren på valgmøte i Ghana 08

Valg i Sør-Afrika

Siste: 

Lørdag 25. april  var valgresultatet klart. ANC sikret som forventet en klar seier, men de klarte ikke å beholde 2/3 av setene i parlamentet.  Det er også  verdt å merke seg at ANC har en viss tilbakegang og at opposisjonen har fremgang sammenlignet med valget i 2004. Her er sluttresultatet:

ANC: 65.9 %

Democratic Alliance: 16,65 %

COPE: 7,42 %

Inkatha: 4,55 %

Independent Democrats: 0,92 %

Andre: 4,56 %

::::: 

Onsdag er det valg i Sør-Afrika. Spenningen er ikke knyttet til hvem som vinner. Det gjør ANC, og kontroversielle Jacob Zuma blir landets president. Spenningen er knyttet til om en mer livskraftig og betydelig opposisjon vil kunne hindre at ANC beholder 2/3 flertall og fortsatt vil kunne endre grunnloven dersom de ønsker det.

Les mer her:

• BBC
• Yahoo News

De viktigste partiene er (selv om 26 partier stiller lister nasjonalt, er det kun få partier som ventes å få vesentlig oppslutning):

• African National Congress (ANC): Dette er Nelson Mandelas parti og partiet som får æren for å ha gitt flertallet av landets innbyggere frihet og gjort slutt på det rasistiske apartheidregimet. Deres kandidat Jacob Zuma (66) blir etter alle solemerker landets neste president, selv om de kanskje ikke får rundt 70 % oppslutning som sist.
• Cope (Congress of the People): Parti som ble dannet i desember 08 av utbrytere fra ANC. Samler særlig støtte fra middelklassen, velgere som er frustrert over eksempler på korrupsjon i ANC og velgere som vil unngå at den tidligere voldtektsanklagede Zuma blir president. Partiets presidentkandidat er den tidligere presten og anti-apartheid aktivisten Mvume Dandala. Han skal på valgdagen ha sagt følgende til Reuters: «Vi er en baby, men vi er en baby med tenner…». Partiet ventes å få ca 15 % av stemmene.
• The Democratic Alliance: Partiet fikk 12% oppslutning i 2004. Det ledes av anti-apartheid aktivisten Helen Zille, som er hvit men også snakker Xhosa flytende. Partiet står fortsatt sterkest blant hvite og såkalte fargede.
• The Inkatha Freedom Party: Dette partiet har sin base blant zuluer i Kwazulu-Natal provinsen og ledes av den fargerike Mangosuthu Buthelezi. Fikk 7 % av stemmene i 2004.
• United Democratic Movement: Også dannet av utbrytere fra ANC. Fikk 2% av stemmene i 2004.
• The Independent Democrats: Ledes av Patricia de Lille. Fikk under 2 % i 2004.

 Noen sentrale temaer i valgkampen:

• Jacob Zumas person og egnethet til rollen som president.
• Boligmangel (fortsatt bor 1 million mennesker i skur)
• Arbeidsledighet (25% av den voksne befolkning er uten arbeid)
• Korrupsjon
• Voldelig kriminalitet (CNN Mobile refererer politiet i Sør-Afrika som sier at i fjor ble nesten 50 mennesker drept – hver dag)

Andre fakta om valget (kilde: dagens Aftenposten o.a.):

• 23 millioner (av 50 millioner innbyggere) registrerte velgere
• Totalt 40 partier stiller til valg – 26 partier stiller lister i hele landet
• 9130 kandidater
• Parlamentet velger ny president 6. mai. Det blir etter all sannsynlighet ANC-kandidaten Jacob Zuma. 
• På valgdagen meldes det om stort fremmøte og at man risikerer å gå tom for stemmesedler i enkelte valglokaler.

 

Reisetips: Skulle du få lyst å besøke Sør-Afrika etter valget, finner du noen Cape Town-tips her.

Cape Town – tips

Cape Town er garantert en av verdens vakreste byer. Cape Point og Table Mountain er obligatoriske steder å få med seg. Her følger noen andre anbefalinger:

Nydelig hotell: http://www.winchester.co.za/ Winchester Mansions hotell er elegant og behagelig uten å være snobbete. Hotellet ligger glimrende til med nydelig utsikt ved Sea Point. Gå ikke glipp av den tradisjonsrike «Sunday Jazz Brunch».

Shopping og restauranter: Victoria & Albert Waterfront er Cape Towns svar på Aker Brygge. Minst like bra!

Restaurant og Bar i Long Street: Mama Africa Bar & Restaurant – afrikansk stemning, mat og dans på sitt beste.

Vinsmaking: Da er det Stellenbosch som gjelder.

Restauranten  Blues i Camps Bay har fantastisk beliggenhet og utrolig god mat. Er du i Cape Town, er et besøk til Camps Bay et must: nydelig strand, fantastiske funkishus og gode restauranter.

God tur!

Demokrati i Afrika: Look to Ghana!

”There is no hope for Africa!”

De av oss som har reist mye i Afrika har dessverre ofte hørt dette utsagnet. Derfor var det desto mer oppmuntrende å lese en artikkel i norsk presse nylig der det grundig ble dokumentert at det medieskapte bildet av Afrika som dominert av krig, sult og elendighet er feil. Antallet kriger i Afrika er kraftig redusert de siste 10 årene. Mange afrikanere er også løftet ut av fattigdom.

Samtidig er det fortsatt langt frem til at kontinentet domineres av frihet og fungerende demokratier. Da er det jeg sier: Look to Ghana!

Nylig gjennomførte landet i Vest-Afrika det både uavhengige valgobservatører og internasjonal presse beskriver som et fritt og rettferdig valg. Som en konsekvens at dette er det nå, som i år 2000, innsatt en ny, demokratisk valgt president. Det ghanesiske folk kan være stolte over å bli trukket frem som et demokratisk eksempel til etterfølgelse for hele Afrika.

Som medlem av Høyres demokrati-team var jeg i Ghana under første valgomgang i desember. Selv om vi fra Høyre nok håpet at kandidaten til våre venner i New Patriotic Party, Nana Akufo-Addo, skulle bli landets nye president, gratulerer vi Prof. Atta Mills med valget som Ghanas nye president . Og vi gratulerer Ghana med demokratiet. Måtte det leve veldig lenge!

Les mer om Høyres demokratiarbeide her:

http://www.hoyre.no/temaer/internasjonalt_arbeid

Andre blogger om demokrati

Erik Solheim omtaler Ghana som en oljesuksess og tror Norge kan spille en rolle i landets utvikling.