Høyre garanterer – men ikke hva som helst

Høyre har, etter min mening helt ufortjent, blitt beskyldt for å være uklare i regjeringsspørsmålet. Den usikkerheten som ligger i at det ikke er mulig å si hvilken ikke-sosialistisk regjering som kan etableres skyldes ikke Høyre men at velgerne først må avgjøre styrkeforholdet mellom partiene.

Holdningen i KrF og Frp skaper også usikkerhet. Verken Dagfinn Høybråten eller Siv Jensen vil gi velgerne en garanti for at et ikke-sosialistisk flertall skal gi en ny regjering. Stemmer du på Dagfinn eller Siv kan fasiten  allikevel bli Jens Stoltenberg. Vi vet hvor vi har Lars Sponheim. Han har lenge sagt «Heller Jens enn Jensen». Det bør derfor ikke være noen stor fare for at borgerlige velgere igjen stemmer taktisk på Venstre. I Høyre er vi tydelige. Vi vil ikke stille oss i veien for noen regjeringskonstellasjon som kan fjerne de rødgrønne.

Kjetil B. Alstadheim i Dagens Næringsliv beskrev dette presist i sin kommentar 17. juni d.å.

– Det er faktisk bare ett parti på ikke-sosialistisk side som har lovet at partiet uansett vil bidra til at et ikke-sosialistisk flertall skal gi en ikke-sosialistisk regjering – og dermed en regjering som kan kutte i formueskatten. Det er Høyre.

Samtidig som Høyre til og med har sagt at partiet ikke vil stå i veien for en ren Frp-regjering, er det ingen tvil om at det kun er Høyre som er Høyre. Frp er ikke «litt mer Høyre» eller «tøffe-Høyre». Frp står noen ganger til Høyre for Høyre, andre ganger til venstre. Dette er jo kjennetegnet på et populistisk parti. Tidligere kunne man si: «Ingen vet hvor Hagen hopper». Fortsatt kan det være vanskelig å vite hvor man har Frp. Og, i flere av saker og verdispørsmål hvor vi vet hvor vi har dem, står de meget langt fra Høyre: I bruk av offentlige midler, Høyres vektlegging av mangfold og toleranse, kulturpolitikken, synet på EU, klimapolitikken. I alle disse sakene er det viktig å velge riktig parti. Det er kun ved å stemme Høyre at du får mer Høyrepolitikk. Høyres nestleder Jan Tore Sanner har i dagens Aftenposten en utmerket kronikk der han avklarer grenseoppgangen til Frp. Ikke for å «ta avstand» fra Frp. Ikke for å si at det ikke er mulig å samarbeide med dem. Men, for å minne om at «bare Høyre er Høyre».

Det er også på denne bakgrunn at Erna Solberg har sagt at selv om Høyre ikke vil blokkere for en ren Frp-regjering, er det en slik regjerings politikk som vil avgjøre hvor lenge den evt. blir sittende.

Sannsynligheten for en ny regjering øker når Høyre får større oppslutning. I dagens VG får Høyre ca 15%. Det er bedre enn flere andre målinger i det siste, men fortsatt trenger Høyre flere venner og velgere. Håper du er en av dem.

Reklame

Gullsmed: Kristin Halvorsen tramper på småbedrifter

Rikinger i småbedrifter?

Det er gullsmed og småbedriftseier Thomas Heyerdahl som sier dette i et innlegg i Dagbladet 2. august 2009. I sitt innlegg er han oppgitt over at eiere av småbedrifter blir hengt ut av finansministeren som grådige og lite solidariske.

Bakgrunnen for denne kraftsalven er at Heyerdahl mener at fru Halvorsen, i sitt korstog for å «ta milliardærene»,  også tramper på og stigmatiserer mange norske småbedrifter. Han mener at hun med sin retorikk også skaper et vrengebilde av virkeligheten for norske småbedrifter.

Heyerdahl mener at formueskatten må døpes om. Han påpeker at mens navnet antyder at den rammer de virkelig rike, er det en skatt som rammer over 360.000 nordmenn som har sine verdier i egne bedrifter. I disse bedriftene skapes det viktige arbeidsplasser. Gullsmed Heyerdahl mener at det verste med formueskatten er at den må betales uavhengig av  inntjening og overskudd.

Gullsmeden er ikke uvillig til å betale skatt, men i sitt innlegg tar han til orde for et smartere skatteregime. Han mener at det er overskudd som må beskattes og at utbytteskatt er akseptabelt dersom formueskatten fjernes samtidig.

Personlig har jeg finansminsteren  mistenkt for å ha god kjennskap til hvem formueskatten faktisk rammer – pensjonister med sårt oppsparte midler og arbeidsplassene i tusenvis små- og mellomstore bedrifter. Dette velger hun å tie om. «Skoledebatt-retorikken» om rikinger og «de som har mest fra før» passer nok SV bedre når valg skal vinnes. Jeg skulle ønske at Jens Stoltenberg var mer redelig, men det er kanskje å håpe for mye..?

Stoltenbergs brutte løfter

Janus-ansikt

22. juni 2009 dokumenterer VG at Regjeringen har brutt 88 av sine Soria Moria-løfter. Soria Moria forblir eventyr… 

VG Nett omtaler saken her. Det dokumenteres med andre ord nå, det mange har hevdet lenge, at de rødgrønne partiene kom til makten gjennom å love «gull og grønne skoger». Mange av løftene måtte de vite at de ikke ville klare å holde: De lovet på vegne av kommunene at alle bassengene skulle fylles med vann. Fattigdommen skulle avskaffes. Intet mindre! Derfor er det lenge siden flere i pressen omtalte regjeringen Stoltenberg som «løftebruddregjeringen». Denne regjeringen kom til makten på falske premisser. Den fortjener ikke gjenvalg.

Dette står i grell kontrast til hva Adresseavisen 18. juni 2005 kunne slå fast om sentrum-Høyre-regjeringens mål-oppfyllelse av Sem-erklæringen: ”Regjeringens løfter nedfelt i Sem-erklæringen er i meget stor grad innfridd.» 

Følg Erna Solbergs blogg her.

Hvorfor stemme Høyre? Klikk her.

 

Arne Hjeltnes støtter Høyre

Dagens Næringsliv omtalte nylig en kronerulling til inntekt for Frp. Store og små kapitalister ble oppfordret til å bidra med 10.000 kroner til Frps valgkamp.

Arne Hjeltnes var en av mottakerne av e-posten. Hans reakjson på e-posten var å i stedet minne om Høyres avgjørende rolle dersom man ønsker en ny regjering i Norge. Han anbefalte å gi bidrag til Høyre. Du kan lese hele hans argumentasjon på Høyres hjemmesider.

Borgerlige partier er avhengige av gaver fra enkeltpersoner for å kompensere noe av den fordelen de rødgrønne har gjennom millionbidragene fra LO og resten av fagbevegelsen.

Gi 100 kroner til Høyre i dag!

I valgkampen for 4 år siden brukte LO 40 millioner på å sikre de rødgrønne valgseier. Det blir helt sikkert ikke mindre i år, og torpedoen Jens Stoltenberg er godt i gang med innsamlingsarbeidet hos sponsorene i fagbevegelsen.

Høyre er avhengig av enkeltmennesker, av deg og meg, for å finansiere sin valgkamp.

Ved å klikke på denne lenken kan du gi et bidrag i dag.

«Glem det, Siv»

28. mai leser vi i Dagsavisen, under overskriften «Glem det, Siv»,  at Frps drøm om regjeringsmakt kommer til å bli knust av Lars Sponheim og Dagfinn Høybråten.

Dette underbygger det jeg nylig skrev i denne bloggen om at dette valget sannsynligvis står mellom Jens Stoltenberg eller Erna Solberg, og ikke «Jens eller Jensen», slik mediene stadig forenkler situasjonen.

Til Dagsavisen sier Lars Sponheim følgende:

– Frp kommer ikke i regjering. De kan bare glemme det. Dette kommer til å ende med at det er de sjøl som må ta stilling. De må velge mellom oss eller Jens, sier han.

Dagsavisen forklarer at med «oss» mener Sponheim en regjering med Høyre, KrF og Venstre. 

Nå kan mye skje i en norsk valgkamp, og hva som er mulig å få til når valgresultatet er klart skal man være forsiktig å spå om, men det er fortsatt grunn til å minne om at det kun er Høyre som garanterer at ved et borgerlig flertall skal gi en borgerlig regjering.

Valget står mellom Jens og Erna

Denne bloggposten er skrevet sammen med Bjørn Ove Fjellandsbø, nettredaktør og informasjonsrådgiver. 

 

Erna Solberg på Høyres landsmøte 09

 

Det har stort sett vært borgerlig flertall på meningsmålingene gjennom hele siste stortingsperiode. Velgerne vil ha en borgerlig regjering. De vil neppe ha problemer med at det blir en borgerlig mindretallsregjering. Det viktigste er å få ny politisk kurs.

At Jens Stoltenberg er de rødgrønnes ubestridte statsministerkandidat er det ingen tvil om. På borgerlig side er Erna Solberg den mest sannsynlige statsministerkandidaten. Likevel mener enkelte politiske kommentatorer at årets valg står mellom Jens eller Jensen. Men basert på hvilken analyse?

Skal Siv Jensen kunne bli statsminister må FrP først komme i regjering. At de tar del i en bred ikke-sosialistisk regjering er usannsynlig etter at Venstre og KrF begge har fattet landsmøtevedtak mot å slippe FrP inn i regjeringskontorene.

Skulle Høyre og Frp få rent flertall kan Siv Jensen bli statsminister. Men det er ikke opplagt. Fordeling av posisjoner avgjøres i forhandlinger. Man trenger ikke gå langt tilbake i historien for å finne eksempel på at det største partiet ikke fikk statsministeren. Det vet man i Høyres Hus…

Én teoretisk mindretallsregjering er en ren FrP-regjering. Da blir Siv Jensen statsminister. Men hvem vil støtte en slik regjering? Venstre og KrF har sagt de heller vil støtte en Ap-mindretallsregjering, enn å være fødselshjelpere for en ren FrP-regjering.

Sannsynligheten er større for en ren Høyre-regjering. Høyre kan hente støtte fra både Venstre, KrF og FrP. En ren Høyre-regjering vil lede landet på en regjeringsplattform som de fire ikke-sosialistiske partier er enige om.

Et annet realistisk alternativ er en mindretallsregjering av KrF, Venstre og Høyre som har en regjeringsplattform som tar hensyn til FrP. Dette blir vanskelig å avvise for Siv Jensen, selv om FrP sier noe annet nå før valget. En slik regjering vil med størst sannsynlighet bli ledet av Erna Solberg.

Selv om endel håper på et rent Høyre/FrP-flertall må man innrømme at det ikke er sannsynlig. Nesten uten unntak har alle meningsmålinger de siste årene vist at partiene er langt unna å få de nødvendige 85 mandater i Stortinget. Man er altså avhengig av Venstre og KrF.

Det må understrekes at Høyre har alle dører åpne, og nekter å avvise noen konstellasjoner på borgerlig side. Som DN skrev på lederplass etter Høyres landsmøte: ”Høyre er det eneste partiet som uten forbehold lover at det vil skifte ut den rødgrønne regjeringen.”

Det mest sannsynlige utfallet av årets valg er at et borgerlig flertall munner ut i en borgerlig mindretallsregjering ledet av Erna Solberg. Årets valg står mellom Jens og Erna.

:::::

Her finner du noen relativt ferske klipp om borgerlig samarbeid:

• Siv Jensen: Jeg bør bli statsmininster 
• – Sentrum/Høyre må bli størst for å regjere 
• Erna Solberg dropper regjeringssamtaler 
• – Jeg skal bli statsminister 
• Høyre: Kan ikke akseptere Frps innvandringsforslag

Høyres valgkampbudskap

 

Foto: Thomas Moss

 

 

I Dagbladet kunne vi lese at Høyre og Erna Solberg startet sitt landsmøte med et bakteppe av dårlige meningsmålinger og intern uro, men at landsmøtet ble avsluttet med høy stemning, slik vi kjenner den fra amerikanske landsmøter. VG, som også har fulgt landsmøtet tett, sier på lederplass 11. mai at det er et samlet parti som nå forbereder seg til høstens valgkamp. DN skriver samme dag at Høyre er det eneste partiet som uten forbehold lover at det vil skifte ut den rødgrønne regjeringen.

Flere andre medier skriver også at det er et tydeligere og mer selvbevisst Høyre som nå møter velgerne og utfordrer Jens Stoltenbergs løftebruddregjering. Landsmøtet har bidratt til å tydeliggjøre for velgerne hvorfor de bør stemme Høyre 14. september.

Erna Solbergs landsmøtetale ser du her.

Høyres valgkampbudskap kan etter landsmøtet 2009 oppsummeres som følger:

Høyres mål for valgkampen 2009: Å gi landet en ny, borgerlig regjering med et sterkt Høyre.

Valgkampbudskap: I regjering vil Høyre arbeide for at Norge skal komme  styrket ut av den økonomiske krisen. De viktigste tiltakene er:

• Lavere skatt på arbeid og arbeidsplasser
• Mer kunnskap i skolen
• Bedre og tryggere veier

Samarbeidsbudskap:

• Høyre vil være garantisten for at et borgerlig flertall skal gi en borgerlig regjering. 
• Høyre blokkerer ikke for noen borgerlig regjering
• Det beste ville være om alle 4 partier kunne danne regjering sammen, men:
• Høyre kan gå i regjering med Frp
• Høyre kan gå i regjering med Venstre og KrF
• Høyre holder døren åpen for det alternativet som lar seg realisere når velgerne har bestemt.

Næringsministre uten erfaring

I følge Nettavisen har Stoltenberg gjort seg skyld i en magisk hat trick. Han har klart å utnevne 3 næringsministre på rad uten relevant utdannelse eller erfaring fra næringslivet.

Selv om det er mulig å hevde at både finansministeren og olje- og energiministeren er vel så viktige for næringslivets rammevilkår som næringsmininsteren, er det vel ikke slik at det er en fordel å ikke vite hva man snakker om?

Dermed ikke et vondt ord sagt om Odd Eriksen, Dag Terje Andersen eller Sylvia Brustad som personer eller politikere…

:::

Mer om Regjeringens medlemmer her. 

Les også: Støre får terningkast fem.

Jens og Gordon

Aftenposten hadde nylig en interessant artikkel om hvordan det britiske arbeiderpartiet og Gordon Brown har forlatt den moderate linjen, som var hovedforklaringen på «New Labour» sin suksess under Tony Blair. Moderat skattetrykk og en sunn økonomi som grunnlag for effektiv sosialpolitikk var bant hovedtesene til New Labour. Nå oppheves velgergarantien mot høyere skatter. Hva tenker Jens Stoltenberg her hjemme?

I følge artikkelen i Aftenposten stod det nylig «New labour – Hvil i fred» i Daily Telegraph. Det oppsiktsvekkende var, som Aftenposten skriver, at det var en av Tony Blair nærmeste rådgivere, Lance Price, som uttalte dødsdommen over det moderniserte Arbeiderpartiet. Nå er partiet tilbake med gammel klasseretorikk og ambisjoner om å «flå de rike» gjennom økt toppskatt.

Mens Arbeiderpartiet før og under Jens Stoltenbergs forrige regjering ble oppfattet som et mer moderne parti, som ville fornye både partiet og offentlig sektor, og begrense statens altoppslukende makt, ser vi nå et parti som er tilbake i en situasjon hvor de takker LO for makten og hvor de stadig blankpusser klasse-retorikken. Kapitalismen har skylda het det 1. mai, og Høyresiden beskyldes stadig for å ville gi «mer til de som har mest fra før», selv om realiteten under Samarbeidsregjeringen 2001-2005 var at næringslivet (og dermed arbeidsplassene) nøt godt av de største skattelettelsene.

Statens milliardoppkjøp i Statoil og Aker er andre eksempler på at Arbeiderpartiet siden 2000 har beveget seg lange steg mot venstre.

Fremover blir det interessant å se hva Jens vil gjøre med skattepolitikken. Skal skattene fortsatt ligge på 2004-nivå? Eller er det snart tid for å «ta en Gordon»?

:::

Mange Høyre-folk nikket nok anerkjennende da de tilbake i 1997 leste noen av hovedpunktene i «New Labours» program (kilder: Aftenposten fakta og Wikipedia):

•  Economy first! : Høy sysselsetting, fleksibelt arbeidsmarked og moderat skattetrykk er best for økonoimoen og dermed for velferden.
• «Ingen rettigheter uten forpliktelser»
• Det er viktigere å hjelpe de fattige enn «å ta de rike»
• Partiet la bort målet om «offentlig eierskap»
• Ny lov som sikret minstelønn
• New Labour holdt seg innenfor de konservatives budsjettrammer
• Reformer i helsevesenet og modernisert skolepolitikk
• «Tough on crime»
• Mer aktiv integrerings- og utenrikspolitikk