Hva bør ledere i frivillige organisasjoner tjene? Mindre enn i dag, mener amanuensis Ole Skalpe på BI, ifølge P4 og Dagbadet. Noen kan beskylde meg for å «be for min syke mor». Allikevel tar jeg sjansen på å si meg helt uenig med Skalpe.
Skalpe mener at noen ledere i humanitære organisasjoner som Røde Kors, Plan og SOS-barnebyer tjener alt for mye. Han etterlyser mer idealisme blant lederne og uttaler i tabloid stil at giverne kan bli demotivert av at «den første millionen går rett i lomma på lederne».
Bare så det er sagt: Det er bra med full åpenhet om de økonomiske forholdene i humanitære organisasjoner, inkludert hva sentrale ledere tjener. Dette må også kunne debatteres. Det fortjener både frivillige medarbeidere og givere. Seriøse innsamlingsorganisasjoner har åpenhet om sin økonomi og hvor mye som går til formålet.
Hva tjener så disse lederne Skalpe mener er grådige og lite idealistiske? P4 har funnet ut at topplederne i de største organisasjonene tjener fra ca. 750.000 kroner til nærmere 1 million. Dette er altså lønninger som er sammenlignbare med lederlønninger i Staten eller små- og mellomstore bedrifter. Som kjent tjener toppledere i norske, børsnoterte selskaper tildels svært mye mer.
Jeg mener at disse lederne har rimelige og fornuftige lønninger som det er lett å forsvare. Kanskje burde de tjent ennå mer. Dette er det flere gode grunner til:
- Den viktigste grunnen er kanskje nettopp hensynet til giverne. De største norske organisasjonene samler inn flere hundre millioner kroner hvert år. Lederne i disse organisasjonen har sammen med sine styrer hovedansvaret overfor giverne for at bidragene forvaltes på en best mulig måte og i henhold til givernes ønsker. Dette ansvaret krever profesjonelle og kompetente ledere med integritet.
- De store organisajonene har i tillegg flere hundre ansatte både hjemme og ute. Dette innebærer et stort ansvar og er en betydelig lederutfordring.
- Disse organisasjonene har viktige formål og løser oppgaver som er av vital betydning både nasjonalt for og verdenssamfunnet. Topplederne har det overordnede ansvaret for at organisasjonenes mål nås.
- Mange generalsekretærer er ansatt på åremål. De har heller ikke det samme stillingsvernet som andre ansatte. Denne reduserte jobbsikkerheten skal også kompenseres.
- Sist men ikke minst: Arbeidet som gjøres i disse humanitære organisasjonene er utrolig viktig, og helt klart vel så viktig som i andre organisasjoner og bedrifter. Kall det gjerne «verdens viktigste arbeid». Jeg mener at verdens viktigste arbeid fortjener verdens beste ledere. Da må også lønningene være tilnærmet markedsbaserte.
Når dette er sagt mener jeg selvfølgelig at ledere i humanitære organisasjoner må utvise moderasjon. Det er også naturlig at lederne viser sin idealisme gjennom den lønnen de forlanger. Organisasjoner finansiert av giveres bidrag og skattekroner må selvfølgelig forvalte sine midler deretter. Det gjør de også.
Seriøse norske innsamlingsorganisasjoner er medlemmer av den frivillige stiftelsen Innsamlingskontrollen. Et av kravene for å være medlem er at minst 65% av inntektene går til formålet. Dette er også et fornuftig krav som lederne har et hovedansvar for å etterleve.
Til slutt er det fristende å se på hva en amanuensis på BI tjener og diskutere om dette er rimelig, men den fristelsen klarer jeg nesten å holde meg helt unna. Men, man kan jo si at det må være forsmedelig for studenter når de første tusenlappene fra et knapt studielån går til godt gasjerte forelesere.
Øysteins Blogg 