Category Archives: Innsamling / Fundraising

Anbefalt bok: Philanthrocapitalism

Jeg er er straks ferdig med denne boken av Matthew Bishop og Michael Green som jeg absolutt kan anbefale. Det er en interessant presentasjon av noen av vår tids største filantroper, hva som driver dem og hvordan deres måte å gi på forandrer verden.

«Filantrokapitalister» er ifølge boken rike entreprenører og næringslivsledere som har skapt seg formuer i vårt økonomiske system og som vil gi noe tilbake til samfunnet. De mener også at næringslivet kan «do well by doing good». Deres ambisjon er å skape nye løsninger på sosiale og samfunnsmessige utfordringer. De bruker sin næringslivskompetanse, risikovillighet og resultatorienteringer på nye områder.

Noen av de filantrokapitalistene vi møter gjennom boken er Bill og Melinda Gates, Warren Buffet, Jeff Skoll, Richard Branson, George Soros, Bono, Oprah Winfrey, Mo Ibrahim, Larry Page, John Doerr, Pierre Omidyar og mange flere.

Hvilken norsk milliardær vil gi bort halve formuen?

Det er nå 57 dollarmilliardærer som har lovet å gi bort minst halve formuen sin, enten mens de lever eller som en del av sitt testamente, iflg VG. Disse må også offentligjøre at de har slike planer.

Disse har respondert på The Giving Pledge, et initaitiv fra Melinda & Bill Gates og Warren Buffet.

Blant disse 57 dollarmilliardærene som  har gitt et slikt løfte, er det ingen nordmenn. Hvem blir den første? John Fredriksen? Stein Erik Hagen? Johan H. Andresen jr.? Eller kanskje Petter Stordalen?

Kapitals liste over Norges 400 rikeste viser at det er anslagsvis 15 dollarmilliardærer i Norge. Det blir spennende å se hvem som viser seg å være den største filantropen.

Norges beste sponsorobjekter

Tall for norsk mediestatistikk viste nylig at det norske sponsormarkedet er på ca 3,28 mrd kroner.

Nå har selskapet Sponsor Insight publisert en liste over Norges hotteste sponsorobjekter.

Sosiosponsing kommer!

Ikke uventet er det Norges fotballforbund som topper listen over de mest attraktive sponsorobjektene, og på de neste plassene følger de største fotballklubbene. Mer overraskende, men hyggelig for oss som jobber i humanitære organisasjoner, er det at sosiosponsing seiler opp som et spennende alternativ eller supplement i en portefølje. På listen over de 20 hotteste sponsorobjektene finner man nå både Norges Røde Kors, SOS-barnebyer og UNICEF.

Norge gir mest til UNICEF

Den norske stat gir årlig ca 45 dollar pr innbygger til FNs barnefond UNICEF – tilsammen over 200 millioner dollar. Ingen andre land gir så mye per innbygger. 

Også i sum er Norge en betydelig bidragsyter til UNICEF, totalt den nest største. Dette bidraget gis direkte over statsbudsjettet. I tillegg kommer bidrag samlet inn gjennom UNICEF Norge fra norske privatpersoner, organisasjoner og bedrifter. Dette gir i tillegg over 50 millioner kroner netto som overføres til UNICEF.

Bidraget fra den norske stat brukes i hovedsak til å gi barn, spesielt jenter, tilgang til grunnleggende utdanning samt å sikre at barn rammet av nød og katastrofer raskest mulig kommer tilbake til skolebenken. UNICEFs toppsjef Anthony Lake snakker i en kommentar om «Norway`s remarkable commitment to education..»

Sponsing – bortkastede penger?

Ifølge ferske tall fra Norsk Mediestatistikk var det norske sponsormarkedet i fjor på ca. 3,28 milliarder kroner. Direktør Kristian Fæste i selskapet Xtra personell mener at mange av disse pengene er bortkastet.

I dagens utgave av Finansavisen vises det til en undersøkelse Infact har gjort for Xtra personell. Undersøkelsen viser at 37% av de ansatte i bedrifter som sponser idrett eller kultur mener at sponsingen ikke har noen positiv effekt for de ansatte. Fæste tror dette skyldes lite bevisst og strategisk tilnærming fra mange bedrifter.

De ca 3,28 milliardene som brukes på sponsing årlig fordeler seg på følgende måte:

  • Idrett: 2,4 mrd
  • Kultur: 0,6 mrd
  • Sosiosponsing: 0,28 mrd

«Ja de penga», Navarsete

«… er til bekymring for fattig og for rik», heter det i en kjent sang.

Det kan nok statsråd og Senterpartileder Liv Signe Navarsete skrive under på i dag. En samlet opposisjon har gjennom kontroll- og konstitusjonskomiteen kommet med kraftig kritikk mot hennes håndtering av pengestøttesaken.

Saken handler om at Senterpartiet i 2009 mottok valgkampbidrag fra de offentlig eide selskapene Eidsiva Energi og Troms Kraft. Slik støtte er ulovlig. Det fremgår tydelig av Partiloven § 17, 3. ledd. Hun kritiseres også for å ikke ha håndtert mulig inhabilitet hos sentrale Senterparti-statsråder som følge av gavene på en ryddig måte.

På nettstedet partifinansiering.no kan man følge med på hvordan norske partier, både sentralt og lokalt finansieres.

Flere milliardærer i Tyrkia enn i Frankrike

Fra Topkapi-palasset i Istanbul, Tyrkia

At det bor flest milliardærer i USA overrasker ingen, men at det er flere superrike i Tyrkia enn i Frankrike er kanskje mer overraskende. Kanskje sier dette noe om at den økonomiske maktbalansen i verden er i endring?

Dette inntrykket forsterkes av at både Russland og Kina har flere milliardærer enn UK, Japan og Canada.

Følge liste fra Forbes i 2009 viser antall milliardærer pr. land og landets andel (%) av milliardærene på Forbes` oversikt:

  • USA: 355 (44,8%)
  • Tyskland: 54 (6,8%)
  • Russland: 32 (4,0%)
  • Kina: 28 (3,5%)
  • UK: 25 (3,1%)
  • India: 24 (3,0%)
  • Canada: 20 (2,5%)
  • Japan: 17 (2,1%)
  • Tyrkia: 13 (1,6%)
  • Frankrike: 10 (1,3%)

USA har flest milliardærer

Olaf Thommessen om bedriftenes samfunnsansvar

Olaf Thommessen sier i et intervju med Fundit, nyhetsbrevet til Norges Innsamlinsråd, at et nærmere samarbeid mellom bedrifter og organisasjoner kan bidra til store, positive samfunnsendringer.

Han mener at næringslivet må mobiliseres, ikke fordi de skal være greie, men «fordi det lønner seg for dem».

Her kan du lese hele intervjuet.

Jeg har tidligere blogget om noen bedrifter som tar ansvar.

Lønninger i frivillige organisasjoner

Hva bør ledere i frivillige organisasjoner tjene? Mindre enn i dag, mener amanuensis Ole Skalpe på BI, ifølge P4 og Dagbadet. Noen kan beskylde meg for å «be for min syke mor». Allikevel tar jeg sjansen på å si meg helt uenig med Skalpe.

Skalpe mener at noen ledere i humanitære organisasjoner som Røde Kors, Plan og SOS-barnebyer tjener alt for mye. Han etterlyser mer idealisme blant lederne og uttaler i tabloid stil at giverne kan bli demotivert av at «den første millionen går rett i lomma på lederne».

Bare så det er sagt: Det er bra med full åpenhet om de økonomiske forholdene i humanitære organisasjoner, inkludert hva sentrale ledere tjener. Dette må også kunne debatteres. Det fortjener både frivillige medarbeidere og givere. Seriøse innsamlingsorganisasjoner har åpenhet om sin økonomi og hvor mye som går til formålet.

Hva tjener så disse lederne Skalpe mener er grådige og lite idealistiske? P4 har funnet ut at topplederne i de største organisasjonene tjener fra ca. 750.000 kroner til nærmere 1 million. Dette er altså lønninger som er sammenlignbare med lederlønninger i Staten eller små- og mellomstore bedrifter. Som kjent tjener toppledere i norske, børsnoterte selskaper tildels svært mye mer.

Jeg mener at disse lederne har rimelige og fornuftige lønninger som det er lett å forsvare. Kanskje burde de tjent ennå mer. Dette er det flere gode grunner til:

  • Den viktigste grunnen er kanskje nettopp hensynet til giverne. De største norske organisasjonene samler inn flere hundre millioner kroner hvert år. Lederne i disse organisasjonen har sammen med sine styrer hovedansvaret overfor giverne for at bidragene forvaltes på en best mulig måte og i henhold til givernes ønsker. Dette ansvaret krever profesjonelle og kompetente ledere med integritet.
  • De store organisajonene har i tillegg flere hundre ansatte både hjemme og ute. Dette innebærer et stort ansvar og er en betydelig lederutfordring.
  • Disse organisasjonene har viktige formål og løser oppgaver som er av vital betydning både nasjonalt for og verdenssamfunnet. Topplederne har det overordnede ansvaret for at organisasjonenes mål nås.
  • Mange generalsekretærer er ansatt på åremål. De har heller ikke det samme stillingsvernet som andre ansatte. Denne reduserte jobbsikkerheten skal også kompenseres.
  • Sist men ikke minst: Arbeidet som gjøres i disse humanitære organisasjonene er utrolig viktig, og helt klart vel så viktig som i andre organisasjoner og bedrifter. Kall det gjerne «verdens viktigste arbeid». Jeg mener at verdens viktigste arbeid fortjener verdens beste ledere. Da må også lønningene være tilnærmet markedsbaserte.

Når dette er sagt mener jeg selvfølgelig at ledere i humanitære organisasjoner må utvise moderasjon. Det er også naturlig at lederne viser sin idealisme gjennom den lønnen de forlanger. Organisasjoner finansiert av giveres bidrag og skattekroner må selvfølgelig forvalte sine midler deretter. Det gjør de også.

Seriøse norske innsamlingsorganisasjoner er medlemmer av den frivillige stiftelsen Innsamlingskontrollen. Et av kravene for å være medlem er at minst 65% av inntektene går til formålet. Dette er også et fornuftig krav som lederne har et hovedansvar for å etterleve.

Til slutt er det fristende å se på hva en amanuensis på BI tjener og diskutere om dette er rimelig, men den fristelsen klarer jeg nesten å holde meg helt unna. Men, man kan jo si at det må være forsmedelig for studenter når de første tusenlappene fra et knapt studielån går til godt gasjerte forelesere.

Økt skattefradrag for gaver?

I dag var jeg på et interessant møte i en av nettverksgruppene til Frivillighet Norge. Et av spørsmålene jeg tar med meg fra møtet er om det årlige fradragsbeløpet for gaver til frivillige organisasjoner bør økes.

Etter dagens ordning kan skatteyterne få et inntektsfradrag på inntil kr. 12.000 p.a for gaver til frivillige organisasjoner. Ordningen gjelder både privatpersoner og bedrifter. Ifølge tall fra Frivillighet Norge er det nå ca 550.000 skatteytere som benytter seg av ordningen. Ca 3.000 av disse er bedrifter. Ordningen, som ble innført av den første Bondevik-regjeringen i 2000, har altså fått et betydelig omfang, og det er søkt fradrag for totale bidrag som beløper seg til nær 2 milliarder kroner. Det er ikke dermed bevist at ordningen gir store ekstrabidrag til frivillig sektor, men at den er et positivt insentiv kan det ikke være tvil om.

Frivillighet Norge har også gjort noen andre interessante funn knyttet til ordningen. Respons fra norske givere tyder på at:

– En utvidelse av ordningen til også å inkludere lokale lag og foreninger vil virke positivt på giverviljen. I dag er det i all hovedsak bidrag til landsdekkende organisasjoner som er med i ordningen.

– Økning av fradragsbeløpet vil kunne føre til økte årlige bidrag.

En annen refleksjon knyttet til tematikken er hvorfor det er samme fradragsbeløp som gjelder både for privatpersoner og bedrifter. Det er sannsynlig at et høyere fradragsbeløp for bedrifter også vil kunne virke som et positivt insentiv for økte gaver fra bedriftene.