Tag Archives: Skatt

Skatt, skatt og atter skatt

Uansett hva som er spørsmålet, har Ap bare ett svar: mer skatt!

Arbeiderpartiets partisekretær Raymond Johansen bekymrer seg i sommervarmen. Han er bekymret for hvordan eldrebølgen skal finansieres. Det er det grunn til, men som vanlig har Arbeiderpartiet bare ett svar og det er økte skatter. Johansen mener at skatten må økes når eldrebølgen rammer landet i 2017. Der andre partier mener at det også må gå an å se på hvordan det offentlige kan effektiviseres, tenker Ap kun på mere penger. Det er derfor paradoksalt at selv om denne regjeringen bruker mer penger enn noen annen regjering, har for eksempel helsekøene økt kraftig under de rødgrønne. Skattelette er ikke alltid svaret.

Høyre nestleder Jan Tore Sanner synes i følge E24 at det er greit at katten endelig er ute av sekken. Sanner mener at skatteøkning ikke er svaret. «Økt skatt gjør det vanskelig å skape jobber og investere i økt verdiskaping.», sier Sanner til nettstedet.

Leder i Unge Høyre minner i en kommentar om at det ikke bare er staten som skaper velferd. Det er også velferd når mer av inntekten blir igjen i familien og disponeres der.

Økt skattefradrag for gaver?

I dag var jeg på et interessant møte i en av nettverksgruppene til Frivillighet Norge. Et av spørsmålene jeg tar med meg fra møtet er om det årlige fradragsbeløpet for gaver til frivillige organisasjoner bør økes.

Etter dagens ordning kan skatteyterne få et inntektsfradrag på inntil kr. 12.000 p.a for gaver til frivillige organisasjoner. Ordningen gjelder både privatpersoner og bedrifter. Ifølge tall fra Frivillighet Norge er det nå ca 550.000 skatteytere som benytter seg av ordningen. Ca 3.000 av disse er bedrifter. Ordningen, som ble innført av den første Bondevik-regjeringen i 2000, har altså fått et betydelig omfang, og det er søkt fradrag for totale bidrag som beløper seg til nær 2 milliarder kroner. Det er ikke dermed bevist at ordningen gir store ekstrabidrag til frivillig sektor, men at den er et positivt insentiv kan det ikke være tvil om.

Frivillighet Norge har også gjort noen andre interessante funn knyttet til ordningen. Respons fra norske givere tyder på at:

– En utvidelse av ordningen til også å inkludere lokale lag og foreninger vil virke positivt på giverviljen. I dag er det i all hovedsak bidrag til landsdekkende organisasjoner som er med i ordningen.

– Økning av fradragsbeløpet vil kunne føre til økte årlige bidrag.

En annen refleksjon knyttet til tematikken er hvorfor det er samme fradragsbeløp som gjelder både for privatpersoner og bedrifter. Det er sannsynlig at et høyere fradragsbeløp for bedrifter også vil kunne virke som et positivt insentiv for økte gaver fra bedriftene.

Rødgrønt pengerot

De rødgrønne er flinke til å love det som må loves for å vinne valg. Når det derimot gjelder den daglige økonomistyringen i noen av Norges største byer, som Tromsø og Trondheim, står det dårligere til. Etter den søte kløe kommer den sure svie. Uforsvarlige låneopptak for å finansiere hodeløse valgløfter skal nå håndteres. Det får innbyggerne i disse byene merke. Selv om Høyrestyrte Oslo har øket låneopptaket de siste årene, har Tromsø nå ca 3 ganger så mye gjeld pr innbygger som hovedstaden.

Nå kommer den tøffe ryddejobben i disse byene. I følge oppslag i Dagbladet har lokalpolitikerne i Tromsø den siste tiden sittet i endeløse møter for å finne en vei ut av uføret. Store økninger i eiendomsskatten er neppe nok… Også i Rita Otterviks Trondheim står det dårlig til. Det kuttes massivt i planlagte prosjekter og velferdstilbud. Det er ikke uten grunn hun kalles «Rita på krita».

Det er heller ingen utsikter til at den nye finansministeren vil plukke opp regningen. Han varsler strammere tider i kongeriket.

Nå er det bare å håpe at rødgrønne politikere i disse byene får som fortjent, og at velgerne sørger for skifte i 2011.

Eiendomsskatt? Ring 800 200 90

Huseiernes Landsforbund mener at eiendomsskatten er dypt urimelig og at den treffer usosialt.

Ved å ringe 800 200 90 kan du høre Adm.dir Peter Batta utdype sine synspunkter. Det er gratis å ringe.

PS: I Høyres program står det at Høyre er mot eiendomsskatt og arbeider for at den ikke skal innføres i kommunene. I kommuner som har eiendomsskatt, vil Høyre arbeide for at den trappes ned og avvikles.

Høyre garanterer – men ikke hva som helst

Høyre har, etter min mening helt ufortjent, blitt beskyldt for å være uklare i regjeringsspørsmålet. Den usikkerheten som ligger i at det ikke er mulig å si hvilken ikke-sosialistisk regjering som kan etableres skyldes ikke Høyre men at velgerne først må avgjøre styrkeforholdet mellom partiene.

Holdningen i KrF og Frp skaper også usikkerhet. Verken Dagfinn Høybråten eller Siv Jensen vil gi velgerne en garanti for at et ikke-sosialistisk flertall skal gi en ny regjering. Stemmer du på Dagfinn eller Siv kan fasiten  allikevel bli Jens Stoltenberg. Vi vet hvor vi har Lars Sponheim. Han har lenge sagt «Heller Jens enn Jensen». Det bør derfor ikke være noen stor fare for at borgerlige velgere igjen stemmer taktisk på Venstre. I Høyre er vi tydelige. Vi vil ikke stille oss i veien for noen regjeringskonstellasjon som kan fjerne de rødgrønne.

Kjetil B. Alstadheim i Dagens Næringsliv beskrev dette presist i sin kommentar 17. juni d.å.

Det er faktisk bare ett parti på ikke-sosialistisk side som har lovet at partiet uansett vil bidra til at et ikke-sosialistisk flertall skal gi en ikke-sosialistisk regjering – og dermed en regjering som kan kutte i formueskatten. Det er Høyre.

Samtidig som Høyre til og med har sagt at partiet ikke vil stå i veien for en ren Frp-regjering, er det ingen tvil om at det kun er Høyre som er Høyre. Frp er ikke «litt mer Høyre» eller «tøffe-Høyre». Frp står noen ganger til Høyre for Høyre, andre ganger til venstre. Dette er jo kjennetegnet på et populistisk parti. Tidligere kunne man si: «Ingen vet hvor Hagen hopper». Fortsatt kan det være vanskelig å vite hvor man har Frp. Og, i flere av saker og verdispørsmål hvor vi vet hvor vi har dem, står de meget langt fra Høyre: I bruk av offentlige midler, Høyres vektlegging av mangfold og toleranse, kulturpolitikken, synet på EU, klimapolitikken. I alle disse sakene er det viktig å velge riktig parti. Det er kun ved å stemme Høyre at du får mer Høyrepolitikk. Høyres nestleder Jan Tore Sanner har i dagens Aftenposten en utmerket kronikk der han avklarer grenseoppgangen til Frp. Ikke for å «ta avstand» fra Frp. Ikke for å si at det ikke er mulig å samarbeide med dem. Men, for å minne om at «bare Høyre er Høyre».

Det er også på denne bakgrunn at Erna Solberg har sagt at selv om Høyre ikke vil blokkere for en ren Frp-regjering, er det en slik regjerings politikk som vil avgjøre hvor lenge den evt. blir sittende.

Sannsynligheten for en ny regjering øker når Høyre får større oppslutning. I dagens VG får Høyre ca 15%. Det er bedre enn flere andre målinger i det siste, men fortsatt trenger Høyre flere venner og velgere. Håper du er en av dem.

Gullsmed: Kristin Halvorsen tramper på småbedrifter

Rikinger i småbedrifter?

Rikinger i småbedrifter?

Det er gullsmed og småbedriftseier Thomas Heyerdahl som sier dette i et innlegg i Dagbladet 2. august 2009. I sitt innlegg er han oppgitt over at eiere av småbedrifter blir hengt ut av finansministeren som grådige og lite solidariske.

Bakgrunnen for denne kraftsalven er at Heyerdahl mener at fru Halvorsen, i sitt korstog for å «ta milliardærene»,  også tramper på og stigmatiserer mange norske småbedrifter. Han mener at hun med sin retorikk også skaper et vrengebilde av virkeligheten for norske småbedrifter.

Heyerdahl mener at formueskatten må døpes om. Han påpeker at mens navnet antyder at den rammer de virkelig rike, er det en skatt som rammer over 360.000 nordmenn som har sine verdier i egne bedrifter. I disse bedriftene skapes det viktige arbeidsplasser. Gullsmed Heyerdahl mener at det verste med formueskatten er at den må betales uavhengig av  inntjening og overskudd.

Gullsmeden er ikke uvillig til å betale skatt, men i sitt innlegg tar han til orde for et smartere skatteregime. Han mener at det er overskudd som må beskattes og at utbytteskatt er akseptabelt dersom formueskatten fjernes samtidig.

Personlig har jeg finansminsteren  mistenkt for å ha god kjennskap til hvem formueskatten faktisk rammer – pensjonister med sårt oppsparte midler og arbeidsplassene i tusenvis små- og mellomstore bedrifter. Dette velger hun å tie om. «Skoledebatt-retorikken» om rikinger og «de som har mest fra før» passer nok SV bedre når valg skal vinnes. Jeg skulle ønske at Jens Stoltenberg var mer redelig, men det er kanskje å håpe for mye..?

Høyre (ikke Frp) prioriterer næringslivet

Det er verdt å merke seg at i forbindelse med behandlingen av revidert budsjett er det Høyre  – og ikke Frp – som i praksis har prioritert det verdiskapende næringslivet.

Kort og konsis dokumentasjon på dette finner du hos Blue Lines.

Høyres valgkampbudskap

 

Foto: Thomas Moss

Foto: Thomas Moss

 

 

I Dagbladet kunne vi lese at Høyre og Erna Solberg startet sitt landsmøte med et bakteppe av dårlige meningsmålinger og intern uro, men at landsmøtet ble avsluttet med høy stemning, slik vi kjenner den fra amerikanske landsmøter. VG, som også har fulgt landsmøtet tett, sier på lederplass 11. mai at det er et samlet parti som nå forbereder seg til høstens valgkamp. DN skriver samme dag at Høyre er det eneste partiet som uten forbehold lover at det vil skifte ut den rødgrønne regjeringen.

Flere andre medier skriver også at det er et tydeligere og mer selvbevisst Høyre som nå møter velgerne og utfordrer Jens Stoltenbergs løftebruddregjering. Landsmøtet har bidratt til å tydeliggjøre for velgerne hvorfor de bør stemme Høyre 14. september.

Erna Solbergs landsmøtetale ser du her.

Høyres valgkampbudskap kan etter landsmøtet 2009 oppsummeres som følger:

Høyres mål for valgkampen 2009: Å gi landet en ny, borgerlig regjering med et sterkt Høyre.

Valgkampbudskap: I regjering vil Høyre arbeide for at Norge skal komme  styrket ut av den økonomiske krisen. De viktigste tiltakene er:

  • Lavere skatt på arbeid og arbeidsplasser
  • Mer kunnskap i skolen
  • Bedre og tryggere veier

Samarbeidsbudskap:

  • Høyre vil være garantisten for at et borgerlig flertall skal gi en borgerlig regjering. 
  • Høyre blokkerer ikke for noen borgerlig regjering
  • Det beste ville være om alle 4 partier kunne danne regjering sammen, men:
  • Høyre kan gå i regjering med Frp
  • Høyre kan gå i regjering med Venstre og KrF
  • Høyre holder døren åpen for det alternativet som lar seg realisere når velgerne har bestemt.

Jens og Gordon

Aftenposten hadde nylig en interessant artikkel om hvordan det britiske arbeiderpartiet og Gordon Brown har forlatt den moderate linjen, som var hovedforklaringen på «New Labour» sin suksess under Tony Blair. Moderat skattetrykk og en sunn økonomi som grunnlag for effektiv sosialpolitikk var bant hovedtesene til New Labour. Nå oppheves velgergarantien mot høyere skatter. Hva tenker Jens Stoltenberg her hjemme?

I følge artikkelen i Aftenposten stod det nylig «New labour – Hvil i fred» i Daily Telegraph. Det oppsiktsvekkende var, som Aftenposten skriver, at det var en av Tony Blair nærmeste rådgivere, Lance Price, som uttalte dødsdommen over det moderniserte Arbeiderpartiet. Nå er partiet tilbake med gammel klasseretorikk og ambisjoner om å «flå de rike» gjennom økt toppskatt.

Mens Arbeiderpartiet før og under Jens Stoltenbergs forrige regjering ble oppfattet som et mer moderne parti, som ville fornye både partiet og offentlig sektor, og begrense statens altoppslukende makt, ser vi nå et parti som er tilbake i en situasjon hvor de takker LO for makten og hvor de stadig blankpusser klasse-retorikken. Kapitalismen har skylda het det 1. mai, og Høyresiden beskyldes stadig for å ville gi «mer til de som har mest fra før», selv om realiteten under Samarbeidsregjeringen 2001-2005 var at næringslivet (og dermed arbeidsplassene) nøt godt av de største skattelettelsene.

Statens milliardoppkjøp i Statoil og Aker er andre eksempler på at Arbeiderpartiet siden 2000 har beveget seg lange steg mot venstre.

Fremover blir det interessant å se hva Jens vil gjøre med skattepolitikken. Skal skattene fortsatt ligge på 2004-nivå? Eller er det snart tid for å «ta en Gordon»?

:::

Mange Høyre-folk nikket nok anerkjennende da de tilbake i 1997 leste noen av hovedpunktene i «New Labours» program (kilder: Aftenposten fakta og Wikipedia):

  •  Economy first! : Høy sysselsetting, fleksibelt arbeidsmarked og moderat skattetrykk er best for økonoimoen og dermed for velferden.
  • «Ingen rettigheter uten forpliktelser»
  • Det er viktigere å hjelpe de fattige enn «å ta de rike»
  • Partiet la bort målet om «offentlig eierskap»
  • Ny lov som sikret minstelønn
  • New Labour holdt seg innenfor de konservatives budsjettrammer
  • Reformer i helsevesenet og modernisert skolepolitikk
  • «Tough on crime»
  • Mer aktiv integrerings- og utenrikspolitikk

Høyres krisetiltak

Det som startet som en krise i den internasjonale finanssektoren har for lengst gått over til å bli en gjennomgripende krise i næringslivet og økonomien som helhet. I hele den vestlige verden øker arbeidsledigheten med stor fart. Dette skjer også i Norge. Vi har passert 75 000 arbeidsledige og mange sier dette bare er begynnelsen.

var-04-064

Den rødgrønne regjeringen har fremmet flere krisepakker, men Høyre mener at man bare tar «halve verktøykassen i bruk» når man bare foreslår klassiske stimuleringstiltak i form av økt offentlig forbruk i byggesektoren o.l. Høyre mener at man også må stimulere næringslivet gjennom tiltak knyttet til skatter og avgifter.

I en fersk brosjyre fra Høyres Bedriftskanal, et forum for kontakt med små og mellomstore bedrifter, lister man opp følgende tiltak:

* gi bedriftene mulighet for å utsette innbetaling av skatt, moms eller arbeidsgiveravgift for å sikre likviditeten
* gjøre generasjonsskifte i familiebedrifter enklere ved å fjerne arveavgiften
* fjerne formueskatten som er en særskatt for norske bedrifter
* la bedriftene beholde overskuddet fra 2008 slik at skatten først skal betales når konjunkturene snur
* øke avskriningssatsen for maskiner
* gjøre det lettere å beholde viktige medarbeidere, og dermed trygge arbeidsplassene, ved å gjøre permitteringsreglene mer fleksible
* forenkle skjemaveldet
* sørge for tidenes satsing på vei og bane, og bygge flere og bedre veier på kortere tid
* styrke skole og utdanning for å sikre bedriftene kompetent arbeidskraft
* øke bevilgningene til bedriftsintern opplæring
* fjerne arbeidsgiveravgiften for lærlinger
* belønne bedrifter som satser på innovasjon og forskning blant annet ved å styrke SkatteFUNN-ordningen betydelig
* gi innbyggerne bedre tjenester ved å stanse diskrimineringen av private aktører som ønsker å delta i konkurransen