Det pågår en debatt om Oslo kommunes tilbud om akuttovernatting og hvem dette tilbudet skal omfatte. Aller først vil jeg slå fast at Oslo har et omfattende botilbud og tilbud om akuttovernatting til vanskeligstilte i byen vår. Dette tilbudet omfatter også tilreisende EØS-borgere og andre dersom den enkeltes liv og helse står i fare.
|
Definisjon av bostedsløshet (av Norsk Institutt for by- og regionforskning (NIBR)) ”… personer som ikke disponerer egen eid eller leid bolig, men som er henvist til tilfeldige eller midlertidige botilbud, oppholder seg midlertidig hos nær slektning, venner eller kjente, personer som befinner seg under kriminalomsorgen eller i institusjon og skal løslates eller utskrives innen to måneder og ikke har bolig. Som bostedsløs regnes også personer uten ordnet oppholdssted kommende natt. ” |
Det berører oss alle å se mennesker som sliter med utfordringer som følge av fattigdom, rusavhengighet eller dårlig psykisk helse. Flere ber byrådet sikre at kommunen til enhver tid har tilstrekkelig med midlertidige overnattingsplasser, slik at ingen bostedsløse må henvises til å sove ute. Da er det viktig å ha klart for seg hva som er utfordringen, hvem som er de ulike målgruppene for et overnattingstilbud og hvilke tiltak som allerede er på plass.
I debatten blir begreper som bostedsløs (se faktaboks) og uteboende ofte blandet sammen. Det er viktig å skille mellom disse. Etter den brede definisjonen var ca 1300 personer bostedsløse i Oslo i 2012. Ofte blandes dette tallet sammen med antall personer som bor ute. Det er egnet til å forvirre, men det er ikke slik at 1300 personer ikke har et sted å sove i Oslo.
Det er vanskelig å tallfeste antall personer som sover ute i Oslo, men vi har flere ganger gjennom våre tjenester og sammen med ideelle organisasjoner innhentet informasjon som gir en indikasjon på omfanget. Den siste undersøkelsen viste at kun 15 personer bodde ute og stod uten botilbud eller bositasjonen var ukjent. Hva som er årsaken til at enkelte velger å sove ute varierer, men fra byrådets side fortsetter vi arbeidet med å hjelpe flere til varige løsninger i egen bolig.
Debatten om akuttovernatting omfatter flere grupper som har ulike rettigheter og plikter i henhold til norsk og internasjonal lov, og EØS-avtalen. Det er derfor viktig å få en oversikt over de ulike gruppene.
Rusavhengige og personer med dobbeltdiagnose som er Oslotilhørende
Dette er mennesker som allerede har rettigheter etter lov om offentlige tjenester i NAV, og er etter min menig godt ivaretatt. Oslo kommune har et omfattende tjenestetilbud til denne gruppen, og det ytes tjenester etter individuelle og konkrete vurderinger. Vi driver eller kjøper en rekke akuttovernattingstilbud. Det er ikke begrenset med plass, og ekstra plasser opprettes etter behov.
Tilhørighet til andre byer og kommuner
Det er mange fra resten av landet som oppholder seg i Oslo i kortere og lengre perioder. En del oppsøker de åpne rusmiljøene i Oslo. Det er viktig å hjelpe rusavhengige tilbake til sin hjemkommune, da muligheten for positive rehabiliteringsprosesser ofte er langt bedre hvis hjelpen gis i personens nærmiljø. Dette er derfor et viktig tiltak i Handlingsplanen for sentrumsarbeidet som har som mål å oppløse de åpne rusmiljøene. Utenbystilhørende får hjelp til akuttovernatting ved behov og eventuell hjemreise med oppfølging.
EØS-borgere
Mange EØS-borgere har lovlig opphold og fast bopel i Oslo, og disse personene får de samme tjenestene som norske borgere. For andre EØS-borgere sier regelverket at disse etter utlendingslovens § 111 kan oppholde seg i Norge i tre måneder på bakgrunn av EØS-avtalen, eller seks måneder hvis man er arbeidssøkende. Forutsetningen for fri ferdsel i Europa er at vedkommende i denne perioden er selvhjulpen. En rekke av EØS-borgerne som oppholder seg i Oslo klarer ikke å oppfylle sin plikt til selvforsørgelse og er avhengige av hjelp for å klare seg over tid. EØS-avtalen har som premiss at man da har en plikt til å reise tilbake til hjemlandet. Vi ser at mange velger allikevel å bli i Oslo.
Tredjelandsborgere
Det er en rekke tredjelandsborgere som oppholder seg i Oslo, for eksempel en person fra Nigeria som har lovlig opphold i Italia, men fortsatt er nigeriansk statsborger. Disse personene regnes ikke som EØS-borgere, og har derfor ikke de samme rettighetene til fri ferdsel i Europa.
Asylsøkere og personer med endelig avslag på asylsøknad
Det er mange av disse som oppholder seg i Oslo. Alle har allerede en rett til et sted å bo. Dette er statlig innkvartering, som mottak, transittmottak eller ventemottak.
Oslo kommune gir et tilbud til de som har rett og behov for bistand. Alle våre ansatte i tjenesteapparatet, så vel som Byrådet, er opptatt av at alles rettigheter skal ivaretas og at det humanitære perspektivet er viktig å ha med seg. Samtidig kan vi ikke underslå at med rettigheter følger det også plikter. Å åpne for at alle skal få et overnattingstilbud uavhengig av bakgrunn og rettigheter, vil bidra til å reversere sentrumsarbeidet hvor målet er å oppløse de åpne rusmiljøene, og hvor vi er opptatt av å hjelpe personer hjem til sin kommune. Samtidig vil det inkludere alle EØS-borgere, studenter, tredjelandsborgere og alle som oppholder seg ulovlig i landet. Det medfører at asylinstituttet blir undergravet og det setter EØS-avtalen til side. Dette er grunnen til at byrådet ikke ønsker å åpne opp for et allment overnattingstilbud uten individuell behandling.
Samtidig er det humanitære aspektet viktig og vi har en plikt til å ivareta liv og helse. Oslo, som første kommune i landet, etablerte et akutt overnattingstilbud ved streng kulde. Dette for å ivareta liv og helse for personer uten opparbeidede rettigheter i Norge. De siste årene har Oslo kommune samarbeidet med Frelsesarmeen om drift av et slikt akutt overnattingstilbud.
Også tilreisende EØS-borgere kan henvende seg til sosialtjenesten i bydelene, eller på Legevakten kveldstid, og har krav på å få vurdert vedtak om akutt nødovernatting. Det gjøres da en individuell vurdering av den enkeltes situasjon og helsetilstand. Man kan altså få vedtak om akuttovernatting på helsemessig grunnlag, selv på mildere dager der Frelsesarmeens tilbud ikke er åpent, da det ikke finnes en objektiv og generell regel for når den enkelte av hensyn til sin helse trenger å få hjelp. Det er alltid rom i herberget for de som har et behov for akutt hjelp.
Øysteins Blogg 