Krevende å være gründer

Norge trenger flere gründere med energi, pågangsmot og risikovillighet. Både i politikken og i pressen er det mest oppmerksomhet om de store bedriftene, men de fleste norske arbeidstakere jobber i små og mellomstore bedrifter. Mange av disse arbeidsplassene er i oppstartsbedrifter, og mange har selv tatt sjansen. En undersøkelse fra Sverige minner oss om at det er krevende å starte ny virksomhet.

Sveriges Radio omtalte i dag en fersk undersøkelse fra organisasjonen Företagerna som viser at i Sverige tar det i gjennomsnitt 8 år før et oppstartsbedrift tjener like mye penger som snittet av øvrige bedrifter. Undersøkelsen fra Företagerna, en organisasjon for gründervirksomheter, refererer også til tall som viser at 1 av 3 nystartede bedrifter ikke opplever 3-årsdagen.

NHO i Norge er også opptatt av rammebetingelsene for mindre bedrifter.

Reklame

Skatt på arbeidsplasser

Formuesskatt = skatt på arbeidsplasser

Høyre vil at det skal lønne seg å skape arbeidsplasser i Norge. Dette understreket Høyres leder sa hun la frem utkastet til Høyreprogram for kommende periode.

Det er vanskelig å skape lønnsomhet i norske bedrifter. Dette skyldes ikke bare tøff konkurranse eller svingninger i økonomien, noe som er naturlig, men også at vi har en regjering som straffer norske bedriftseiere. Der andre land ville belønne de som forsøker å skape noe, kan man få inntrykk av at den rødgrønne regjeringen vil at det skal være så vanskelig som mulig å drive næring i Norge.

Høyre vil ha en ny politkk som igjen kan gi optimisme i næringslivet. Et at de viktigste tiltakene vil være å fjerne den særnorske skatten på arbeidsplasser, eller formuesskatten som den  også kalles. Formuesskatt er et villedende ord. I hovedsak dreier det seg om å ta ut arbeidskapital fra bedriftene. Dette er midler som, dersom de ble i bedriften, heller ville bidra til å skape tryggere arbeidsplasser. I tillegg til å fjerne formuesskatten vil Høyre blant annet:

• fjerne arveavgiften
• kutte bedriftenes kostander som følge av skjemaveldet
• ha en årlig melding om status i fornklingsarbeidet
• oppheve revisjonsplikten for små aksjeselskaper
• gjøre det mer lønnsomt å investere i miljøteknologi og nye maskiner gjennom gunstigere avskrivningssatser.

NHO krever i sitt næringspolitiske program for inneværende stortingsperiode også at formuesskatten må fjernes. De sier: «Formuesskatten må fjernes. Det må ikke innføres utbytteskatt for personer før formuesskatt på aksjer og arbeidende kapital har falt bort.» Du kan lese mer om  NHOs syn på skattepolitikk her.

Høyre er nøkkelen

Bedriftsledere i Oslo og Akershus foretrekker en H-Frp-regjering etter valget i september. Det fremgår av en undersøkelse gjennomført av NHO i Oslo og Akershus og omtalt i Dagens Næringsliv.

Undersøkelsen viser også at mange kunne tenke seg en ren Høyre-regjering, mens Carl I. Hagen og Siv Jensen får liten oppslutning om en ren Frp-regjering. Selv om alle slike målinger nok skal tas med en solid klype salt, motiverer den noen refleksjoner:

1. Høyre står fortsatt meget sterkt i næringslivet, tross enkelte uttalelser fra personer i næringslivet og tross at Høyre for tiden ikke får mer enn ca 15% oppslutning på partimålinger. Mange har tiltro til Høyre, særlig når det gjelder gode rammebetingelser for næringslivet.

2. Høyres velgere, også i næringslivet, er nokså delt i synet på hvem Høyre bør samarbeide med: Frp eller sentrum. Mens flertallet av de spurte foretrekker H/Frp er det nesten like mange som heller vil ha H, V og KrF. Høyres dilemma i samarbeidsspørsmålet tydeliggjøres derfor også her, og strategien som innebærer at partiet nekter å lukke noen dører er godt fundert.

3. Næringslivet ønsker ikke en ren Frp-regjering. Av de spurte er det faktisk 3 ganger så mange som heller vil ha H, V og KrF. Dette kan tyde på en betydelig skepsis til deler av Fremskrittspartiet sin politikk, særlig på områdene økonomi og næring.

4. Mange ønsker en ren Høyre-regjering. Om det er uttrykk for drømmer eller realistiske vurderinger skal være usagt, men det er uansett et positivt signal til Høyre. På dagens oppslutningsnivå er dette ikke realistisk, men utfordringen må gå tilbake til Høyre-venner i næringslivet om å bidra til et større, sterkere og mer slagkraftig Høyre. Hvem vet hva som da kan være mulig?

Konklusjonen er klar: Høyre står sterkt i næringslivet , men et regjeringsskifte og en ny robust, borgerlig regjering krever et sterkere Høyre. Alle som mener 4 år med rødgrønt rot og allergi mot private aktører er nok, må derfor støtte Høyre.