Færre skifter parti

Aktivist i Markens gade, Kristiansand 2009

Etter hvert stortingsvalg gjør Institutt for samfunnsforskning, med Bernt Aardal i spissen, en grundig og meget interessant valganalyse. Nå foreligger analysen av stortingsvalget 2009.

Et av de interessante funnene er at færre velgere skiftet parti fra 2005 til 2009 enn fra 2001 til 2005. 39% av velgerne skiftet standpunkt frem til siste valg. I perioden før var det nesten halvpartene av velgerne – hele 47%. Dette betyr ifølge ISF at for første gang på 20 år brytes trenden med stadig større velgervandringer.

Undersøkelsen viser også at det var Ap og Høyre som hadde de mest lojale velgerne siste periode.

Ellers dokumenterer den samme undersøkelsen hvordan førstegangsvelgerne sviktet KrF totalt ved siste valg. Kun 1% av førstegangsvelgerne stemte KrF. Ikke akkurat et funn som gir fremtidshåp for et parti nær sperregrensen.

Reklame

Rødgrønt pengerot

De rødgrønne er flinke til å love det som må loves for å vinne valg. Når det derimot gjelder den daglige økonomistyringen i noen av Norges største byer, som Tromsø og Trondheim, står det dårligere til. Etter den søte kløe kommer den sure svie. Uforsvarlige låneopptak for å finansiere hodeløse valgløfter skal nå håndteres. Det får innbyggerne i disse byene merke. Selv om Høyrestyrte Oslo har øket låneopptaket de siste årene, har Tromsø nå ca 3 ganger så mye gjeld pr innbygger som hovedstaden.

Nå kommer den tøffe ryddejobben i disse byene. I følge oppslag i Dagbladet har lokalpolitikerne i Tromsø den siste tiden sittet i endeløse møter for å finne en vei ut av uføret. Store økninger i eiendomsskatten er neppe nok… Også i Rita Otterviks Trondheim står det dårlig til. Det kuttes massivt i planlagte prosjekter og velferdstilbud. Det er ikke uten grunn hun kalles «Rita på krita».

Det er heller ingen utsikter til at den nye finansministeren vil plukke opp regningen. Han varsler strammere tider i kongeriket.

Nå er det bare å håpe at rødgrønne politikere i disse byene får som fortjent, og at velgerne sørger for skifte i 2011.

– Lae er irriterende god

Det var sosialdemokraten og forfatteren Roy Jacobsen som sa dette til Aftenpostens aftenutgave 11. august. En slik attest fra en Ap-mann til en Høyremann, og atpåtil midt i en valgkamp, bør man lytte til.

Attesten fra Jacobsen var svar på følgende spørsmål fra Aften: » Er det forskjell på et sosialdemokratisk styrt Oslo og et borgerlig styrt Oslo?»

«Erling Lae er jo irriterende god da, jeg må si det,» svarte forfatteren. «Det handler om å ivareta de offentlige godene. Utviklinga i Groruddalen er jeg opptattav, men Lae har jo ikke vært noen katastrofe der heller», sa Jacobsen til Aftenposten.

Når noen fra Stavanger får spørsmålet «hvordan var dette da?» svarer de gjerne med «jo, de` va kje så gale dette». De sier egentlig at dette var veldig bra. Jeg velger å tolke sosialdemokraten Jacobsen på samme måte: Når han sier at Lae ikke har vært noen katastrofte  for Groruddalen, sier han egentlig det mange av oss vet allerede: Erling Lae gjør en kjemepjobb!

Gi til Høyres valgkamp!

I 2005 brukte LO over 40 millioner kroner av medlemmenes penger på den rødgrønne valgkampen.

Også i 2009 er Jens godt i gang med torpedo-jobben overfor fagbevegelsen. Og LO fremstår, etter Erna Solbergs mening, mer og mer som et talerør for LO.

Høyre er avhengig av enkeltmenneskers engasjement for å finansiere valgkampen. Høyre er avhengig av deg og meg. Noen gir hvcr måned som H:partner. Andre velger å gi enkeltbidrag.

Er du opptatt av at Høyre skal gjøre et godt valg? Her kan du gi et bidrag nå!

Jens og Gordon

Aftenposten hadde nylig en interessant artikkel om hvordan det britiske arbeiderpartiet og Gordon Brown har forlatt den moderate linjen, som var hovedforklaringen på «New Labour» sin suksess under Tony Blair. Moderat skattetrykk og en sunn økonomi som grunnlag for effektiv sosialpolitikk var bant hovedtesene til New Labour. Nå oppheves velgergarantien mot høyere skatter. Hva tenker Jens Stoltenberg her hjemme?

I følge artikkelen i Aftenposten stod det nylig «New labour – Hvil i fred» i Daily Telegraph. Det oppsiktsvekkende var, som Aftenposten skriver, at det var en av Tony Blair nærmeste rådgivere, Lance Price, som uttalte dødsdommen over det moderniserte Arbeiderpartiet. Nå er partiet tilbake med gammel klasseretorikk og ambisjoner om å «flå de rike» gjennom økt toppskatt.

Mens Arbeiderpartiet før og under Jens Stoltenbergs forrige regjering ble oppfattet som et mer moderne parti, som ville fornye både partiet og offentlig sektor, og begrense statens altoppslukende makt, ser vi nå et parti som er tilbake i en situasjon hvor de takker LO for makten og hvor de stadig blankpusser klasse-retorikken. Kapitalismen har skylda het det 1. mai, og Høyresiden beskyldes stadig for å ville gi «mer til de som har mest fra før», selv om realiteten under Samarbeidsregjeringen 2001-2005 var at næringslivet (og dermed arbeidsplassene) nøt godt av de største skattelettelsene.

Statens milliardoppkjøp i Statoil og Aker er andre eksempler på at Arbeiderpartiet siden 2000 har beveget seg lange steg mot venstre.

Fremover blir det interessant å se hva Jens vil gjøre med skattepolitikken. Skal skattene fortsatt ligge på 2004-nivå? Eller er det snart tid for å «ta en Gordon»?

:::

Mange Høyre-folk nikket nok anerkjennende da de tilbake i 1997 leste noen av hovedpunktene i «New Labours» program (kilder: Aftenposten fakta og Wikipedia):

•  Economy first! : Høy sysselsetting, fleksibelt arbeidsmarked og moderat skattetrykk er best for økonoimoen og dermed for velferden.
• «Ingen rettigheter uten forpliktelser»
• Det er viktigere å hjelpe de fattige enn «å ta de rike»
• Partiet la bort målet om «offentlig eierskap»
• Ny lov som sikret minstelønn
• New Labour holdt seg innenfor de konservatives budsjettrammer
• Reformer i helsevesenet og modernisert skolepolitikk
• «Tough on crime»
• Mer aktiv integrerings- og utenrikspolitikk

Debatt om statlig eierskap

Per-Kristian Foss debatterer statlig eierskap

Regjeringen rundspilles «på Røkkeløkka» og endelig står vi midt i en norsk politisk debatt om viktige prinsipper for forholdet mellom staten og næringslivet.

E24s faste kommentator Elin Ørjasæter ga i et innlegg nylig Høyre ros for å ha dominert debatten med en tydelig stemme. Hun roser Høyres talspersoner i denne saken, og sier blant annet at Per-Kristian Foss har «tatt rotta på» alle motdebattanter i denne saken.

Erna Solberg kommenterte for en uke siden i sin blogg Aps samrøre med Røkke. I Dagens Aftenposten utdypet hun i et innlegg noen av problemene med statlig eierskap – både for næringslivet og for staten.

Torpedoen Jens Stoltenberg

Denne torpedoen teller penger

 

Da jeg i fjor ble ansatt som Daglig leder i Høyres Valgfond, omtalte VG meg som pengeinnkrever og torpedo. Det kan se ut som jeg har noe å lære av «torpedoen» Jens Stoltenberg.

VG s papirutgave skriver i dag 2. april at Jens Stoltenbergs besøk hos LO  i går ga en timelønn på kr. 550.000,-. Det er slett ikke dårlig for en «torpedo» som også har et land å styre. Pengene var valgkampstøtte til Arbeiderpartiet som ble bevilget av Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforening (NNN).

Artikkelen i VG lister opp flere valgkampbidrag fra ulike fagforbund til Arbeiderpartiet. Kombinert med en gjennomgang av diverse fagforbunds støtte til Ap i 2005 gjør det rimelig å anta at partiet i årets valgkamp vil kunne glede seg over følgende bidragsliste på totalt rundt 16 millioner kroner:

• Fagpolitisk støtte fra LO: 5 millioner
• Fagforbundet: ca. 2,8 millioner
• Fellesforbundet: 1,3 millioner
• LO kongressen / sekretariatet: 5 millioner
• Forbundet for Ledelse og teknikk 200 000
• Norsk Arbeidermannsforbund 200 000
• Norsk Jernbaneforbund 100 000
• Norsk kjemisk industriarbeiderforbund 500 000
• Norsk Nærings og Nytelsesmiddelarb.forb 550 000
• Norsk Treindustriarb. Forbund 50 000
• Grafisk forbund 50 000

I tillegg må man ikke glemme at LO brukte minst 25 millioner kroner på «den lange valgkampen». Denne støtte var ifølge LO partipolitisk nøytral, men få var i tvil om at LO arbeidet for en sosialistisk regjering. Det er grunn til å anta at de vil bruke minst like mye for å hindre et regjeringsskifte høsten 2009.

(Artikkelen er oppdatert etter at LO-sekretariatet ga 5 mill i mai)

Dynamisk skattepolitikk og velferd

Heller mer velferd, enn skattelettelser til de som har mest fra før.

Dette var venstresidens favorittretorikk i 2005, og er det fortsatt. Det forutsettes at det er en motsetning mellom lavere skatt og velferd. Og, at skattelettelser kun kommer «de rike» tilgode og ikke «vanlige folk».

Dynamiske skatteresponser

Er det slik at 1 krone i skattelette, automatisk er 1 krone mindre til offentlig finansierte tjenester som skole, veier og sykehus? Mye tyder på at svaret er nei.  Det er dette som kalles dynamisk skattepolitikk: at skattelette faktisk utløser økt aktivitet i økonomien. Det skapes flere jobber, mer vekst og større utvikling, og jo bedre det går med bedriftenes og familienes økonomi, desto større inntekter gir det staten – uten at skattebyrden økes. At det er slik er blant annet dokumentert av Statistisk sentralbyrå  gjennom estimering knyttet til skattereformen i 2006. Et forsiktig anslag fra «byråets » forskere viser at for hver krone som gis i skattelette får staten tilbake 56 øre i form av økt aktivitet. Det meste av effekten kom gjennom økt arbeidstid som følge av skattelette. («More Realistic Etimates of Revenu Changes from Tax Cuts av forskerne Thor O. Thoresen, Jørgen Aasness og Zhiyang Jia, Publisert: 06/08 (Discussion Paper 545 SSB)

Regjeringspartiene sier nei til mer kunnskap

Denne effekten ønsker Høyre å se nærmere på. Høyre mener at vi trenger et riktigere bilde av hvordan skattereduksjoner virker på folks arbeidsinnsats og statsbudsjettet på kort og lang sikt.
Høyre og Jan Tore Sanner har gått inn for at det nedsettes et uavhengig utvalg som utreder mulige dynamiske effekter i skattepolitikken. Høsten 2008 uttalte Jan Tore Sanner følgende om behovet for en slik utredning: «Dagens beregninger av proveny gir et skjevt bilde av kostnadene ved omlegging av skattesystemet. Skattehevinger påfører samfunnet en kostnad som ikke blir målt. Skattelette fjerner derimot en slik samfunnsøkonomisk kostnad, og denne blir heller ikke tatt med i beregningene. Dagens opplegg for beregning i budsjettene virker mot Høyres skattepolitikk som er å redusere skatteregningen på arbeidsinntekt.»
Men Høyres initiativ ser det ut til at de rødgrønne partiene stemmer ned, så en slik utredning blir det ikke noe av – i denne omgang. Det er veldig synd, men viser nok en gang de rødgrønnes aversjon mot kunnskapsbaserte beslutninger. Det kunne jo tenkes retorikken var basert på sviktende faktagrunnlag.

Liberale Frp – når det passer…

Frp sier nei til muslimsk skole i Oslo 

Som Camilla Wilhelmsen fra Frp sier i en kommetar: «Frp er for privatskoler, men ikke hvis de er muslimske.»

Dette må jeg si er en prinsippfasthet det står respekt av.  Eller, er det populisme det kalles?

At de røde partiene i Oslo Bystyre, som synes å være mot alle friskoler, stemte mot var som forventet. Så må gjerne Khalid Mahmood si at det handler om integrering. Dessverre er det ikke uventet at byrådspartiet Frp stemte mot en muslimsk skole, men det må være lov å ønske seg en litt mer prinsippiell tilnærming – også fra Frp.

Kristin Vinje i Oslo Høyre skrev for noen dager siden følgende innlegg om saken. Anbefales!