De mektigste i Afrika og Midtøsten

Hvem er mektigst i Afrika og Midtøsten?

Presidenter? Krigere? Næringslivsledere? Oljesjeiker?

Her er listen. 

Det innflytelsesrike, amerikanske magasinet Foreign Policy har nylig utgitt sitt ”Power Issue”. Der finner vi listen over de 500 menneskene som ifølge bladet virkelig styrer verden. Metoden er å lage en slags ”listenes liste” og faktorene som gir maktpoeng er følgende: politikk, ”talerstol”, militær makt, intelligens, penger, godhet og ondskap(!).

På listen finner vi særdeles få navn fra Norden, og den inneholder kun tre nordmenn: Helge Lund (Statoil), Yngve Slyngstad (NBIM) og Paal Kibsgaard (Schlumberger).

Ikke overraskende er det klart flest amerikanere på listen (141 av 500). For å se hele listen henvises det til Foreign Policy. Siden denne bloggeren er spesielt opptatt av Afrika og Midtøsten, følger her listen over de mektigste fra denne delen av verden* i alfabetisk rekkefølge:

–       Mahmoud Abbas, president, Vestbredden

–       Schlomo Amar, sefardisk sjefsrabbiner, Israel

–       Yaakov Amidror, nasjonal sikkerhetsrådgiver, Israel

–       Bashar al-Assad, president, Syria

–       Ibrahim bin Abdulaziz al-Assaf, finansminister, Saudi-Arabia

–       Fatou Bensouda, sjefsanklager i den int. straffedomstolen, Gambia

–       Siyabonga Cwele, sikkerhetsminister, Sør-Afrika

–       Aliko Dangote, CEO Dangote group, Nigeria

–       Cobus de Swardt, direktør Transparency International, Sør-Afrika

–       Hailemariam Desalegn, formann i den Afrikanske union, Etiopia

–       Abu Dua, leder al-Qaeda i Irak, Irak

–       Nabil Elaraby, generalsekretær den Arabiske liga, Egypt

–       Mohsen Fakhrizadeh-Mehabadi, atomfysiker, Iran

–       Rostam Ghasemi, oljeminister, Iran

–       Ivan Glasenberg, CEO Glencore, Sør-Afrika

–       Pravin Gordhan, finansminister, Sør-Afrika

–       Mohammed Ali Jafari, kommandør Revolusjonsgarden, Iran

–       Goodluck Jonathan, president, Nigeria

–       William Kumuyi, leder Deeper Christian Life Ministry, Nigeria

–       Andrew Mackenzie, CEO BHP Billiton, Sør-Afrika

–       Mohamed bin Rashid al Maktoum, forsvarsminister, UAE (Dubai)

–       Mourad Medelci, utenriksminister, Algerie

–       Khaled Meshaal, leder Hamas, Vestbredden

–       Yona Metzger, Ashkenazi sjefsrabbiner, Israel

–       Mohamed Morsi, president, Egypt **

–       Fahad al-Mubarak, guvernøri Saudi-Arabias nasjonalbank, Saudi-Arabia

–       Abdullah bin Zayed al Nahyan, utenriksminister, UAE

–       Mohammed bin Zayed al Nahyan, kronprins i Abu Dhabi, UAE

–       Ali al-Naimi, oljeminister, Saudi-Arabia

–       Hassan Nasrallah, generalsekretær Hezbollah, Libanon

–       Mohammed bin Nayef, innenriksminister, Saudi-Arabia

–       Maite Nkoana-Mashabane, utenriksminister, Sør-Afrika

–       Tamir Pardo, direktør i Mossad, Israel

–       Navi Pillay, FNs høykommisør for menneskerettigheter, Sør-Afrika

–       Yusuf al-Qaradawi, Sunni geistlig, Egypt

–       Bader al-Saad, direktør Kuwait Investment Authorithy, Kuwait

–       Abdullah bin Abdulaziz al Saud, konge, Saudi-Arabia

–       Salman bin Abdulaziz al Saud, kronprins, Saudi-Arabia

–       Saud bin Faisal bin Abdulaziz al Saud, utenriksmininster, Saudi-Arabia

–       Mohamed Raafat Shehata, sjef for etterretningstjenesten, Egypt

–       Faisal al Shoubaki, sjef for etterretningstjenesten, Jordan

–       Bandar bin Sultan, prins og sjef for etterretningstjenesten, Saudi-Arabia

–       Alwaleed bin Talal, formann Kingdom Holding Company, Saudi-Arabia

–       Ahmed al-Tayeb, storsjeik i Al-Azhar, Egypt

–       Hamad bin Jassim bin Jabr al Thani, utenriksminister, Qatar

–       Hamad bin Khalifa al Thani, emir, Qatar

–       Abu Musab Abdel Wadoud, emir for Al-Qaeda i ismlamsk Magreb, Algerie

–       Nasir al-Wuhayshi, emir for Al-Qaeda på den arabiske halvøy, Yemen

–       Moshe Yaalon, forsvarsminister, Israel

–       Ayman al-Zawahiri, leder for Al-Qaeda, Egypt

–       Helen Zille, leder for Democratic Alliance, Sør-Afrika

–       Jacob Zuma, president, Sør-Afrika

*Obs: Afghanistan og Pakistan er holdt utenfor oversikten.

** Den aktuelle FP-utgaven kom ut i mai 2013

Reklame

Sykler klimaekspertene?

Financial Times hadde lørdag (21.11) en interessant artikkel i forbindelse med oppkjøringen til klimatoppmøtet i København. 10 av verdens fremste klimaeksperter ble bedt om å dele sine tanker og bekymringer om fremtiden.

For den som ønsker solid fundament for egne klimameninger er artikkelen en smaksprøve å anbefale. I denne sammenheng tillater jeg meg å gjengi en «lettere» del av innholdet i artikkelen: noen av klimaekspertenes egne «miljøvaner» i det daglige. Dette tar jeg sjansen på, selv om Myles Allen fra Oxford University tror at for mye fokus på personlig adferd kan fjerne oppmerksomheten fra de virkelig store spørsmålene.

Stefan Rahmstorf – Head of Earth System Analysis, Potsdam Institute for Climate Impact Research.*

Fagfelt: Verdenshavene

Miljøvaner: Reiser ikke med fly på ferie. Eier ikke bil og sykler til jobb. Har isolert huset på en måte som reduserer energiforbruket med 60%. «Synder»: kjøper bananer og unner seg en lang dusj hver morgen.

John Mitchell – Director of Climate Science, UK Met Office

Fagfelt: Klimamodellering

Miljøvaner: Tar små skritt – slår ned termostaten og kobler fra mobilladeren når mobilen ikke står til lading.

Rajendra Pachauri – Chairman of Intergovernmental Panel on Climate Change (IPCC)

Fagfelt: Energieffektivitet

Miljøvaner: Den indiske vinneren av Nobels fredspris har sluttet å spise kjøtt og er mer forsiktig med bruk av air-conditioning.

Myles Allen – Head of Climate Dynamics, Department of Physics, University of Oxford

Fagfelt: Statistikk og modellering

Miljøvaner – Sykler til jobb, men elsker Top Gear, det populære britiske tv-showet om biler, fart og spenning og sier at «fossil fuels are fun». Tror fokus på personlig adferd er en avsporing.

Tim Lenton – Professor of Earth Systems Science, University of East Anglia.

Fagfelt: Earth systems science

Miljøvaner: Ivrig syklist, men kjører også en Renault Clio. Ferierer som regel i hjemlandet, men siden fruen er fra New Zealand bruker de en mengde «love miles» for å besøke familie i julen.

Susan Solomon – Senior Scientist, National Oceanic and Atmospheric Administration, Colorado, USA.

Fagfelt: Atmosfærisk kjemi

Miljøvaner: Spiser vegetarmat minst 2 ganger i uken. Sykler og kjører en Toyota Prius hybrid.

* For presisjonens skyld har jeg ikke forsøkt å oversette titler.

Rødgrønt pengerot

De rødgrønne er flinke til å love det som må loves for å vinne valg. Når det derimot gjelder den daglige økonomistyringen i noen av Norges største byer, som Tromsø og Trondheim, står det dårligere til. Etter den søte kløe kommer den sure svie. Uforsvarlige låneopptak for å finansiere hodeløse valgløfter skal nå håndteres. Det får innbyggerne i disse byene merke. Selv om Høyrestyrte Oslo har øket låneopptaket de siste årene, har Tromsø nå ca 3 ganger så mye gjeld pr innbygger som hovedstaden.

Nå kommer den tøffe ryddejobben i disse byene. I følge oppslag i Dagbladet har lokalpolitikerne i Tromsø den siste tiden sittet i endeløse møter for å finne en vei ut av uføret. Store økninger i eiendomsskatten er neppe nok… Også i Rita Otterviks Trondheim står det dårlig til. Det kuttes massivt i planlagte prosjekter og velferdstilbud. Det er ikke uten grunn hun kalles «Rita på krita».

Det er heller ingen utsikter til at den nye finansministeren vil plukke opp regningen. Han varsler strammere tider i kongeriket.

Nå er det bare å håpe at rødgrønne politikere i disse byene får som fortjent, og at velgerne sørger for skifte i 2011.

Selvmål både av Lars og Siv

Lars Sponheim har begynt hjemveien over fjellet. Etter å ha snakket Venstre under sperregrensen vil mange si at det er fortjent. Jeg er enig, selv om jeg synes synd på Venstre. Samtidig synes jeg Siv og Frp slipper for lett unna sin del av ansvaret for at det ikke ble borgerlig flertall og en ny regjering.

Frp kan på mange måter skjule seg bak et historisk godt valgresultat. De kommer allikevel ikke unna det faktum at Frp falt jevnt og trutt gjennom valgkampen. Partiets valgresultat var, som Kjetil Wiedswang påpeker i dagens DN, 3,1 prosentpoeng dårligere enn snittet av målingene i juni. Der deler de sjebne med Venstre, som falt 2,1 prosentpoeng i samme periode. Det er dramatisk. Sammen tapte de det borgelige flertallet.

Burde vist vilje

Jeg tror flertallet av norske, borgerlige velgere er pragmatiske og ønsker å se praktiske løsninger og vilje til samarbeid. De ønsker politikere som viser vilje til å jobbe seg gjennom uenighet. Både Venstre og Frp skrek så høyt til hverandre, og brukte så mye energi på å garantere mot hverandre, at de fullstendig overdøvet ethvert budskap om hva slags politikk de ikke-sosialistiske partiene tross alt er enige om. Både Siv og Lars må derfor dele på regningen for det borgerlige underskuddet ved dette valget. De trengte ikke si at «vi skal i regjering sammen». Det hadde vært nok om de lovet velgerene å sette seg ned og snakke med  med Høyre og KrF etter valget. Selv det gjorde de ikke. Det er fortjent at velgerne straffet dem- enten ved å stemme på andre eller ved å bli hjemme. Synd er det allikevel. Velgerne og Norge hadde fortjent bedre.

Fortjent Høyre-fremgang

Når Høyre ble valgets vinner og kommer inn på Stortinget med en betydelig styrket gruppe, er det fortsatt noe rettferdighet i verden og i politikken. Høyre, som i flere år har tatt belastningen med å være brobygger, ble til slutt belønnet for viljen til samarbeid. Det må Høyre bygge videre på og deri ligger også håpet om at andre partier har lært en viktig lekse frem mot valget i 2013. Wiedswangs lett omskrevne Syse-sitat er passende: Henger man ikke sammen, blir man hengt hver for seg…

 

Les også:

– Ulltveit-Moe håper Venstre aldri kommer tilbake

– Sponheim langer ut mot Mæle og Ulltveit-Moe 

– Fikk flest stemmer – tapte valget

Kandidaten: Linda Hofstad Helleland

 

foto: tomas@icu.no

Navn:  Linda Hofstad Helleland
Alder:  32
Fylke:  Sør-Trøndelag
Listeplass: 1.kandidat

1. Hva var den viktigste grunnen til at du meldte deg inn i Høyre?
Ingen andre var i nærheten når det gjelder god skolepolitikk. Så valget var enkelt. I tillegg var Høyres klare EU-standpunkt viktig for meg.

2. Hva lover du dine velgere i år?
En bedre skole der hver enkelt elev skal få muligheten til å realisere drømmene sine. Skatteletter som gjør det mulig å skape flere arbeidsplasser og bedre velferd. Jeg vil kjempe for at enkeltmennesket og familier skal sikres størst mulig valgfrihet. Og jeg vil kjempe mot de rødgrønnes behov for å detaljstyre folks hverdag.
3. Foretrekker du husbesøk eller ”stand” for å treffe velgere?
Det er hyggelig å snakke med folk om politikk, men trodde faktisk ikke Høyres storstilte dørbankaksjon skulle bli en sånn knallsuksess.

4. Hvem er din favoritt-politiker gjennom tidene? 
Kåre Willoch og Aung San Suu Kyi. Den fengslede burmesiske politikeren har vist et mot og en utholdenhet ved å ofre så mye for det hun tror på.

5. Hvilken bok leser du for tiden?
Haha.…som småbarnsmor og politiker i valgkamp er det å få tid til å lese en bok en fjern tanke. Likevel ligger flere bøker på nattbordet. Øverst i bunken er biografien til Danmarks klima- og energiminister Connie Hedegaard. Bra dame.

6. Har du et favorittlag i fotball?
Rosenborg selvfølgelig. Æ e jo trønder da!

7. Kan du nevne en kunstner du vil anbefale for andre?
Håkon Gullvåg – en av landets fremste innen kirkekunst og stor portrettmaler.

8. Hva serverer du gjerne gode venner?
Mye rødvin.

9. Hvilket reisemål besøker du gjerne igjen?
New York

10. Kan du anbefale et sted i ditt fylke?
Nidarosdomen, en av verdens flotteste katedraler er verdt et besøk. Jeg lover deg at det er noe helt spesielt å oppleve en konsert der.

Kandidaten: Jan Tore Sanner

Jeg har invitert noen stortingskandidater til å svare på 10 «sensommerlette» spørsmål. Første mann ut er 1. kandidat for Akershus Høyre og nestleder i Høyre Jan Tore Sanner.

Foto: tomas@icu.no

Navn: Jan Tore Sanner
Alder: 44
Fylkesforening: Akershus
Listeplass: 1

Blogg
1. Hva var den viktigste grunnen til at du meldte deg inn i partiet?
Høyres grunnleggende verdier og respekt for enkeltmennesket.
Av enkeltsaker: skole og menneskerettigheter

2. Hva lover du dine velgere i år?
En borgerlig regjering, å fjerne arveavgiften, formueskatten og at de som tjener under 500.000 skal slippe toppskatt, en bedre skole med mer etterutdanning for lærerne og et løft for veier og kollektivtransport.

3.Foretrekker du husbesøk eller ”stand” for å treffe velgere?
Ja takk begge deler 🙂

4. Hvem er din favoritt-politiker gjennom tidene?
Václav Havel og Kåre Willoch

5. Hvilken bok leser du for tiden?
«Urett foreldes ikke» av Frank Bjerkholt

6. Har du et favorittlag i fotball?
Stabæk

7. Kan du nevne en kunstner du vil anbefale for andre?
Håkon Gullvåg

8. Hva serverer du gjerne gode venner?
Fisk, god vin og et smil 🙂

9. Hvilket reisemål besøker du gjerne igjen?
Frankrike

10. Kan du anbefale et sted i ditt fylke?
Henie Onstad Kunstsenter på Høvikodden

Willoch: «Stem Høyre!»

I anledning Høyres 125-års jubileum har TV2 Nettavisen intervjuet tidligere statsminster Kåre Willoch. Han er klar i sitt råd til velgere som er usikre. «Stem Høyre», sier han. Han mener at et sterkt Høyre er nødvendig «for å unngå lettsindigheter». Mye kan sies om Høyre, men lettsindig er det få som beskylder partiet for å være. 

I intervjuet med Nettavisen kommer også Willoch med flere interessante utsagn når det gjelder Høyre og situasjonen i norsk politikk:

• Norges første sosiale trygdeordning ble vedatt etter forslag fra en Høyreregjering – allerede 8 år før Arbeiderpartiet fikk sin første representant på Stortinget.
• Det er viktig at den som skal bli Norges neste statsminister har regjeringserfaring, med adresse til Erna Solberg.
• Selv Willoch er overrasket over hvor raskt Siv Jensen og Frp har løpt fra noen av sine løfter.
• Viktige Høyrepolitikere: De viktigste siden krigen er etter Willochs mening: Hambro, Lyng og Norvik.

Høyre garanterer – men ikke hva som helst

Høyre har, etter min mening helt ufortjent, blitt beskyldt for å være uklare i regjeringsspørsmålet. Den usikkerheten som ligger i at det ikke er mulig å si hvilken ikke-sosialistisk regjering som kan etableres skyldes ikke Høyre men at velgerne først må avgjøre styrkeforholdet mellom partiene.

Holdningen i KrF og Frp skaper også usikkerhet. Verken Dagfinn Høybråten eller Siv Jensen vil gi velgerne en garanti for at et ikke-sosialistisk flertall skal gi en ny regjering. Stemmer du på Dagfinn eller Siv kan fasiten  allikevel bli Jens Stoltenberg. Vi vet hvor vi har Lars Sponheim. Han har lenge sagt «Heller Jens enn Jensen». Det bør derfor ikke være noen stor fare for at borgerlige velgere igjen stemmer taktisk på Venstre. I Høyre er vi tydelige. Vi vil ikke stille oss i veien for noen regjeringskonstellasjon som kan fjerne de rødgrønne.

Kjetil B. Alstadheim i Dagens Næringsliv beskrev dette presist i sin kommentar 17. juni d.å.

– Det er faktisk bare ett parti på ikke-sosialistisk side som har lovet at partiet uansett vil bidra til at et ikke-sosialistisk flertall skal gi en ikke-sosialistisk regjering – og dermed en regjering som kan kutte i formueskatten. Det er Høyre.

Samtidig som Høyre til og med har sagt at partiet ikke vil stå i veien for en ren Frp-regjering, er det ingen tvil om at det kun er Høyre som er Høyre. Frp er ikke «litt mer Høyre» eller «tøffe-Høyre». Frp står noen ganger til Høyre for Høyre, andre ganger til venstre. Dette er jo kjennetegnet på et populistisk parti. Tidligere kunne man si: «Ingen vet hvor Hagen hopper». Fortsatt kan det være vanskelig å vite hvor man har Frp. Og, i flere av saker og verdispørsmål hvor vi vet hvor vi har dem, står de meget langt fra Høyre: I bruk av offentlige midler, Høyres vektlegging av mangfold og toleranse, kulturpolitikken, synet på EU, klimapolitikken. I alle disse sakene er det viktig å velge riktig parti. Det er kun ved å stemme Høyre at du får mer Høyrepolitikk. Høyres nestleder Jan Tore Sanner har i dagens Aftenposten en utmerket kronikk der han avklarer grenseoppgangen til Frp. Ikke for å «ta avstand» fra Frp. Ikke for å si at det ikke er mulig å samarbeide med dem. Men, for å minne om at «bare Høyre er Høyre».

Det er også på denne bakgrunn at Erna Solberg har sagt at selv om Høyre ikke vil blokkere for en ren Frp-regjering, er det en slik regjerings politikk som vil avgjøre hvor lenge den evt. blir sittende.

Sannsynligheten for en ny regjering øker når Høyre får større oppslutning. I dagens VG får Høyre ca 15%. Det er bedre enn flere andre målinger i det siste, men fortsatt trenger Høyre flere venner og velgere. Håper du er en av dem.

Hamsunsenteret: Om hundre år er huset glemt?

(c) Ernst Furuhatt / Salten Museum

«Om hundre år er allting glemt«, skrev Knut Hamsun. 150 år etter forfatterens fødsel er verken forfatteren eller hans diktning glemt. I dag åpnet Kronprinsesse Mette-Marit Hamsunsenteret på Hamarøy i Nordland. Bygget er spektakulært, moderne og kontroversielt. Huset er neppe glemt om 100 år. 

Arkitekten Steven Holl fra USA har tegnet bygget. Hans prosjekt var ferdig tegnet allerede i 1996, men det er altså først 13 år senere at bygget står ferdig. Kultursjef Aaslaug Vaa i Nordland fylkeskommune sier til Dagbladet at staten har forsøkt å trenere realiseringen av prosjektet. I samme artikkel sier Hamsun-biograf Ingar Sletten Kolloen at pengebruken knyttet til senteret har vært uforsvarlig. Budsjettet har sprukket med 22 millioner kroner og den samlede prisen er 142 millioner kroner. Biografen gratulerer allikevel Nord-Norge med et av landets flotteste kulturbygg.

 Ifølge Avisa Nordland sa Kronprinsessen følgende i sin åpningstale:

– Leter man etter et budskap om fred og forsoning er ikke Hamsuns diktning det rette stedet å lete. Og vi blir nok aldri ferdige å diskutere ham og hans diktning…

 

Gruppen Lumsk har her en fin, musikalsk versjon av Hamsuns dikt:

Gullsmed: Kristin Halvorsen tramper på småbedrifter

Rikinger i småbedrifter?

Det er gullsmed og småbedriftseier Thomas Heyerdahl som sier dette i et innlegg i Dagbladet 2. august 2009. I sitt innlegg er han oppgitt over at eiere av småbedrifter blir hengt ut av finansministeren som grådige og lite solidariske.

Bakgrunnen for denne kraftsalven er at Heyerdahl mener at fru Halvorsen, i sitt korstog for å «ta milliardærene»,  også tramper på og stigmatiserer mange norske småbedrifter. Han mener at hun med sin retorikk også skaper et vrengebilde av virkeligheten for norske småbedrifter.

Heyerdahl mener at formueskatten må døpes om. Han påpeker at mens navnet antyder at den rammer de virkelig rike, er det en skatt som rammer over 360.000 nordmenn som har sine verdier i egne bedrifter. I disse bedriftene skapes det viktige arbeidsplasser. Gullsmed Heyerdahl mener at det verste med formueskatten er at den må betales uavhengig av  inntjening og overskudd.

Gullsmeden er ikke uvillig til å betale skatt, men i sitt innlegg tar han til orde for et smartere skatteregime. Han mener at det er overskudd som må beskattes og at utbytteskatt er akseptabelt dersom formueskatten fjernes samtidig.

Personlig har jeg finansminsteren  mistenkt for å ha god kjennskap til hvem formueskatten faktisk rammer – pensjonister med sårt oppsparte midler og arbeidsplassene i tusenvis små- og mellomstore bedrifter. Dette velger hun å tie om. «Skoledebatt-retorikken» om rikinger og «de som har mest fra før» passer nok SV bedre når valg skal vinnes. Jeg skulle ønske at Jens Stoltenberg var mer redelig, men det er kanskje å håpe for mye..?