Tag Archives: menneskerettigheter

Obama møter den muslimske verden i Kairo

Det var stor spenning knyttet til Obamas tale i Kairo i dag – 4. juni 09.  Talen var ventet å gi viktige signaler om Obamas forhold til den muslimske verden og den fremtidige linjen i USAs midtøstenpolitikk.

Se talen «A New Beginning» her.

Her finner du noen reaksjoner på talen:

Menneskerettighetspris til Makedonia

 

Makedonias utenriksminister Antonio Miloshoski

Makedonias utenriksminister Antonio Miloshoski

 

På Høyres landsmøte 2009 ble Sjur Lindebrækkes pris for demokrati og menneskerettigheter tildelt Makedonias regjeringsparti. Prisen ble presentert av juryens leder, tidligere stortingspresident, Jo Benkow.

Prisen gis til enkeltpersoner eller organisasjoner som i Sjur Lindebrækkes ånd aktivt og konsekvent fremmer grunnleggende politiske og økonomiske friheter og rettigheter, og som arbeider for å styrke demokratiske institusjoner og prosesser, i samfunn der demokrati og menneskerettigheter er undertrykket eller truet.

Her kan du se Jo Benkow begrunne prisen og overrekke den til utenriksministeren i Makedonia Antonio Miloshoski.

Regjeringspartiet VMRO-DPMNE får prisen for sitt arbeid for å fremme demokrati og menneskerettigheter i Makedonia. Partiet har gjennomført store reformer som har bidratt til økt velferd, mer åpenhet i forvaltningen og økt rettssikkerheten i landet. Dette har gjort at Makedonia nå står nærmere NATO og EU medlemskap.

Partiet har observatør status i International Democrat Union, hvor Høyre er medlem.

Les mer:

 6. juni er det landskamp i fotball mellom Norge og Makedonia

Foto: Thomas Moss

SVs friskolevedtak vekker sterke reaksjoner

bilde-118

Sosialistisk Venstrepartis vedtak på landsmøtet om å arbeide for å forby friskoler, selv om de utgjør et pedagogisk eller religiøst alternativ, er sannsynligvis i strid med menneskerettighetene. De vekker også reaksjoner fra mange hold – ikke minst fra de som driver friskoler.

Adventistsamfunnet i Norge, som både driver en rekke grunnskoler og en videregående skole, er vanligvis meget tilbakeholdne med å uttale seg om politikk og politiske partier. Nå har likevel lederen for adventistene i Norge, Tor Tjeransen, gått kraftig ut mot SV i et nyhetsbrev fra organisasjonen. Der sier han sier følgende:

«SVs landmøtevedtak om å avvikle friskoler opprettet på religiøst eller pedagogisk grunnlag viser hvor langt partiet er villig til å drive intoleransen. Adventistsamfunnet i Norge er svært kritisk til landsmøtevedtaket. Vi trodde den totalitære tankegang vedtaket innebærer hørte fortiden til. Nå har SV programfestet intoleransen og viser sitt sanne ansikt.

SV legger opp til et samfunn der bare statsgodkjente holdninger skal være akseptable. Dette er skremmende fra et parti i et moderne og demokratisk land. Dersom disse tankene blir realisert taper Norge friheter som kjennetegner moderne stater. Den frie meningsdannelsen trues når friheten til å opprette alternative skoler fjernes og dermed også friheten til å velge andre skoler enn de offentlige.

SVs landsmøte var samlet under mottoet: «Ulike mennesker – like muligheter.» Vedtaket om å avvikle friskolene viser at SVs mål ikke er å gi rom for ulikheten, men å skape like mennesker i Norge. Snakk om å seile under falskt flagg. En sterkere ensretting i samfunnet blir en åpenbar konsekvens dersom vedtaket ble realisert. Vi ønsker ikke at Norge skal utvikles i den retningen. Dette er holdninger Norge prøver å motvirke i totalitære land, men SV ønsker å innføre sterkere ensretting i vårt eget land.

Vedtaket fra SVs landmøte er i strid med de forente nasjoners internasjonale konvensjon 16. desember 1966 om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK) inntatt som norsk lov i Menneskerettsloven. I artikkel 13 heter det: «Grunnskoleundervisningen skal være tvungen og kostnadsfritt tilgjengelig for alle.» Videre fastslår  artikkelen foresattes rett til å velge andre skoler enn dem som er opprettet av det offentlige og retten til å etablere slike skoler.

SV kjemper en kamp for likestilling for enkelte grupper ved å diskriminere andre grupper. Norske velgere må være oppmerksom på hvilke metodevalg SVs landsmøte mener er akseptable. SVs snakk om likhet og like muligheter står ikke til troende. Og som test på politisk dyktighet i skolepolitikken står vedtaket til stryk. Det blir en vanskelig pedagogisk oppgave for kunnskapsministeren og hans meningsfeller å forklare det norske folk hvorfor det er akseptabelt å diskriminere noen grupper for å hindre diskriminering av andre.

Partiledelsen har iherdig forsøkt å tone ned realitetene i vedtaket. Det sies at skolene med pedagogiske alternativ vil bestå, men under statlig kontroll. Dette er totalt meningsløst. Partiledelsen reduserer skolebegrepet til å bety skolebygg, klasserom og pulter pluss en ensrettet SV-pedagogikk. En skoles innhold og karakter vil selvsagt endres dersom det offentlige tar over styringen. Da er det ikke lenger snakk om noen alternativ skole.

For alle som er opptatt av hva slags samfunn Norge skal være i framtiden er det svært nyttig at SV i denne saken viser sitt sanne ansikt. Til tross for at partiledelsen etter beste evne forsøker å sukre pillen er vedtaket intet mindre enn politisk gift fordi vedtaket går til frontalangrep på fundamentale friheter vi setter høyt i et moderne samfunn.

Adventistsamfunnets skoler er åpne for alle. Der går barn med svært ulik bakgrunn: kristne, muslimer og ikke-troende. Foreldre og barn velger våre skoler fordi elevene der møter respekt og toleranse for sitt ståsted. Toleranse og forståelse må fremelskes. Intoleranse skaper kun polarisering. Det trenger vi ikke mer av.»

Også Steinerskoleforbundet reagerer skarpt på SVs vedtak. På deres hjemmeside har de lagt ut følgende kommentar, der de også har tatt inn en kommentar fra Paul Chaffey:

«Ønsker å avvikle Steinerskoler og andre pedagogiske alternativ:

SV-landsmøtet vedtok at private skoler på sikt skal avvikles. I dag er det lov å opprette privatskoler som utgjør et religiøst eller pedagogisk alternativ.Steinerskoleforbundet stiller seg undrende til dagens vedtak i SV. Vedtaket er både omstridt og det er uklart hvordan dette er tenkt håndhevet i praksis.

Også SVs partikolleger i den rødgrønne regjeringen avviser kategorisk partiets krav om å avvikle alle private skoler. Tidligere SU-leder og stortingsrepresentant for SV, Paul Chaffey, kommentererte vedtaket slik:
 – Mens vi i resten av samfunnet har glede av at mangfold og valgmuligheter skaper innovasjon og utvikling, tror SV tydeligvis at alle tanker det er verdt å tenke allerede er tenkt. Ingen grunn til å prøve noen nytt. Og siden SV mener at for eksempel Steinerskolen er ferdigtenkt så kan man like gjerne nasjonalisere den. Før i tiden kalte vi dette for stalinisme.

SVs Janusansikt

student-staende1

Sosialistisk Venstreparti har minoritetserfaring. Gjennom det meste av partiets historie har SV vært i opposisjon. Det har sjelden vært flertall for partiets flaggsaker. Partiets medlemmer har vært en minoritet i det politiske landskapet.

Partiets profil har også vært preget av et ønske om å tale andre minoriteters sak – enten det har dreid seg om etniske, sosiale eller seksuelle minoriteter. Nå viser partiet en annen profil – et annet ansikt. Dette er et mørkt og skremmende ansikt preget av intoleranse og maktbegjær. SVs landsmøte 2009 har vedtatt et nytt program. Der står det at partiet vil arbeide for å avvikle alle pedagogiske og religiøse alternativ til den offentlige skolen.

De rødgrønne partiene ser stadig oftere ut til å komme på kant med fundamentale menneskeretter. Fortsatt forbud mot politisk reklame er et av eksemplene, hvor statsråd Giske forsøker å peke nese til den Europeiske Menneskerettighetsdomstolen. Med SVs vedtak om på sikt å forby friskoler melder Kristin Halvorsen og Bård Vegard Solhjell seg på i konkurransen med Giske om hvem som er best til å neglisjere grunnleggende rettigheter.

I et intervju med VG Nett sier tidligere leder av Institutt for menneskerettigheter Asbjørn Eide at SVs vedtak er på kant med menneskerettighetene. Han minner om at den internasjonale konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle menneskerettigheter slår utvetydig fast at foreldre har rett til å velge andre skoler for sine barn enn dem som er opprettet av offentlige myndigheter (art 13). På denne bakgrunn er det ikke holdbart av Solhjell å hevde at alternative skoletilbud kan ivaretas i den offentlige skolen.

Det SV legger opp til her vil være et grovt overgrep mot en minoritet fra statsmaktens side. Det store flertall av norske foreldre velger den offentlige skolen for sine barns utdannelse. Det vil de fortsatt gjøre, og alle partier må bidra til at den offentlige skolen blir best mulig. Men, dette forhindrer ikke at det er myndighetenes ansvar å sikre foreldrenes rett til å velge utdannelse for sine barn, enten de velger den offentlige skolen eller ulike pedagogiske eller religiøst baserte alternativer, enten det er muslimske skoler, Montessoriskoler eller en av Adventistenes mange skoler i Norge.

Hvis du er interessert i hva Høyre mener om friskoler kan du lete her.

Ytringer om ytringsfrihet

tidlig-hc3b8st-06-082Jeg har samlet noen sitater om ytringsfrihet.

Ytringsfriheten er en grunnleggende menneskerett. Den har, og bør ha, det sterkeste vernet vår lovgivning kan gi.

I Store norske leksikon på nett, begynner artikkelen om ytringsfrihet slik:
”Ytringsfrihet, retten til fritt å gi uttrykk i skrift og tale for meninger om politikk, religion, moral og alle andre forhold. Tidlig anerkjent som et av grunnvilkårene for et fritt statsstyre. En viktig del av ytringsfriheten er trykkefriheten. Prinsippet om ytringsfrihet er gjennomført i de fleste demokratiske stater. Nevnt i FNs menneskerettserklæring (art. 19), Den europeiske menneskerettighetskonvensjon (art. 10), og FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter av 1966 (art. 19).”

Ytringsfriheten har vært et sentralt tema de siste par årene, både i Norge og internasjonalt: karikaturstrid, blasfemiparagraf og bruk av hijab som religiøs ytring er noen brennbare eksempler. På kvinnedagen i år var hijaben brennbar, helt bokstavlig.

Finnes det grenser for ytringsfriheten? Skal man ta hensyn til, juridisk og etisk, at følelser og tro kan bli krenket av ytringer? Uavhengig av jus: bør den enkelte ta inn over seg at det er forskjell på ytringsfrihet og ytringsplikt? Bør friheten også brukes til å avstå fra ytringer? Og er det ikke på den annen side slik, at selv om jeg måtte bli krenket av din ytring, bør jeg kjempe for din rett til å ytre deg?

Her er noen sitater om frihet og ytringsfrihet. Noen kloke, noen med glimt i øyet, noen begge deler:

Voltaire:
Jeg er uenig i hvert ord du sier, men vil til min dødsdag forsvare din rett til å si det.

George Orwell:
Frihet betyr retten til å si det andre ikke vil høre.

Henning Rohde:
Styrken ved demokratiet er ytringsfriheten. Svakheten er at den blir brukt.

Michael Tetzschner:
Jeg ønsker en klar kontrabeskjed til alle skribenter: Vis gjerne omtanke på grunn av respekt, aldri på grunn av frykt!

Winston Churchill:
Et demokrati er en stat hvor den frie meningsutveksling ikke ender med en begravelse.

Otto Ludwig:
Man kan si mye om diktaturene. Men bare i demokratiene.

Marie von Ebner-Eschenbach
Så langt som din selvbeherskelse rekker, så langt rekker din frihet.

Olaf Henning Thomessen:
I Norge er det ytringsfrihet for ekskoner også. Men i slike sammenhenger er jeg sikker på at taushet er gull og tie er sølv. Tale er ikke en gang på bronseplass.