Tag Archives: Skole

Kristin H. slår tilbake mot gode skoleresultater

Vålerenga skole, Oslo

Fredag 13. mai hadde Dagsavisen et stort oppslag om hvordan Høyres politikk i Oslo skaper landets beste skole, enten de rødgrønne liker å innrømme det eller ei.

Skolebyråd Torger Ødegaard (H) og resten av det Høyre-ledede byrådet kan vise til imponerende skoleresultater. Den siste nasjonale Elevundersøkelsen bekrefter dette. Osloskolen scorer bedre enn landsgjennomsnittet på 13 av 22 indikatorer. Osloelevene skiller seg for eksempel positiv ut både på lærelyst, motivasjon, trivsel, mestringsfølelse og opplevelse av egen innsats.

Slike resultater burde glede oss alle, men særlig ville man forvente at landets kunnskapsminster var fornøyd og ville bruke anledningen til å rose alle som gjør en innsats i hovedstadens skole. Men den gang ei! Kristin Halvorsens reaksjon er både smålig og uforståelig. Dagen etter skriver Dagsavisen at «Kristin slår tilbake». Hennes reaksjon er å si at det bortsett fra noen Osloprøver ikke er noe spesielt med Osloskolen. Hun mener åpenbart at den eneste grunnen gode resultater i Oslo er at man er ekstra flink til å etterleve nasjonal skolepolitikk. Det er så man ikke vet om man skal le eller gråte.

Her har det gått i svart for kunnskapsministeren fra SV. Det er forstemmende å se hvordan de ideologiske rullegardinene så til de grader har gått ned, at sjefen for norsk skole ikke klarer å glede seg over de gode resultatene i Oslo – bare fordi Oslo styres av Høyre.

Reklame

Mer enn 1 av 5 leser ikke godt nok

Forsker Astrid Roe er oppgitt over at Erna Solberg ikke har vært presis nok i omtalen av hvor mange norske elever som går ut av ungdomsskolen med dårlige leseferdigheter.

Erna Solberg har selvfølgelig ikke noe problem med å si at presisjonsnivået kan heves, samtidig som hun helt riktig viser til at få journalister ville satt pris på at hun snakket om «funksjonelle analfabeter» i intervjuer og debatter.

Forsker Roes* egen, presise beskrivelse av faktum i saken viser nok allikevel hvor viktig det er at skolepartiet Høyre fortsetter å snakke om dette problemet:

– PISA-funnene fra 2006 viser at 22 prosent av norske 15-åringer ligger på nivå 1 eller under nivå 1 på en skala som går til 5. Det betyr at disse tenåringene med stor sannsynlighet vil kunne få problemer i videre utdanning og i sitt yrkesaktive liv dersom de ikke får spesiell oppfølging for å bedre leseferdighetene.

Det er ikke mulig å komme bort fra at dersom norske ungdommer leser så dårlig som det her dokumenteres er det et betydelig samfunnsproblem. Viktigere: det skaper enorme problemer for den enkelte. En ungdom som leser så dårlige vil helt sikkert også være ute av stand til å skrive en jobbsøknad…

* Forsker Roe er ansvarlig for de nasjonale leseprøvene.

Høyres valgkampbudskap

 

Foto: Thomas Moss

Foto: Thomas Moss

 

 

I Dagbladet kunne vi lese at Høyre og Erna Solberg startet sitt landsmøte med et bakteppe av dårlige meningsmålinger og intern uro, men at landsmøtet ble avsluttet med høy stemning, slik vi kjenner den fra amerikanske landsmøter. VG, som også har fulgt landsmøtet tett, sier på lederplass 11. mai at det er et samlet parti som nå forbereder seg til høstens valgkamp. DN skriver samme dag at Høyre er det eneste partiet som uten forbehold lover at det vil skifte ut den rødgrønne regjeringen.

Flere andre medier skriver også at det er et tydeligere og mer selvbevisst Høyre som nå møter velgerne og utfordrer Jens Stoltenbergs løftebruddregjering. Landsmøtet har bidratt til å tydeliggjøre for velgerne hvorfor de bør stemme Høyre 14. september.

Erna Solbergs landsmøtetale ser du her.

Høyres valgkampbudskap kan etter landsmøtet 2009 oppsummeres som følger:

Høyres mål for valgkampen 2009: Å gi landet en ny, borgerlig regjering med et sterkt Høyre.

Valgkampbudskap: I regjering vil Høyre arbeide for at Norge skal komme  styrket ut av den økonomiske krisen. De viktigste tiltakene er:

  • Lavere skatt på arbeid og arbeidsplasser
  • Mer kunnskap i skolen
  • Bedre og tryggere veier

Samarbeidsbudskap:

  • Høyre vil være garantisten for at et borgerlig flertall skal gi en borgerlig regjering. 
  • Høyre blokkerer ikke for noen borgerlig regjering
  • Det beste ville være om alle 4 partier kunne danne regjering sammen, men:
  • Høyre kan gå i regjering med Frp
  • Høyre kan gå i regjering med Venstre og KrF
  • Høyre holder døren åpen for det alternativet som lar seg realisere når velgerne har bestemt.

Høyres krisetiltak

Det som startet som en krise i den internasjonale finanssektoren har for lengst gått over til å bli en gjennomgripende krise i næringslivet og økonomien som helhet. I hele den vestlige verden øker arbeidsledigheten med stor fart. Dette skjer også i Norge. Vi har passert 75 000 arbeidsledige og mange sier dette bare er begynnelsen.

var-04-064

Den rødgrønne regjeringen har fremmet flere krisepakker, men Høyre mener at man bare tar «halve verktøykassen i bruk» når man bare foreslår klassiske stimuleringstiltak i form av økt offentlig forbruk i byggesektoren o.l. Høyre mener at man også må stimulere næringslivet gjennom tiltak knyttet til skatter og avgifter.

I en fersk brosjyre fra Høyres Bedriftskanal, et forum for kontakt med små og mellomstore bedrifter, lister man opp følgende tiltak:

* gi bedriftene mulighet for å utsette innbetaling av skatt, moms eller arbeidsgiveravgift for å sikre likviditeten
* gjøre generasjonsskifte i familiebedrifter enklere ved å fjerne arveavgiften
* fjerne formueskatten som er en særskatt for norske bedrifter
* la bedriftene beholde overskuddet fra 2008 slik at skatten først skal betales når konjunkturene snur
* øke avskriningssatsen for maskiner
* gjøre det lettere å beholde viktige medarbeidere, og dermed trygge arbeidsplassene, ved å gjøre permitteringsreglene mer fleksible
* forenkle skjemaveldet
* sørge for tidenes satsing på vei og bane, og bygge flere og bedre veier på kortere tid
* styrke skole og utdanning for å sikre bedriftene kompetent arbeidskraft
* øke bevilgningene til bedriftsintern opplæring
* fjerne arbeidsgiveravgiften for lærlinger
* belønne bedrifter som satser på innovasjon og forskning blant annet ved å styrke SkatteFUNN-ordningen betydelig
* gi innbyggerne bedre tjenester ved å stanse diskrimineringen av private aktører som ønsker å delta i konkurransen

Rektor bør ha lederutdanning

skole-gammel-pult

Høyre vil innføre krav om skolelederkompetanse for å kunne jobbe som rektor.

Dette er et av 608 konkrete forslag Høyre fremmer i utkastet til nytt program. Blant andre forslag som skal sikre en bedre barne- og ungdomsskole er å styrke undervisningen i basisfagene lesing, skriving og regning og tilbud om leksehjelp i alle kommuner.

Høyres leder garanterer også at hvis Høyre kommer i regjering og kaster ut de rødgrønne etter valget skal norsk skole og norske universiteter score høyere i internasjonale kvalitetstester.

Blant partiene på Stortinget har ingen høyere troverdighet på skolepolitikk enn Høyre. At partiet nå kommer med gjennomtenkte forslag for norsk skole vil derfor kunne bidra til at Høyre igjen får bedre oppslutning enn på dagens målinger.

SVs friskolevedtak vekker sterke reaksjoner

bilde-118

Sosialistisk Venstrepartis vedtak på landsmøtet om å arbeide for å forby friskoler, selv om de utgjør et pedagogisk eller religiøst alternativ, er sannsynligvis i strid med menneskerettighetene. De vekker også reaksjoner fra mange hold – ikke minst fra de som driver friskoler.

Adventistsamfunnet i Norge, som både driver en rekke grunnskoler og en videregående skole, er vanligvis meget tilbakeholdne med å uttale seg om politikk og politiske partier. Nå har likevel lederen for adventistene i Norge, Tor Tjeransen, gått kraftig ut mot SV i et nyhetsbrev fra organisasjonen. Der sier han sier følgende:

«SVs landmøtevedtak om å avvikle friskoler opprettet på religiøst eller pedagogisk grunnlag viser hvor langt partiet er villig til å drive intoleransen. Adventistsamfunnet i Norge er svært kritisk til landsmøtevedtaket. Vi trodde den totalitære tankegang vedtaket innebærer hørte fortiden til. Nå har SV programfestet intoleransen og viser sitt sanne ansikt.

SV legger opp til et samfunn der bare statsgodkjente holdninger skal være akseptable. Dette er skremmende fra et parti i et moderne og demokratisk land. Dersom disse tankene blir realisert taper Norge friheter som kjennetegner moderne stater. Den frie meningsdannelsen trues når friheten til å opprette alternative skoler fjernes og dermed også friheten til å velge andre skoler enn de offentlige.

SVs landsmøte var samlet under mottoet: «Ulike mennesker – like muligheter.» Vedtaket om å avvikle friskolene viser at SVs mål ikke er å gi rom for ulikheten, men å skape like mennesker i Norge. Snakk om å seile under falskt flagg. En sterkere ensretting i samfunnet blir en åpenbar konsekvens dersom vedtaket ble realisert. Vi ønsker ikke at Norge skal utvikles i den retningen. Dette er holdninger Norge prøver å motvirke i totalitære land, men SV ønsker å innføre sterkere ensretting i vårt eget land.

Vedtaket fra SVs landmøte er i strid med de forente nasjoners internasjonale konvensjon 16. desember 1966 om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK) inntatt som norsk lov i Menneskerettsloven. I artikkel 13 heter det: «Grunnskoleundervisningen skal være tvungen og kostnadsfritt tilgjengelig for alle.» Videre fastslår  artikkelen foresattes rett til å velge andre skoler enn dem som er opprettet av det offentlige og retten til å etablere slike skoler.

SV kjemper en kamp for likestilling for enkelte grupper ved å diskriminere andre grupper. Norske velgere må være oppmerksom på hvilke metodevalg SVs landsmøte mener er akseptable. SVs snakk om likhet og like muligheter står ikke til troende. Og som test på politisk dyktighet i skolepolitikken står vedtaket til stryk. Det blir en vanskelig pedagogisk oppgave for kunnskapsministeren og hans meningsfeller å forklare det norske folk hvorfor det er akseptabelt å diskriminere noen grupper for å hindre diskriminering av andre.

Partiledelsen har iherdig forsøkt å tone ned realitetene i vedtaket. Det sies at skolene med pedagogiske alternativ vil bestå, men under statlig kontroll. Dette er totalt meningsløst. Partiledelsen reduserer skolebegrepet til å bety skolebygg, klasserom og pulter pluss en ensrettet SV-pedagogikk. En skoles innhold og karakter vil selvsagt endres dersom det offentlige tar over styringen. Da er det ikke lenger snakk om noen alternativ skole.

For alle som er opptatt av hva slags samfunn Norge skal være i framtiden er det svært nyttig at SV i denne saken viser sitt sanne ansikt. Til tross for at partiledelsen etter beste evne forsøker å sukre pillen er vedtaket intet mindre enn politisk gift fordi vedtaket går til frontalangrep på fundamentale friheter vi setter høyt i et moderne samfunn.

Adventistsamfunnets skoler er åpne for alle. Der går barn med svært ulik bakgrunn: kristne, muslimer og ikke-troende. Foreldre og barn velger våre skoler fordi elevene der møter respekt og toleranse for sitt ståsted. Toleranse og forståelse må fremelskes. Intoleranse skaper kun polarisering. Det trenger vi ikke mer av.»

Også Steinerskoleforbundet reagerer skarpt på SVs vedtak. På deres hjemmeside har de lagt ut følgende kommentar, der de også har tatt inn en kommentar fra Paul Chaffey:

«Ønsker å avvikle Steinerskoler og andre pedagogiske alternativ:

SV-landsmøtet vedtok at private skoler på sikt skal avvikles. I dag er det lov å opprette privatskoler som utgjør et religiøst eller pedagogisk alternativ.Steinerskoleforbundet stiller seg undrende til dagens vedtak i SV. Vedtaket er både omstridt og det er uklart hvordan dette er tenkt håndhevet i praksis.

Også SVs partikolleger i den rødgrønne regjeringen avviser kategorisk partiets krav om å avvikle alle private skoler. Tidligere SU-leder og stortingsrepresentant for SV, Paul Chaffey, kommentererte vedtaket slik:
 – Mens vi i resten av samfunnet har glede av at mangfold og valgmuligheter skaper innovasjon og utvikling, tror SV tydeligvis at alle tanker det er verdt å tenke allerede er tenkt. Ingen grunn til å prøve noen nytt. Og siden SV mener at for eksempel Steinerskolen er ferdigtenkt så kan man like gjerne nasjonalisere den. Før i tiden kalte vi dette for stalinisme.

SVs Janusansikt

student-staende1

Sosialistisk Venstreparti har minoritetserfaring. Gjennom det meste av partiets historie har SV vært i opposisjon. Det har sjelden vært flertall for partiets flaggsaker. Partiets medlemmer har vært en minoritet i det politiske landskapet.

Partiets profil har også vært preget av et ønske om å tale andre minoriteters sak – enten det har dreid seg om etniske, sosiale eller seksuelle minoriteter. Nå viser partiet en annen profil – et annet ansikt. Dette er et mørkt og skremmende ansikt preget av intoleranse og maktbegjær. SVs landsmøte 2009 har vedtatt et nytt program. Der står det at partiet vil arbeide for å avvikle alle pedagogiske og religiøse alternativ til den offentlige skolen.

De rødgrønne partiene ser stadig oftere ut til å komme på kant med fundamentale menneskeretter. Fortsatt forbud mot politisk reklame er et av eksemplene, hvor statsråd Giske forsøker å peke nese til den Europeiske Menneskerettighetsdomstolen. Med SVs vedtak om på sikt å forby friskoler melder Kristin Halvorsen og Bård Vegard Solhjell seg på i konkurransen med Giske om hvem som er best til å neglisjere grunnleggende rettigheter.

I et intervju med VG Nett sier tidligere leder av Institutt for menneskerettigheter Asbjørn Eide at SVs vedtak er på kant med menneskerettighetene. Han minner om at den internasjonale konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle menneskerettigheter slår utvetydig fast at foreldre har rett til å velge andre skoler for sine barn enn dem som er opprettet av offentlige myndigheter (art 13). På denne bakgrunn er det ikke holdbart av Solhjell å hevde at alternative skoletilbud kan ivaretas i den offentlige skolen.

Det SV legger opp til her vil være et grovt overgrep mot en minoritet fra statsmaktens side. Det store flertall av norske foreldre velger den offentlige skolen for sine barns utdannelse. Det vil de fortsatt gjøre, og alle partier må bidra til at den offentlige skolen blir best mulig. Men, dette forhindrer ikke at det er myndighetenes ansvar å sikre foreldrenes rett til å velge utdannelse for sine barn, enten de velger den offentlige skolen eller ulike pedagogiske eller religiøst baserte alternativer, enten det er muslimske skoler, Montessoriskoler eller en av Adventistenes mange skoler i Norge.

Hvis du er interessert i hva Høyre mener om friskoler kan du lete her.