Tag Archives: Regjeringen

Rødgrønne velgere liker Erna

Som vanlig før ferien har Respons Analyse målt velgernes oppfatning av statsråder og partiledere på oppdrag av Media Norge.

Det er to hovedkonklusjoner i undersøkelsen: Jens Stoltenberg sitt regjeringsmannskap sliter og Høyreleder Erna Solberg blir stadig mer populær.

Erna Solberg får i snitt en karakter på 4,1 (skala 1-6) av velgerne, mens Siv Jensen går ned 0,2 poeng til 3,5 siden målingen i desember 2009. Det har, som Gunnar Magnus i Aftenposten skriver, helt klart skjedd et rollebytte. Erna er nå den soleklart mest populære partilederen på borgerlig side.

Det mest oppsiktsvekkende i målingen er nok at Høyres leder også gjør det meget skarpt blant de rødgrønne partienes velgere.  Ap-velgerne gir henne en score på 3,9 – ellers får hun karakterer på 4-tallet over hele linjen. Velgerne til SV og Sp gir faktisk Erna samme karakter som de gir sine egne partiledere. Det må man kunne si er oppsiktisvekkende!

Av regjeringens 20 statsråder er det kun 4 som kan notere fremgang siden forrige evaluering. Kun Jonas Gahr Støre og Sigbjørn Johnsen får bedre eller like god score som Erna Solberg.

Erna Solbergs bedrede omdømme er utvilsomt en av forklaringene på Høyres sterke fremgang det siste året, men det finnes også andre forklaringer på fremgangen.

Hvorfor har Høyre fremgang?

Jeg jobbet i Høyre fra april 2002 til oktober 2009. I denne perioden fikk jeg være med på seire og tap, oppturer og nedturer. Forklaringene på hvorfor det gikk som det gikk varierte, og naturlig nok var det ikke alltid samsvar mellom forklaringene vi hadde på Høyres hus og de man kunne lese i avisene eller få høre fra taxi-sjåførene. Høyre har nå lagt bak seg et år med en utrolig oppgang på målingene. I juli 2009 (2 måneder før valget) så partiet målinger på 10 og 11 prosent. Nå ligger partiet stabilt rundt 25 prosent – på samme nivå som Frp.

Både fordi det er interessant nå, men ikke minst fordi da kan være spennende å hente frem siden, har jeg forsøkt å samle de forklaringene på Høyres fremgang som brukes hyppigst. Med vilje har jeg, selv om det selvsagt er overlapping, delt forklaringene i to grupper: Hva sier Høyres ledelse og hva sier de politiske kommentatorene?

Høyreledelsens forklaring:

  • Høyre lå unaturlig lavt på målingene
  • Høyre fikk snakke politikk i valgkampen 2009
  • Partiet er «breddet» og har en større meny av politiske saker
  • Høyre har vært opptatt av saker som angår folk
  • Konsentrasjon om egen politikk heller enn sur kritikk av regjeringen
  • Langsiktig og grundig kampanje og organisasjonsarbeid

Politiske kommentatorers forklaring:

  • Partiets og Erna Solbergs gode valgkamp i 2009
  • De andre borgerlige partienes krangling i valgkampen
  • Høyres vilje til bredt borgerlig samarbeid
  • Velgerne belønner partier som vil bygge et styringsdyktig politisk alternativ
  • Høyre viser et bredere persongalleri
  • Misnøye med den sittende regjeringen
  • Fremskrittspartiet sliter og mister oppslutning
  • Høyre tjener på troverdighet i økonomiske politikk (i vanskelige tider)
  • Høyre har fått en partikultur som tåler motgang

Kommentarer:

  • Selv om jeg over har listet en del forklaringer fra politiske kommentatorer, er det påfallende at mange sliter med å se at fremgangen skulle skyldes at Høyre og partiets ledelse har gjort store fundamentale endringer eller kommet med markante initiativ. Selv om Erna Solberg i valgkampen fremstod som ny og rent faktisk kommuniserte klarere gjennom mediene, er det vanskelig å finne kommentatorer som mener at forvandlingen er så total og varig at den forklarer mye av Høyres fremgang.
  • Det er et paradoks at Høyre i 2001 forklarte valgseier med at partiet kommuniserte tydelig om få saker (skatt og skole), men ledelsen nå mener at fremgangen kan forklares med at partiet er «breddet», dvs snakker om mange saker.
  • Også internt, men særlig hos Høyres venner og blant kommentatorene (med et par hederlige unntak i DN og i Aftenposten) var det lenge vanskelig å finne de som støttet Høyres samarbeidslinje i spørsmålet om borgerlig samarbeid. Nå synes de fleste å mene at dette var en klok linje…

Rødgrønt pengerot

De rødgrønne er flinke til å love det som må loves for å vinne valg. Når det derimot gjelder den daglige økonomistyringen i noen av Norges største byer, som Tromsø og Trondheim, står det dårligere til. Etter den søte kløe kommer den sure svie. Uforsvarlige låneopptak for å finansiere hodeløse valgløfter skal nå håndteres. Det får innbyggerne i disse byene merke. Selv om Høyrestyrte Oslo har øket låneopptaket de siste årene, har Tromsø nå ca 3 ganger så mye gjeld pr innbygger som hovedstaden.

Nå kommer den tøffe ryddejobben i disse byene. I følge oppslag i Dagbladet har lokalpolitikerne i Tromsø den siste tiden sittet i endeløse møter for å finne en vei ut av uføret. Store økninger i eiendomsskatten er neppe nok… Også i Rita Otterviks Trondheim står det dårlig til. Det kuttes massivt i planlagte prosjekter og velferdstilbud. Det er ikke uten grunn hun kalles «Rita på krita».

Det er heller ingen utsikter til at den nye finansministeren vil plukke opp regningen. Han varsler strammere tider i kongeriket.

Nå er det bare å håpe at rødgrønne politikere i disse byene får som fortjent, og at velgerne sørger for skifte i 2011.

Høyre garanterer – men ikke hva som helst

Høyre har, etter min mening helt ufortjent, blitt beskyldt for å være uklare i regjeringsspørsmålet. Den usikkerheten som ligger i at det ikke er mulig å si hvilken ikke-sosialistisk regjering som kan etableres skyldes ikke Høyre men at velgerne først må avgjøre styrkeforholdet mellom partiene.

Holdningen i KrF og Frp skaper også usikkerhet. Verken Dagfinn Høybråten eller Siv Jensen vil gi velgerne en garanti for at et ikke-sosialistisk flertall skal gi en ny regjering. Stemmer du på Dagfinn eller Siv kan fasiten  allikevel bli Jens Stoltenberg. Vi vet hvor vi har Lars Sponheim. Han har lenge sagt «Heller Jens enn Jensen». Det bør derfor ikke være noen stor fare for at borgerlige velgere igjen stemmer taktisk på Venstre. I Høyre er vi tydelige. Vi vil ikke stille oss i veien for noen regjeringskonstellasjon som kan fjerne de rødgrønne.

Kjetil B. Alstadheim i Dagens Næringsliv beskrev dette presist i sin kommentar 17. juni d.å.

Det er faktisk bare ett parti på ikke-sosialistisk side som har lovet at partiet uansett vil bidra til at et ikke-sosialistisk flertall skal gi en ikke-sosialistisk regjering – og dermed en regjering som kan kutte i formueskatten. Det er Høyre.

Samtidig som Høyre til og med har sagt at partiet ikke vil stå i veien for en ren Frp-regjering, er det ingen tvil om at det kun er Høyre som er Høyre. Frp er ikke «litt mer Høyre» eller «tøffe-Høyre». Frp står noen ganger til Høyre for Høyre, andre ganger til venstre. Dette er jo kjennetegnet på et populistisk parti. Tidligere kunne man si: «Ingen vet hvor Hagen hopper». Fortsatt kan det være vanskelig å vite hvor man har Frp. Og, i flere av saker og verdispørsmål hvor vi vet hvor vi har dem, står de meget langt fra Høyre: I bruk av offentlige midler, Høyres vektlegging av mangfold og toleranse, kulturpolitikken, synet på EU, klimapolitikken. I alle disse sakene er det viktig å velge riktig parti. Det er kun ved å stemme Høyre at du får mer Høyrepolitikk. Høyres nestleder Jan Tore Sanner har i dagens Aftenposten en utmerket kronikk der han avklarer grenseoppgangen til Frp. Ikke for å «ta avstand» fra Frp. Ikke for å si at det ikke er mulig å samarbeide med dem. Men, for å minne om at «bare Høyre er Høyre».

Det er også på denne bakgrunn at Erna Solberg har sagt at selv om Høyre ikke vil blokkere for en ren Frp-regjering, er det en slik regjerings politikk som vil avgjøre hvor lenge den evt. blir sittende.

Sannsynligheten for en ny regjering øker når Høyre får større oppslutning. I dagens VG får Høyre ca 15%. Det er bedre enn flere andre målinger i det siste, men fortsatt trenger Høyre flere venner og velgere. Håper du er en av dem.

Stoltenbergs brutte løfter

Janus-ansikt

Janus-ansikt

22. juni 2009 dokumenterer VG at Regjeringen har brutt 88 av sine Soria Moria-løfter. Soria Moria forblir eventyr… 

VG Nett omtaler saken her. Det dokumenteres med andre ord nå, det mange har hevdet lenge, at de rødgrønne partiene kom til makten gjennom å love «gull og grønne skoger». Mange av løftene måtte de vite at de ikke ville klare å holde: De lovet på vegne av kommunene at alle bassengene skulle fylles med vann. Fattigdommen skulle avskaffes. Intet mindre! Derfor er det lenge siden flere i pressen omtalte regjeringen Stoltenberg som «løftebruddregjeringen». Denne regjeringen kom til makten på falske premisser. Den fortjener ikke gjenvalg.

Dette står i grell kontrast til hva Adresseavisen 18. juni 2005 kunne slå fast om sentrum-Høyre-regjeringens mål-oppfyllelse av Sem-erklæringen: ”Regjeringens løfter nedfelt i Sem-erklæringen er i meget stor grad innfridd.» 

Følg Erna Solbergs blogg her.

Hvorfor stemme Høyre? Klikk her.

 

«Glem det, Siv»

28. mai leser vi i Dagsavisen, under overskriften «Glem det, Siv»,  at Frps drøm om regjeringsmakt kommer til å bli knust av Lars Sponheim og Dagfinn Høybråten.

Dette underbygger det jeg nylig skrev i denne bloggen om at dette valget sannsynligvis står mellom Jens Stoltenberg eller Erna Solberg, og ikke «Jens eller Jensen», slik mediene stadig forenkler situasjonen.

Til Dagsavisen sier Lars Sponheim følgende:

Frp kommer ikke i regjering. De kan bare glemme det. Dette kommer til å ende med at det er de sjøl som må ta stilling. De må velge mellom oss eller Jens, sier han.

Dagsavisen forklarer at med «oss» mener Sponheim en regjering med Høyre, KrF og Venstre. 

Nå kan mye skje i en norsk valgkamp, og hva som er mulig å få til når valgresultatet er klart skal man være forsiktig å spå om, men det er fortsatt grunn til å minne om at det kun er Høyre som garanterer at ved et borgerlig flertall skal gi en borgerlig regjering.

Valget står mellom Jens og Erna

Denne bloggposten er skrevet sammen med Bjørn Ove Fjellandsbø, nettredaktør og informasjonsrådgiver. 

 

Erna Solberg på Høyres landsmøte 09
Erna Solberg på Høyres landsmøte 09

 

Det har stort sett vært borgerlig flertall på meningsmålingene gjennom hele siste stortingsperiode. Velgerne vil ha en borgerlig regjering. De vil neppe ha problemer med at det blir en borgerlig mindretallsregjering. Det viktigste er å få ny politisk kurs.

At Jens Stoltenberg er de rødgrønnes ubestridte statsministerkandidat er det ingen tvil om. På borgerlig side er Erna Solberg den mest sannsynlige statsministerkandidaten. Likevel mener enkelte politiske kommentatorer at årets valg står mellom Jens eller Jensen. Men basert på hvilken analyse?

Skal Siv Jensen kunne bli statsminister må FrP først komme i regjering. At de tar del i en bred ikke-sosialistisk regjering er usannsynlig etter at Venstre og KrF begge har fattet landsmøtevedtak mot å slippe FrP inn i regjeringskontorene.

Skulle Høyre og Frp få rent flertall kan Siv Jensen bli statsminister. Men det er ikke opplagt. Fordeling av posisjoner avgjøres i forhandlinger. Man trenger ikke gå langt tilbake i historien for å finne eksempel på at det største partiet ikke fikk statsministeren. Det vet man i Høyres Hus…

Én teoretisk mindretallsregjering er en ren FrP-regjering. Da blir Siv Jensen statsminister. Men hvem vil støtte en slik regjering? Venstre og KrF har sagt de heller vil støtte en Ap-mindretallsregjering, enn å være fødselshjelpere for en ren FrP-regjering.

Sannsynligheten er større for en ren Høyre-regjering. Høyre kan hente støtte fra både Venstre, KrF og FrP. En ren Høyre-regjering vil lede landet på en regjeringsplattform som de fire ikke-sosialistiske partier er enige om.

Et annet realistisk alternativ er en mindretallsregjering av KrF, Venstre og Høyre som har en regjeringsplattform som tar hensyn til FrP. Dette blir vanskelig å avvise for Siv Jensen, selv om FrP sier noe annet nå før valget. En slik regjering vil med størst sannsynlighet bli ledet av Erna Solberg.

Selv om endel håper på et rent Høyre/FrP-flertall må man innrømme at det ikke er sannsynlig. Nesten uten unntak har alle meningsmålinger de siste årene vist at partiene er langt unna å få de nødvendige 85 mandater i Stortinget. Man er altså avhengig av Venstre og KrF.

Det må understrekes at Høyre har alle dører åpne, og nekter å avvise noen konstellasjoner på borgerlig side. Som DN skrev på lederplass etter Høyres landsmøte: ”Høyre er det eneste partiet som uten forbehold lover at det vil skifte ut den rødgrønne regjeringen.”

Det mest sannsynlige utfallet av årets valg er at et borgerlig flertall munner ut i en borgerlig mindretallsregjering ledet av Erna Solberg. Årets valg står mellom Jens og Erna.

:::::

Her finner du noen relativt ferske klipp om borgerlig samarbeid: