De afrikanske landenes samlede brutto nasjonalprodukt utgjør fortsatt bare 2-3 prosent av verdens samlede verdiskaping. 22 av de 23 landene i verden som har dårligst levekår er i Afrika. Allikevel finnes det lyspunkter. Utviklingen går mange steder i riktig retning.
Det afrikanske kontinentet, med over 50 ulike nasjoner, er ufattelig stort. Arealet er stort nok til å gi plass til både Vest-Europa, USA og Kina, og ennå ville det vært ledig plass. De fleste av Afrikas 1 milliard innbyggere bor i land og områder med enorme naturressurser. Allikevel lever fortsatt en alt for stor andel av afrikanerne i nød og fattigdom. Forklaringene på dette er mange og sammensatte, men etter min oppfatning er selvsentrerte, udugelig og korrupte afrikanske ledere hovedproblemet. Afrika fortjener bedre!
Men, det finnes altså lyspunkter. Jeg har tidligere skrevet om demokratiske valg i Ghana, landet som også fikk besøk av President Obama i fjor.
Aftenposten hadde nylig en interessant artikkel. I samarbeid med Afrika-eksperter hadde de laget en oversikt over lyspunktene. Noen av disse er godt kjente. Andre er mer ukjente. Forklaringene på hvorfor disse landene gjør det bra er ulike, men ifølge avisen er det en kombinasjon av politisk stabilitet, økonomisk vekst og demokratisk styre, selv om disse faktorene dessverre sjelden inntreffer samtidig.
Dette er listen i alfabetisk rekkefølge, og jeg tillater med å gjengi noen stikkordsmessige forklaringer på fremgangen:
- Angola (store oljeressurser og diamanter, stabilitet – men dessverre veldig korrupt)
- Botswana (diamanter, stabilt og demokratiske styresett)
- Ekvatorial Guinea (mye olje)
- Etiopia (stabilitet de seneste årene, store vann og jordbruksressurser)
- Gabon (olje utenfor kysten, stabilt styresett)
- Ghana (fra diktatur til demokrati, naturressurser – nå også olje)
- Kongo – Brazzaville (Ikke å forveksle med DRC. Oljeproduksjon står for 65% av BNP)
- Mosambik (årlig vekst på 8 %, et av få land der utviklingen kommer brede lag av befolkningen til gode)
- Rwanda (stabilitet og tiltak for å stimulere økonomien)
- Sør-Afrika (stabiliet og demokrati, god infrastruktur, rikest sør for Sahara)
- Uganda (stabilitet og vekst over en rekke år)
I tillegg nevner Aftenposten øystatene Mauritius og Seychellene som har hatt stabilt styre, jevn økonomisk vekst og samtidig har fått til en god fordeling.