De mektigste i Afrika og Midtøsten

Hvem er mektigst i Afrika og Midtøsten?

Presidenter? Krigere? Næringslivsledere? Oljesjeiker?

Her er listen. 

Det innflytelsesrike, amerikanske magasinet Foreign Policy har nylig utgitt sitt ”Power Issue”. Der finner vi listen over de 500 menneskene som ifølge bladet virkelig styrer verden. Metoden er å lage en slags ”listenes liste” og faktorene som gir maktpoeng er følgende: politikk, ”talerstol”, militær makt, intelligens, penger, godhet og ondskap(!).

På listen finner vi særdeles få navn fra Norden, og den inneholder kun tre nordmenn: Helge Lund (Statoil), Yngve Slyngstad (NBIM) og Paal Kibsgaard (Schlumberger).

Ikke overraskende er det klart flest amerikanere på listen (141 av 500). For å se hele listen henvises det til Foreign Policy. Siden denne bloggeren er spesielt opptatt av Afrika og Midtøsten, følger her listen over de mektigste fra denne delen av verden* i alfabetisk rekkefølge:

–       Mahmoud Abbas, president, Vestbredden

–       Schlomo Amar, sefardisk sjefsrabbiner, Israel

–       Yaakov Amidror, nasjonal sikkerhetsrådgiver, Israel

–       Bashar al-Assad, president, Syria

–       Ibrahim bin Abdulaziz al-Assaf, finansminister, Saudi-Arabia

–       Fatou Bensouda, sjefsanklager i den int. straffedomstolen, Gambia

–       Siyabonga Cwele, sikkerhetsminister, Sør-Afrika

–       Aliko Dangote, CEO Dangote group, Nigeria

–       Cobus de Swardt, direktør Transparency International, Sør-Afrika

–       Hailemariam Desalegn, formann i den Afrikanske union, Etiopia

–       Abu Dua, leder al-Qaeda i Irak, Irak

–       Nabil Elaraby, generalsekretær den Arabiske liga, Egypt

–       Mohsen Fakhrizadeh-Mehabadi, atomfysiker, Iran

–       Rostam Ghasemi, oljeminister, Iran

–       Ivan Glasenberg, CEO Glencore, Sør-Afrika

–       Pravin Gordhan, finansminister, Sør-Afrika

–       Mohammed Ali Jafari, kommandør Revolusjonsgarden, Iran

–       Goodluck Jonathan, president, Nigeria

–       William Kumuyi, leder Deeper Christian Life Ministry, Nigeria

–       Andrew Mackenzie, CEO BHP Billiton, Sør-Afrika

–       Mohamed bin Rashid al Maktoum, forsvarsminister, UAE (Dubai)

–       Mourad Medelci, utenriksminister, Algerie

–       Khaled Meshaal, leder Hamas, Vestbredden

–       Yona Metzger, Ashkenazi sjefsrabbiner, Israel

–       Mohamed Morsi, president, Egypt **

–       Fahad al-Mubarak, guvernøri Saudi-Arabias nasjonalbank, Saudi-Arabia

–       Abdullah bin Zayed al Nahyan, utenriksminister, UAE

–       Mohammed bin Zayed al Nahyan, kronprins i Abu Dhabi, UAE

–       Ali al-Naimi, oljeminister, Saudi-Arabia

–       Hassan Nasrallah, generalsekretær Hezbollah, Libanon

–       Mohammed bin Nayef, innenriksminister, Saudi-Arabia

–       Maite Nkoana-Mashabane, utenriksminister, Sør-Afrika

–       Tamir Pardo, direktør i Mossad, Israel

–       Navi Pillay, FNs høykommisør for menneskerettigheter, Sør-Afrika

–       Yusuf al-Qaradawi, Sunni geistlig, Egypt

–       Bader al-Saad, direktør Kuwait Investment Authorithy, Kuwait

–       Abdullah bin Abdulaziz al Saud, konge, Saudi-Arabia

–       Salman bin Abdulaziz al Saud, kronprins, Saudi-Arabia

–       Saud bin Faisal bin Abdulaziz al Saud, utenriksmininster, Saudi-Arabia

–       Mohamed Raafat Shehata, sjef for etterretningstjenesten, Egypt

–       Faisal al Shoubaki, sjef for etterretningstjenesten, Jordan

–       Bandar bin Sultan, prins og sjef for etterretningstjenesten, Saudi-Arabia

–       Alwaleed bin Talal, formann Kingdom Holding Company, Saudi-Arabia

–       Ahmed al-Tayeb, storsjeik i Al-Azhar, Egypt

–       Hamad bin Jassim bin Jabr al Thani, utenriksminister, Qatar

–       Hamad bin Khalifa al Thani, emir, Qatar

–       Abu Musab Abdel Wadoud, emir for Al-Qaeda i ismlamsk Magreb, Algerie

–       Nasir al-Wuhayshi, emir for Al-Qaeda på den arabiske halvøy, Yemen

–       Moshe Yaalon, forsvarsminister, Israel

–       Ayman al-Zawahiri, leder for Al-Qaeda, Egypt

–       Helen Zille, leder for Democratic Alliance, Sør-Afrika

–       Jacob Zuma, president, Sør-Afrika

*Obs: Afghanistan og Pakistan er holdt utenfor oversikten.

** Den aktuelle FP-utgaven kom ut i mai 2013

Storbritannias fremste menn

I sin utgave i januar 2012 kårer bladet Gentlemen`s Quarterly (GQ) Storbritannias 100 mest inflytelsesrike menn. Det er ikke sikkert alle vil være enige verken i utvalget eller rekkefølgen på toppen, men at disse bør følges av alle som er interessert i Storbritannia er det ingen tvil om.

Her følger topp 10 på denne eksklusive listen, i omvendt rekkefølge:

10. Paul Dacre, sjefredaktør i Daily Mail

9. Anonym, bedre kjent som hackere…

8. George Osborne, finansminister

7. Grev Rothermere, Styreformann i Daily Mail og General Trust – aviseier

6. Sir Philip Green, eier av Arcadia Group (inkl Topshop stores)

5. Andrew Cooper, statsministerens «Director of Strategy»

4. Prince William, HRH The Duke of Cambridge

3. Jeremy Heywood, Permanent Secretary, Ten Downing St – sannsynligvis den mest inflytelsesrike embetsmann på flere tiår

2. David Cameron, statsminister

1. Boris Johnson, Londons ordfører!

Storbritannias mektigste mann? Foto: Søreide

 

Økonomien i Oslo

Som nyvalgt varamedlem av Høyres gruppe og finanskomiteen i Oslo bystyre, har jeg behov for å sette meg inn i de økonomiske forhold i Oslo kommune. Oslo kommunes budsjett for 2012 er på ca 43 milliarder kroner, så dette er bokstavlig talt en stor oppgave.

Heldigvis er det gode og dyktige mennesker å lære av, inkludet Høyres gruppeleder Eirik Lae Solberg, og finansbyråd Kristin Vinje. I dag har jeg hatt gleden av å høre Kristin foredra om noen av de viktigste økonomiske utfordringene i Oslo. De følgende stikkordene er på ingen måte en utfyllende gjengivelse av hennes gjennomgang, men for min egen del kan dette være en nyttig oversikt. Kanskje kan det også være en nyttig oversikt for andre som vil sette seg inn i dette feltet.

3 viktige budsjettsaker i bystyret (prosess):

– Sak 1: Budsjettforslag (september)

– Sak 2: Tilleggsinnstilling (etter statsbudsjettet mv)

– Sak 3: Endelig, vedtatt budsjett (Dok 3)

 

Tilbakeblikk, viktige momenter:

– 90 tusen nye innbyggere på 10 år

– Stor satsing på trikk og bane

– Store beløp til vedlikehold og nybygg skoler

– Folketall, utvikling i 2010: + 2,1%

 

Hovedtrekk, fremover:

– Sterk befolkninsvekst

– Behov for store investeringer; som lånefinansieres

– Kraftig økt gjeld gir store rentekostnader

– Fra 2009 til 2015 vestes gjeldsgraden å øke fra 48% til 71%

– Overføringer fra staten dekker bare brøkdel av økning pga bef.utv.

– Skatteinntektene svinger

– Usikkerhet i internasjonal økonomi

– Oslos inntekter er følsomme for skatteinntekter relatert til børsutviklingen

– Behov for store investeringer i kollektiv

– Kraftig økende pensjonsutgifter (+ 700 mill fra 2010 til 2012)

– Samhandlingsreformen

 

Ikke sleng Fabian!

Hvis du vil at Fabian Stang fortsatt skal være ordfører i Oslo, er det bare en ting å gjøre. Du må stemme Høyre.

Det er selvfølgelig hyggelig at Fabian får flest mulig personstemmer. Det fortjener han etter flott innsats for hovedstaden gjennom fire år. Personstemmer gis ved å krysse kandidater på den listen man bruker eller ved å føre opp navn fra at annen liste – såkalte slengere. Men, det er altså ikke antall personstemmer som avgjør hvem som blir ordfører i Oslo. Ordføreren velges av bystyret. Derfor er det bare en sterkest mulig Høyre-gruppe som kan sikre at ordføreren fortsatt heter Fabian Stang.

I perioden som har gått har Fabian vist at han bryr seg om hele Oslo. Da terroren rammet, stod han frem som en sterk og samlende ordfører for hele byen. Her følger han i den stolte arven etter samlende Høyre-ordførere som Rolf Stranger, Albert Nordengen og Per Ditlev-Simonsen.

Hvis du vil ha fire nye år med Fabian som byens ordfører må du altså stemme på det eneste partiet som har han øverst på sin liste. De andre partiene har andre ordørerkandidater. Godt valg!

Bystyrekandidat 2011

Sammen med andre kandidater fra Gamle Oslo Høyre

Jeg er kandidat og står på Oslo Høyres liste ved bystyrevalget. Her er noen aktuelle lenker i den sammenheng.

Som ukumulert kandidat på alfabetisk plass er det antall personstemmer som avgjør om jeg blir innvalgt i bystyret. Se Facebook-gruppen: Uansett stemmer jeg på Øystein

I forbindelse med Valget 2011 har TV2 utviklet Velgerguiden hvor du finner alle landets kandidater. Her er min profil.

På mange målinger har det vært klart borgerlig flertall i Oslo, men en drøy uke før valget viser en måling utført av VG at det like gjerne kan bli rødt flertall. I så fall vil sannsynligvis Marianne Borgen fra SV overta som ordfører etter Fabian Stang. Dessverre vet ikke alle at dersom de vil ha Fabian som ordfører fortsatt må de stemme Høyre.

Andre nyttige lenker:

Høyres prinsipprogram

Oslo Høyres program

Demokrati er ikkje…

Valgkampen er i gang. Og godt er det. Svaret på terroren 22. juli skulle være mer demokrati, mer debatt.
Men, mange har, forståelig nok, strevd med å finne riktig tone, stemmeleie og volum.

I dagens utgave av Dagbladet gir Andreas Hompland oss en viktig påminner om hva demokrati er – og ikke er:

«Då må meiningar brytast og uenighet fram i lyset, klart og åpent. Demokrati er ikkje total enighet og full harmoni. Demokrati er siviliserte, respektable og tillitsfulle måtar å vera uenig på om vesentlige spørsmål.»

Høyre frem 17,2 prosentpoeng på 2 år

Høyre er fortsatt inne i en utrolig sterkt utvikling. TNS Gallup sin junimåling for TV2 gir partiet rekordoppslutningen 31,8%. 

Selv om Høyre nå over lengre har ligget stabilt langt oppe på 20-tallet, er det bemerkelsesverdig hvor fort ting kan endre seg i politikken. Går vi nøyaktig 2 år tilbake i tid, til juni i valgåret 2009, fikk Høyre bare 14,6% på Gallups måling. Denne månedens måling ligger altså ufattelige 17,2 prosentpoeng over tilsvarende måling i 2009. I juli 2009 viste Sentios måling for BT begredelig 10,9 for Erna Solbergs parti.

I dette bildet finner vi både en oppmuntring og en advarsel. Oppmuntringen ligger selvfølgelig i at det er mulig å dramatisk forbedre oppslutningen om et parti et i løpet av et par år. Ja selv på få måneder kan store ting skje. Som vi husker oppnådde Høyre respektable 17,2% ved Stortingsvalget i 2009; kun 2 måneder etter at minst en måling hadde vist 10-tallet.

Advarselen til både Høyres ledelse, tillitsvalgte og kandidater er like åpenbar: Ingenting kan tas for gitt. Selv om målingene nå er gledelige, er det i politisk sammenheng utrolig lenge til kommunevalget i september og en liten evighet til Stortingsvalget i 2013.

Men, i tillegg til å jobbe hardt er det lov å drømme. Som Høyre i dag skriver på sine hjemmesider, ville et stortingsvalgsresultat på 31,8 vært ennå bedre enn resultatet i det historiske 1981-valget da partiet oppnådde 31,7%

Kristin H. slår tilbake mot gode skoleresultater

Vålerenga skole, Oslo

Fredag 13. mai hadde Dagsavisen et stort oppslag om hvordan Høyres politikk i Oslo skaper landets beste skole, enten de rødgrønne liker å innrømme det eller ei.

Skolebyråd Torger Ødegaard (H) og resten av det Høyre-ledede byrådet kan vise til imponerende skoleresultater. Den siste nasjonale Elevundersøkelsen bekrefter dette. Osloskolen scorer bedre enn landsgjennomsnittet på 13 av 22 indikatorer. Osloelevene skiller seg for eksempel positiv ut både på lærelyst, motivasjon, trivsel, mestringsfølelse og opplevelse av egen innsats.

Slike resultater burde glede oss alle, men særlig ville man forvente at landets kunnskapsminster var fornøyd og ville bruke anledningen til å rose alle som gjør en innsats i hovedstadens skole. Men den gang ei! Kristin Halvorsens reaksjon er både smålig og uforståelig. Dagen etter skriver Dagsavisen at «Kristin slår tilbake». Hennes reaksjon er å si at det bortsett fra noen Osloprøver ikke er noe spesielt med Osloskolen. Hun mener åpenbart at den eneste grunnen gode resultater i Oslo er at man er ekstra flink til å etterleve nasjonal skolepolitikk. Det er så man ikke vet om man skal le eller gråte.

Her har det gått i svart for kunnskapsministeren fra SV. Det er forstemmende å se hvordan de ideologiske rullegardinene så til de grader har gått ned, at sjefen for norsk skole ikke klarer å glede seg over de gode resultatene i Oslo – bare fordi Oslo styres av Høyre.

Obama på Correspondent`s Dinner 2011

President Obama var brilliant under årets store «White House Correspondent`s Dinner». Særlig den mulige republikanske presidentkandidaten The Donald – eiendomsmagnaten Donald Trump – fikk unngjelde. Dette er kreativ og humoristisk politisk kommunikasjon på sitt aller beste. Terningkast 6. 

Klikk i bildet under for å se hele Obamas tale.

Skolepolitikk i Oslo

Jeg deltok nylig på et skolepolitisk seminar i regi av Oslo Høyre. Utdanningsbyråd Torger Ødegaard snakket både om utfordringer og muligheter i Osloskolen. I dette innlegget gjengir jeg noen av mine notater fra seminaret.

Utgangspunktet er at mye er bra i norsk skole og Osloskolen har landets beste resultater. Samtidig har vi over flere år arbeidet med noen hovedutfordringer i skolen. Disse var også utgangspunktet for «kunnskapsløftet» til tidligere statsråd Kristin Clemet:

1. Dårlige resultater i basisfagene lesing, skriving og matematikk.
2. For mange fullfører og består ikke videregående skole (nasjonalt består 70% – i Oslo 75%).
3. Store varasjoner i resultatene fra skole til skole; også mellom sammenlignbare skoler.
4. Det er for mye bråk og uro i skolen.

Høyre mener at det er mulig å gjøre noe med utfordringene over. Dette er noe av det som er gjort i Oslo:

– Omfattende kartlegging av læringsutbyttet i skolen og åpenhet om dette. (Ap vil hemmeligholde resultatene.)

– Skriftlig tilbakemelding til foreldrene fra 1. trinn.

– Sommerskole. I 2011 har 13.000 meldt seg på.

– Det investeres 2,5 mrd i året i Oslos skolebygg

Noen viktige saker fremover:

– Talentsatsing; inkl musikk og ballett. Flere ungdomsskoleelever bør kunne følge pensum fra videregående i språk og realfag.

– Oslostandard i ro og orden

– Ullern Vdg Skole i samarbeid med Oslo Cancer Cluster

– Behov for internasjonal skole i Oslo

– «Teach First» (samarbeid med Statoil)

– Høyre er for fritt skolevalg, men mot bussing