Høyre frem 17,2 prosentpoeng på 2 år

Høyre er fortsatt inne i en utrolig sterkt utvikling. TNS Gallup sin junimåling for TV2 gir partiet rekordoppslutningen 31,8%. 

Selv om Høyre nå over lengre har ligget stabilt langt oppe på 20-tallet, er det bemerkelsesverdig hvor fort ting kan endre seg i politikken. Går vi nøyaktig 2 år tilbake i tid, til juni i valgåret 2009, fikk Høyre bare 14,6% på Gallups måling. Denne månedens måling ligger altså ufattelige 17,2 prosentpoeng over tilsvarende måling i 2009. I juli 2009 viste Sentios måling for BT begredelig 10,9 for Erna Solbergs parti.

I dette bildet finner vi både en oppmuntring og en advarsel. Oppmuntringen ligger selvfølgelig i at det er mulig å dramatisk forbedre oppslutningen om et parti et i løpet av et par år. Ja selv på få måneder kan store ting skje. Som vi husker oppnådde Høyre respektable 17,2% ved Stortingsvalget i 2009; kun 2 måneder etter at minst en måling hadde vist 10-tallet.

Advarselen til både Høyres ledelse, tillitsvalgte og kandidater er like åpenbar: Ingenting kan tas for gitt. Selv om målingene nå er gledelige, er det i politisk sammenheng utrolig lenge til kommunevalget i september og en liten evighet til Stortingsvalget i 2013.

Men, i tillegg til å jobbe hardt er det lov å drømme. Som Høyre i dag skriver på sine hjemmesider, ville et stortingsvalgsresultat på 31,8 vært ennå bedre enn resultatet i det historiske 1981-valget da partiet oppnådde 31,7%

Reklame

Erna møter Skravlan

Hei-Hei! Kristian Valen slår til igjen. Mange har ledd av hans «Nils Georg-figur». Nå lanserer han en ny, glimrende parodi: Skravlan.

Kristian Valen lanserer Skravlan under UNICEFs Humorkveld på TVNorge i morgen. Der kan du se hvordan det gikk da Skravlan møtte Høyres leder Erna Solberg. På VGTV kan du se en liten smakebit.

Rødgrønne velgere liker Erna

Som vanlig før ferien har Respons Analyse målt velgernes oppfatning av statsråder og partiledere på oppdrag av Media Norge.

Det er to hovedkonklusjoner i undersøkelsen: Jens Stoltenberg sitt regjeringsmannskap sliter og Høyreleder Erna Solberg blir stadig mer populær.

Erna Solberg får i snitt en karakter på 4,1 (skala 1-6) av velgerne, mens Siv Jensen går ned 0,2 poeng til 3,5 siden målingen i desember 2009. Det har, som Gunnar Magnus i Aftenposten skriver, helt klart skjedd et rollebytte. Erna er nå den soleklart mest populære partilederen på borgerlig side.

Det mest oppsiktsvekkende i målingen er nok at Høyres leder også gjør det meget skarpt blant de rødgrønne partienes velgere.  Ap-velgerne gir henne en score på 3,9 – ellers får hun karakterer på 4-tallet over hele linjen. Velgerne til SV og Sp gir faktisk Erna samme karakter som de gir sine egne partiledere. Det må man kunne si er oppsiktisvekkende!

Av regjeringens 20 statsråder er det kun 4 som kan notere fremgang siden forrige evaluering. Kun Jonas Gahr Støre og Sigbjørn Johnsen får bedre eller like god score som Erna Solberg.

Erna Solbergs bedrede omdømme er utvilsomt en av forklaringene på Høyres sterke fremgang det siste året, men det finnes også andre forklaringer på fremgangen.

Hvorfor har Høyre fremgang?

Jeg jobbet i Høyre fra april 2002 til oktober 2009. I denne perioden fikk jeg være med på seire og tap, oppturer og nedturer. Forklaringene på hvorfor det gikk som det gikk varierte, og naturlig nok var det ikke alltid samsvar mellom forklaringene vi hadde på Høyres hus og de man kunne lese i avisene eller få høre fra taxi-sjåførene. Høyre har nå lagt bak seg et år med en utrolig oppgang på målingene. I juli 2009 (2 måneder før valget) så partiet målinger på 10 og 11 prosent. Nå ligger partiet stabilt rundt 25 prosent – på samme nivå som Frp.

Både fordi det er interessant nå, men ikke minst fordi da kan være spennende å hente frem siden, har jeg forsøkt å samle de forklaringene på Høyres fremgang som brukes hyppigst. Med vilje har jeg, selv om det selvsagt er overlapping, delt forklaringene i to grupper: Hva sier Høyres ledelse og hva sier de politiske kommentatorene?

Høyreledelsens forklaring:

• Høyre lå unaturlig lavt på målingene
• Høyre fikk snakke politikk i valgkampen 2009
• Partiet er «breddet» og har en større meny av politiske saker
• Høyre har vært opptatt av saker som angår folk
• Konsentrasjon om egen politikk heller enn sur kritikk av regjeringen
• Langsiktig og grundig kampanje og organisasjonsarbeid

Politiske kommentatorers forklaring:

• Partiets og Erna Solbergs gode valgkamp i 2009
• De andre borgerlige partienes krangling i valgkampen
• Høyres vilje til bredt borgerlig samarbeid
• Velgerne belønner partier som vil bygge et styringsdyktig politisk alternativ
• Høyre viser et bredere persongalleri
• Misnøye med den sittende regjeringen
• Fremskrittspartiet sliter og mister oppslutning
• Høyre tjener på troverdighet i økonomiske politikk (i vanskelige tider)
• Høyre har fått en partikultur som tåler motgang

Kommentarer:

• Selv om jeg over har listet en del forklaringer fra politiske kommentatorer, er det påfallende at mange sliter med å se at fremgangen skulle skyldes at Høyre og partiets ledelse har gjort store fundamentale endringer eller kommet med markante initiativ. Selv om Erna Solberg i valgkampen fremstod som ny og rent faktisk kommuniserte klarere gjennom mediene, er det vanskelig å finne kommentatorer som mener at forvandlingen er så total og varig at den forklarer mye av Høyres fremgang.
• Det er et paradoks at Høyre i 2001 forklarte valgseier med at partiet kommuniserte tydelig om få saker (skatt og skole), men ledelsen nå mener at fremgangen kan forklares med at partiet er «breddet», dvs snakker om mange saker.
• Også internt, men særlig hos Høyres venner og blant kommentatorene (med et par hederlige unntak i DN og i Aftenposten) var det lenge vanskelig å finne de som støttet Høyres samarbeidslinje i spørsmålet om borgerlig samarbeid. Nå synes de fleste å mene at dette var en klok linje…

Høyre: 26,1%

Høyre fortsetter fremgangen. TNS Gallups juni-måling for TV2 viser 26,1 % for Høyre. Hvem skulle tro at partiet for under et år siden hadde flere målinger på 11 og 12 prosent?

Det er uansett en viktig påminner om hvor raskt ting kan endre seg i politikken. Erna og resten av Høyre har både lov og grunn til å glede seg over gode målinger. Samtidig er det viktig å huske at mye kan endre seg; allerede frem til kommunevalget neste år. Ett år er en evighet i politikken. Høyres mål om at 50% av befolkningen skal bo i en Høyrestyrt kommune er absolutt innen rekkevidde. Samtidig må ingen tro at dette gjør seg selv. Valkampen må utkjempes – og vinnes.

Men uansett: i dag gratulerer vi Erna og alle andre i Høyre med en strålende måling!

Mer enn 1 av 5 leser ikke godt nok

Forsker Astrid Roe er oppgitt over at Erna Solberg ikke har vært presis nok i omtalen av hvor mange norske elever som går ut av ungdomsskolen med dårlige leseferdigheter.

Erna Solberg har selvfølgelig ikke noe problem med å si at presisjonsnivået kan heves, samtidig som hun helt riktig viser til at få journalister ville satt pris på at hun snakket om «funksjonelle analfabeter» i intervjuer og debatter.

Forsker Roes* egen, presise beskrivelse av faktum i saken viser nok allikevel hvor viktig det er at skolepartiet Høyre fortsetter å snakke om dette problemet:

– PISA-funnene fra 2006 viser at 22 prosent av norske 15-åringer ligger på nivå 1 eller under nivå 1 på en skala som går til 5. Det betyr at disse tenåringene med stor sannsynlighet vil kunne få problemer i videre utdanning og i sitt yrkesaktive liv dersom de ikke får spesiell oppfølging for å bedre leseferdighetene.

Det er ikke mulig å komme bort fra at dersom norske ungdommer leser så dårlig som det her dokumenteres er det et betydelig samfunnsproblem. Viktigere: det skaper enorme problemer for den enkelte. En ungdom som leser så dårlige vil helt sikkert også være ute av stand til å skrive en jobbsøknad…

* Forsker Roe er ansvarlig for de nasjonale leseprøvene.

Willoch: «Stem Høyre!»

I anledning Høyres 125-års jubileum har TV2 Nettavisen intervjuet tidligere statsminster Kåre Willoch. Han er klar i sitt råd til velgere som er usikre. «Stem Høyre», sier han. Han mener at et sterkt Høyre er nødvendig «for å unngå lettsindigheter». Mye kan sies om Høyre, men lettsindig er det få som beskylder partiet for å være. 

I intervjuet med Nettavisen kommer også Willoch med flere interessante utsagn når det gjelder Høyre og situasjonen i norsk politikk:

• Norges første sosiale trygdeordning ble vedatt etter forslag fra en Høyreregjering – allerede 8 år før Arbeiderpartiet fikk sin første representant på Stortinget.
• Det er viktig at den som skal bli Norges neste statsminister har regjeringserfaring, med adresse til Erna Solberg.
• Selv Willoch er overrasket over hvor raskt Siv Jensen og Frp har løpt fra noen av sine løfter.
• Viktige Høyrepolitikere: De viktigste siden krigen er etter Willochs mening: Hambro, Lyng og Norvik.

Høyre garanterer – men ikke hva som helst

Høyre har, etter min mening helt ufortjent, blitt beskyldt for å være uklare i regjeringsspørsmålet. Den usikkerheten som ligger i at det ikke er mulig å si hvilken ikke-sosialistisk regjering som kan etableres skyldes ikke Høyre men at velgerne først må avgjøre styrkeforholdet mellom partiene.

Holdningen i KrF og Frp skaper også usikkerhet. Verken Dagfinn Høybråten eller Siv Jensen vil gi velgerne en garanti for at et ikke-sosialistisk flertall skal gi en ny regjering. Stemmer du på Dagfinn eller Siv kan fasiten  allikevel bli Jens Stoltenberg. Vi vet hvor vi har Lars Sponheim. Han har lenge sagt «Heller Jens enn Jensen». Det bør derfor ikke være noen stor fare for at borgerlige velgere igjen stemmer taktisk på Venstre. I Høyre er vi tydelige. Vi vil ikke stille oss i veien for noen regjeringskonstellasjon som kan fjerne de rødgrønne.

Kjetil B. Alstadheim i Dagens Næringsliv beskrev dette presist i sin kommentar 17. juni d.å.

– Det er faktisk bare ett parti på ikke-sosialistisk side som har lovet at partiet uansett vil bidra til at et ikke-sosialistisk flertall skal gi en ikke-sosialistisk regjering – og dermed en regjering som kan kutte i formueskatten. Det er Høyre.

Samtidig som Høyre til og med har sagt at partiet ikke vil stå i veien for en ren Frp-regjering, er det ingen tvil om at det kun er Høyre som er Høyre. Frp er ikke «litt mer Høyre» eller «tøffe-Høyre». Frp står noen ganger til Høyre for Høyre, andre ganger til venstre. Dette er jo kjennetegnet på et populistisk parti. Tidligere kunne man si: «Ingen vet hvor Hagen hopper». Fortsatt kan det være vanskelig å vite hvor man har Frp. Og, i flere av saker og verdispørsmål hvor vi vet hvor vi har dem, står de meget langt fra Høyre: I bruk av offentlige midler, Høyres vektlegging av mangfold og toleranse, kulturpolitikken, synet på EU, klimapolitikken. I alle disse sakene er det viktig å velge riktig parti. Det er kun ved å stemme Høyre at du får mer Høyrepolitikk. Høyres nestleder Jan Tore Sanner har i dagens Aftenposten en utmerket kronikk der han avklarer grenseoppgangen til Frp. Ikke for å «ta avstand» fra Frp. Ikke for å si at det ikke er mulig å samarbeide med dem. Men, for å minne om at «bare Høyre er Høyre».

Det er også på denne bakgrunn at Erna Solberg har sagt at selv om Høyre ikke vil blokkere for en ren Frp-regjering, er det en slik regjerings politikk som vil avgjøre hvor lenge den evt. blir sittende.

Sannsynligheten for en ny regjering øker når Høyre får større oppslutning. I dagens VG får Høyre ca 15%. Det er bedre enn flere andre målinger i det siste, men fortsatt trenger Høyre flere venner og velgere. Håper du er en av dem.

Stoltenbergs brutte løfter

Janus-ansikt

22. juni 2009 dokumenterer VG at Regjeringen har brutt 88 av sine Soria Moria-løfter. Soria Moria forblir eventyr… 

VG Nett omtaler saken her. Det dokumenteres med andre ord nå, det mange har hevdet lenge, at de rødgrønne partiene kom til makten gjennom å love «gull og grønne skoger». Mange av løftene måtte de vite at de ikke ville klare å holde: De lovet på vegne av kommunene at alle bassengene skulle fylles med vann. Fattigdommen skulle avskaffes. Intet mindre! Derfor er det lenge siden flere i pressen omtalte regjeringen Stoltenberg som «løftebruddregjeringen». Denne regjeringen kom til makten på falske premisser. Den fortjener ikke gjenvalg.

Dette står i grell kontrast til hva Adresseavisen 18. juni 2005 kunne slå fast om sentrum-Høyre-regjeringens mål-oppfyllelse av Sem-erklæringen: ”Regjeringens løfter nedfelt i Sem-erklæringen er i meget stor grad innfridd.» 

Følg Erna Solbergs blogg her.

Hvorfor stemme Høyre? Klikk her.

 

«Glem det, Siv»

28. mai leser vi i Dagsavisen, under overskriften «Glem det, Siv»,  at Frps drøm om regjeringsmakt kommer til å bli knust av Lars Sponheim og Dagfinn Høybråten.

Dette underbygger det jeg nylig skrev i denne bloggen om at dette valget sannsynligvis står mellom Jens Stoltenberg eller Erna Solberg, og ikke «Jens eller Jensen», slik mediene stadig forenkler situasjonen.

Til Dagsavisen sier Lars Sponheim følgende:

– Frp kommer ikke i regjering. De kan bare glemme det. Dette kommer til å ende med at det er de sjøl som må ta stilling. De må velge mellom oss eller Jens, sier han.

Dagsavisen forklarer at med «oss» mener Sponheim en regjering med Høyre, KrF og Venstre. 

Nå kan mye skje i en norsk valgkamp, og hva som er mulig å få til når valgresultatet er klart skal man være forsiktig å spå om, men det er fortsatt grunn til å minne om at det kun er Høyre som garanterer at ved et borgerlig flertall skal gi en borgerlig regjering.