Tag Archives: Siv Jensen

Selvmål både av Lars og Siv

Lars Sponheim har begynt hjemveien over fjellet. Etter å ha snakket Venstre under sperregrensen vil mange si at det er fortjent. Jeg er enig, selv om jeg synes synd på Venstre. Samtidig synes jeg Siv og Frp slipper for lett unna sin del av ansvaret for at det ikke ble borgerlig flertall og en ny regjering.

Frp kan på mange måter skjule seg bak et historisk godt valgresultat. De kommer allikevel ikke unna det faktum at Frp falt jevnt og trutt gjennom valgkampen. Partiets valgresultat var, som Kjetil Wiedswang påpeker i dagens DN, 3,1 prosentpoeng dårligere enn snittet av målingene i juni. Der deler de sjebne med Venstre, som falt 2,1 prosentpoeng i samme periode. Det er dramatisk. Sammen tapte de det borgelige flertallet.

Burde vist vilje

Jeg tror flertallet av norske, borgerlige velgere er pragmatiske og ønsker å se praktiske løsninger og vilje til samarbeid. De ønsker politikere som viser vilje til å jobbe seg gjennom uenighet. Både Venstre og Frp skrek så høyt til hverandre, og brukte så mye energi på å garantere mot hverandre, at de fullstendig overdøvet ethvert budskap om hva slags politikk de ikke-sosialistiske partiene tross alt er enige om. Både Siv og Lars må derfor dele på regningen for det borgerlige underskuddet ved dette valget. De trengte ikke si at «vi skal i regjering sammen». Det hadde vært nok om de lovet velgerene å sette seg ned og snakke med  med Høyre og KrF etter valget. Selv det gjorde de ikke. Det er fortjent at velgerne straffet dem- enten ved å stemme på andre eller ved å bli hjemme. Synd er det allikevel. Velgerne og Norge hadde fortjent bedre.

Fortjent Høyre-fremgang

Når Høyre ble valgets vinner og kommer inn på Stortinget med en betydelig styrket gruppe, er det fortsatt noe rettferdighet i verden og i politikken. Høyre, som i flere år har tatt belastningen med å være brobygger, ble til slutt belønnet for viljen til samarbeid. Det må Høyre bygge videre på og deri ligger også håpet om at andre partier har lært en viktig lekse frem mot valget i 2013. Wiedswangs lett omskrevne Syse-sitat er passende: Henger man ikke sammen, blir man hengt hver for seg…

 

Les også:

– Ulltveit-Moe håper Venstre aldri kommer tilbake

– Sponheim langer ut mot Mæle og Ulltveit-Moe 

Fikk flest stemmer – tapte valget

Advertisements

Willoch: «Stem Høyre!»

I anledning Høyres 125-års jubileum har TV2 Nettavisen intervjuet tidligere statsminster Kåre Willoch. Han er klar i sitt råd til velgere som er usikre. «Stem Høyre», sier han. Han mener at et sterkt Høyre er nødvendig «for å unngå lettsindigheter». Mye kan sies om Høyre, men lettsindig er det få som beskylder partiet for å være. 

I intervjuet med Nettavisen kommer også Willoch med flere interessante utsagn når det gjelder Høyre og situasjonen i norsk politikk:

  • Norges første sosiale trygdeordning ble vedatt etter forslag fra en Høyreregjering – allerede 8 år før Arbeiderpartiet fikk sin første representant på Stortinget.
  • Det er viktig at den som skal bli Norges neste statsminister har regjeringserfaring, med adresse til Erna Solberg.
  • Selv Willoch er overrasket over hvor raskt Siv Jensen og Frp har løpt fra noen av sine løfter.
  • Viktige Høyrepolitikere: De viktigste siden krigen er etter Willochs mening: Hambro, Lyng og Norvik.

Høyre garanterer – men ikke hva som helst

Høyre har, etter min mening helt ufortjent, blitt beskyldt for å være uklare i regjeringsspørsmålet. Den usikkerheten som ligger i at det ikke er mulig å si hvilken ikke-sosialistisk regjering som kan etableres skyldes ikke Høyre men at velgerne først må avgjøre styrkeforholdet mellom partiene.

Holdningen i KrF og Frp skaper også usikkerhet. Verken Dagfinn Høybråten eller Siv Jensen vil gi velgerne en garanti for at et ikke-sosialistisk flertall skal gi en ny regjering. Stemmer du på Dagfinn eller Siv kan fasiten  allikevel bli Jens Stoltenberg. Vi vet hvor vi har Lars Sponheim. Han har lenge sagt «Heller Jens enn Jensen». Det bør derfor ikke være noen stor fare for at borgerlige velgere igjen stemmer taktisk på Venstre. I Høyre er vi tydelige. Vi vil ikke stille oss i veien for noen regjeringskonstellasjon som kan fjerne de rødgrønne.

Kjetil B. Alstadheim i Dagens Næringsliv beskrev dette presist i sin kommentar 17. juni d.å.

Det er faktisk bare ett parti på ikke-sosialistisk side som har lovet at partiet uansett vil bidra til at et ikke-sosialistisk flertall skal gi en ikke-sosialistisk regjering – og dermed en regjering som kan kutte i formueskatten. Det er Høyre.

Samtidig som Høyre til og med har sagt at partiet ikke vil stå i veien for en ren Frp-regjering, er det ingen tvil om at det kun er Høyre som er Høyre. Frp er ikke «litt mer Høyre» eller «tøffe-Høyre». Frp står noen ganger til Høyre for Høyre, andre ganger til venstre. Dette er jo kjennetegnet på et populistisk parti. Tidligere kunne man si: «Ingen vet hvor Hagen hopper». Fortsatt kan det være vanskelig å vite hvor man har Frp. Og, i flere av saker og verdispørsmål hvor vi vet hvor vi har dem, står de meget langt fra Høyre: I bruk av offentlige midler, Høyres vektlegging av mangfold og toleranse, kulturpolitikken, synet på EU, klimapolitikken. I alle disse sakene er det viktig å velge riktig parti. Det er kun ved å stemme Høyre at du får mer Høyrepolitikk. Høyres nestleder Jan Tore Sanner har i dagens Aftenposten en utmerket kronikk der han avklarer grenseoppgangen til Frp. Ikke for å «ta avstand» fra Frp. Ikke for å si at det ikke er mulig å samarbeide med dem. Men, for å minne om at «bare Høyre er Høyre».

Det er også på denne bakgrunn at Erna Solberg har sagt at selv om Høyre ikke vil blokkere for en ren Frp-regjering, er det en slik regjerings politikk som vil avgjøre hvor lenge den evt. blir sittende.

Sannsynligheten for en ny regjering øker når Høyre får større oppslutning. I dagens VG får Høyre ca 15%. Det er bedre enn flere andre målinger i det siste, men fortsatt trenger Høyre flere venner og velgere. Håper du er en av dem.

«Glem det, Siv»

28. mai leser vi i Dagsavisen, under overskriften «Glem det, Siv»,  at Frps drøm om regjeringsmakt kommer til å bli knust av Lars Sponheim og Dagfinn Høybråten.

Dette underbygger det jeg nylig skrev i denne bloggen om at dette valget sannsynligvis står mellom Jens Stoltenberg eller Erna Solberg, og ikke «Jens eller Jensen», slik mediene stadig forenkler situasjonen.

Til Dagsavisen sier Lars Sponheim følgende:

Frp kommer ikke i regjering. De kan bare glemme det. Dette kommer til å ende med at det er de sjøl som må ta stilling. De må velge mellom oss eller Jens, sier han.

Dagsavisen forklarer at med «oss» mener Sponheim en regjering med Høyre, KrF og Venstre. 

Nå kan mye skje i en norsk valgkamp, og hva som er mulig å få til når valgresultatet er klart skal man være forsiktig å spå om, men det er fortsatt grunn til å minne om at det kun er Høyre som garanterer at ved et borgerlig flertall skal gi en borgerlig regjering.

Valget står mellom Jens og Erna

Denne bloggposten er skrevet sammen med Bjørn Ove Fjellandsbø, nettredaktør og informasjonsrådgiver. 

 

Erna Solberg på Høyres landsmøte 09
Erna Solberg på Høyres landsmøte 09

 

Det har stort sett vært borgerlig flertall på meningsmålingene gjennom hele siste stortingsperiode. Velgerne vil ha en borgerlig regjering. De vil neppe ha problemer med at det blir en borgerlig mindretallsregjering. Det viktigste er å få ny politisk kurs.

At Jens Stoltenberg er de rødgrønnes ubestridte statsministerkandidat er det ingen tvil om. På borgerlig side er Erna Solberg den mest sannsynlige statsministerkandidaten. Likevel mener enkelte politiske kommentatorer at årets valg står mellom Jens eller Jensen. Men basert på hvilken analyse?

Skal Siv Jensen kunne bli statsminister må FrP først komme i regjering. At de tar del i en bred ikke-sosialistisk regjering er usannsynlig etter at Venstre og KrF begge har fattet landsmøtevedtak mot å slippe FrP inn i regjeringskontorene.

Skulle Høyre og Frp få rent flertall kan Siv Jensen bli statsminister. Men det er ikke opplagt. Fordeling av posisjoner avgjøres i forhandlinger. Man trenger ikke gå langt tilbake i historien for å finne eksempel på at det største partiet ikke fikk statsministeren. Det vet man i Høyres Hus…

Én teoretisk mindretallsregjering er en ren FrP-regjering. Da blir Siv Jensen statsminister. Men hvem vil støtte en slik regjering? Venstre og KrF har sagt de heller vil støtte en Ap-mindretallsregjering, enn å være fødselshjelpere for en ren FrP-regjering.

Sannsynligheten er større for en ren Høyre-regjering. Høyre kan hente støtte fra både Venstre, KrF og FrP. En ren Høyre-regjering vil lede landet på en regjeringsplattform som de fire ikke-sosialistiske partier er enige om.

Et annet realistisk alternativ er en mindretallsregjering av KrF, Venstre og Høyre som har en regjeringsplattform som tar hensyn til FrP. Dette blir vanskelig å avvise for Siv Jensen, selv om FrP sier noe annet nå før valget. En slik regjering vil med størst sannsynlighet bli ledet av Erna Solberg.

Selv om endel håper på et rent Høyre/FrP-flertall må man innrømme at det ikke er sannsynlig. Nesten uten unntak har alle meningsmålinger de siste årene vist at partiene er langt unna å få de nødvendige 85 mandater i Stortinget. Man er altså avhengig av Venstre og KrF.

Det må understrekes at Høyre har alle dører åpne, og nekter å avvise noen konstellasjoner på borgerlig side. Som DN skrev på lederplass etter Høyres landsmøte: ”Høyre er det eneste partiet som uten forbehold lover at det vil skifte ut den rødgrønne regjeringen.”

Det mest sannsynlige utfallet av årets valg er at et borgerlig flertall munner ut i en borgerlig mindretallsregjering ledet av Erna Solberg. Årets valg står mellom Jens og Erna.

:::::

Her finner du noen relativt ferske klipp om borgerlig samarbeid:

Frps landsmøte

Frps logo

Denne helgen arrangeres Fremskrittspartiets landsmøte på Gardermoen. Jeg har samlet noen oppslag med innspill til og utspill fra partiet i forkant av landsmøtet.

Her kan du følge Frps landsmøte på deres egne hjemmesider.

Følg #frplm på Twitter.

Kjære Siv,

Gratulerer med ny tittel! Tittelen «leder» kler deg vel så godt som «formann», og når selv ikke Høyre heter Høire er det vel på tide med en forandring…

Apropos forandring: Det er utrolig hvordan SV har forandret seg. Nå har de finansministeren i Norge. En finansminister som forsvarer handlingsregelen og en ansvarlig økonomisk politikk. Det er ikke mange år siden SV nektet å ha balanse i sine alternative budsjetter. Jeg vil tro det var utsiktene til regjeringsmakt som disiplinerte partiet i årene før 2005-valget. Det er pussig at en lignende forandring ikke har funnet sted i Frp. Ditt parti nekter fortsatt å forholde seg til de økonomiske rammer resten av Stortinget forholder seg til. Jeg skulle ønske det var anderledes. Det hadde gjort det lettere for oss som gjerne skulle hatt en bred borgerlig allianse å møte velgerne med.

Siden valget i 2005 har allikevel Høyre forandret sin holdning til samarbeid med Frp.

30. november 2005 kunne vi lese i Aftenposten at Høyres leder åpnet for regjeringssamarbeid med Frp. Høyres landsmøte har bekreftet det samme. På årets landsmøte gjorde Erna Solberg det også klart at det er mulig å se for seg en ren H/Frp-regjering. Høyre lukker ingen dører. Som Dagens Næringsliv skrev etter Høyres landsmøte, er Høyre det eneste partiet som uten forbehold lover at det vil skifte ut den rødgrønne regjeringen.

Nå lurer jeg på hvor Frp egentlig står.

Kan Frp, på samme måte som Høyre, garantere at et borgerlig flertall skal gi en borgerlig regjering? Jeg skjønner også at et sterkt Frp helst vil i regjering. Det vil Høyre også. Jeg forstår også at du gjerne vil bli Statsminister. Men styrkeforholdet mellom partiene og hvilke regjeringskonstellasjoner som er mulige skal først velgerne uttale seg om. Jeg oppfatter at Frp ikke har alle dører åpne. Er det riktig? Til nå har dere sagt at Frp kun kan støtte en regjering dere selv er med i. Den slags ultimatum nekter Høyre å stille til velgerne. Her trengs det en avklaring fra Frp. Kan du garantere at en stemme til Frp uansett ikke skal være en stemme til fortsatt Jens Stoltenberg som statsminister? Jeg håper det.

God valgkamp.

Hilsen

Øystein E. Søreide

PS: Du kan godt gi dine fylkesledere et hint om at i forhandlinger hender det man må inngå kompromisser.