Hva er Tusenårsmålene?

Denne uken møtes verdens toppledere i New York for å finne ut hvordan verden ligger an i forhold til å nå FNs tusenårsmål (MDG). Hva er egentlig disse målene?

UNICEF, FNs Barnefond, arbeider spesielt med Tusenårsmål 4

Målene ble etablert av FN i år 2000 og har som formål å bekjempe fattigdom i verden. Målene går frem til 2015 og måltallene relateres i hovedsak til hvordan forholdene var i verden i 1990. Det er 8 mål totalt og her er de i kortform:

1. Utrydde ekstrem fattigdom og sult
2. Sikre utdanning til alle
3. Styrke kvinners stilling og spesielt deres tilgang til utdannelse
4. Redusere barnedødeligheten for barn under 5 år med to tredjedeler
5. Redusere andelen kvinner som dør i forbindelse med svangerskap med tre fjerdedeler.
6. Stoppe spredning av HIV/Aids, malaria og andre dødelige sykdommer
7. Sikre miljømessig bærekraftig utvikling
8. Bygge globalt partnerskap for utvikling

FN-sambandet har en god, og mer detaljert oversikt over Tusenårsmålene. FNs egen side om Tusenårsmålene anbefales også.

Reklame

JORDSKJELV PÅ HAITI – Bidrag trengs

Sent tirsdag kveld norsk tid rammet et krafitg jordskjelv Haiti (17 km fra hovedstaden Port au Prince).

VG og andre medier følger saken. Onsdag kveld meldes det at så mange som 100.000 mennesker kan være omkommet.

Hovedstadens nær 3 millioner innbyggere er sterkest rammet.

UNICEF, hvor jeg jobber, er tilstede i landet og jobber nå med å få oversikt over situasjonen og gi umiddelbar hjelp. UNICEF Norge har bevilget 200.000 kroner fra sitt katastrofefond. Du kan også bidra. Klikk her for å bidra.

Følg UNICEFs internasjonale sider, og UNICEF Norge her.

Nyttige lenker:

CNN – BBC – FN

En god latter forandrer livet

Under denne parolen arrangerer TVNorge og UNICEF humorkveld for å verve Unicef-faddere den 16. november.

Unicef er FNs barnefond. Som fadder i Unicef støtter man ikke ett enkelt barn. I stedet støttter man arbeidet for alle barns rettigheter i hele verden. Man hjelper mange barn til å overleve, til beskyttelse mot overgrep og til den utdannelsen de har rett på.

Les mer om humorkvelden for verdens barn her.

SVs Janusansikt

Sosialistisk Venstreparti har minoritetserfaring. Gjennom det meste av partiets historie har SV vært i opposisjon. Det har sjelden vært flertall for partiets flaggsaker. Partiets medlemmer har vært en minoritet i det politiske landskapet.

Partiets profil har også vært preget av et ønske om å tale andre minoriteters sak – enten det har dreid seg om etniske, sosiale eller seksuelle minoriteter. Nå viser partiet en annen profil – et annet ansikt. Dette er et mørkt og skremmende ansikt preget av intoleranse og maktbegjær. SVs landsmøte 2009 har vedtatt et nytt program. Der står det at partiet vil arbeide for å avvikle alle pedagogiske og religiøse alternativ til den offentlige skolen.

De rødgrønne partiene ser stadig oftere ut til å komme på kant med fundamentale menneskeretter. Fortsatt forbud mot politisk reklame er et av eksemplene, hvor statsråd Giske forsøker å peke nese til den Europeiske Menneskerettighetsdomstolen. Med SVs vedtak om på sikt å forby friskoler melder Kristin Halvorsen og Bård Vegard Solhjell seg på i konkurransen med Giske om hvem som er best til å neglisjere grunnleggende rettigheter.

I et intervju med VG Nett sier tidligere leder av Institutt for menneskerettigheter Asbjørn Eide at SVs vedtak er på kant med menneskerettighetene. Han minner om at den internasjonale konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle menneskerettigheter slår utvetydig fast at foreldre har rett til å velge andre skoler for sine barn enn dem som er opprettet av offentlige myndigheter (art 13). På denne bakgrunn er det ikke holdbart av Solhjell å hevde at alternative skoletilbud kan ivaretas i den offentlige skolen.

Det SV legger opp til her vil være et grovt overgrep mot en minoritet fra statsmaktens side. Det store flertall av norske foreldre velger den offentlige skolen for sine barns utdannelse. Det vil de fortsatt gjøre, og alle partier må bidra til at den offentlige skolen blir best mulig. Men, dette forhindrer ikke at det er myndighetenes ansvar å sikre foreldrenes rett til å velge utdannelse for sine barn, enten de velger den offentlige skolen eller ulike pedagogiske eller religiøst baserte alternativer, enten det er muslimske skoler, Montessoriskoler eller en av Adventistenes mange skoler i Norge.

Hvis du er interessert i hva Høyre mener om friskoler kan du lete her.