Kvinnelig president i Malawi

Som etterfølger etter Malawis nylig avdøde president Bingu wa Mutharika har landet fått kvinnelig president: Joyce Banda.

Min kollega Monica Blaalid, som er NHH-praktikant hos UNICEF Malawi, skriver om dette i sitt siste blogginnlegg på bloggen Monica i Malawi.

Hvis du har lyst å se noen bilder fra landet, la jeg ut en liten håndfull etter mitt besøk i fjor til «The Warm Heart of Africa».

Her er noen flere glimt:

Glade skolebarn

Reklame

Sahel: alarmen går, men hører vi etter?

Mange vet ikke engang hvor det er. Sahel: ørkenbeltet som strekker seg på tvers av Afrika, fra Senegal og Mauritania i vest til Eritrea i øst. Det er langt unna, og det har vært alvorlig tørke der tidligere, men vi kan allikevel ikke la være å bry oss. 1 million barn står i fare for å bli rammet av sult. Vi MÅ bry oss, selv om det er langt til Sahel. 

Denne uken har UNICEF slått alarm. Kampanjen #SahelNOW har blitt lagt merke til, både på CNN og i sosiale medier. Mange kjente personer har også bidratt til vekke verden: Shakira, Messi, Mia Farrow m.fl.

Teksten fortsetter under filmen.

Totalt er 15 milioner mennesker i Sahel-regionen rammet av den prekære matsituasjonen. I følge tallene til UNICEF, FNs barnefond, er det 1 million barn som ikke får nok mat og som står i fare for å bli kraftig underernært. Underernæring ødelegger liv. Underernæring tar liv.

Når mange mennesker nå trues av sult skyldes det mangel på regn, feilslåtte avlinger og stigende matvarepriser. For mange blir situasjonen mer og mer desperat. Hvis ikke verdenssamfunnet reagerer; hvis ikke vi reagerer, vil katastrofen kunne være et faktum innen få måneder.

Når naturkatastrofene, gjennom flom og jordskjelv rammer brått og brutalt, er det ikke alltid vi er tilstrekkelig forberedt, og det går an å si at dette kunne ingen forutse. Når sulten kommer snikende har vi tid til å reagere, og gjør vi det ikke, kan vi ikke komme etterpå å si at vi ikke visste, at dette ikke var mulig å forutse..

Selv om behovet kan virke overveldende og enormt, kan lite gjøre mye. Selv 20 kroner kan gi 2 barn nødmatpakker 1 dag, slik vi i UNICEF Norge forteller om i Folkeaksjonen 20 kr. For 100 dollar (ca 570 kroner) kan UNICEF gi nødvendig behandling til et barn som lider av alvorlig underernæring.

Ønsker du å gi et bidrag til UNICEFs arbeid for barn i Sahel regionen? Klikk her.

Norges beste sponsorobjekter

Tall for norsk mediestatistikk viste nylig at det norske sponsormarkedet er på ca 3,28 mrd kroner.

Nå har selskapet Sponsor Insight publisert en liste over Norges hotteste sponsorobjekter.

Sosiosponsing kommer!

Ikke uventet er det Norges fotballforbund som topper listen over de mest attraktive sponsorobjektene, og på de neste plassene følger de største fotballklubbene. Mer overraskende, men hyggelig for oss som jobber i humanitære organisasjoner, er det at sosiosponsing seiler opp som et spennende alternativ eller supplement i en portefølje. På listen over de 20 hotteste sponsorobjektene finner man nå både Norges Røde Kors, SOS-barnebyer og UNICEF.

Hva er Tusenårsmålene?

Denne uken møtes verdens toppledere i New York for å finne ut hvordan verden ligger an i forhold til å nå FNs tusenårsmål (MDG). Hva er egentlig disse målene?

UNICEF, FNs Barnefond, arbeider spesielt med Tusenårsmål 4

Målene ble etablert av FN i år 2000 og har som formål å bekjempe fattigdom i verden. Målene går frem til 2015 og måltallene relateres i hovedsak til hvordan forholdene var i verden i 1990. Det er 8 mål totalt og her er de i kortform:

1. Utrydde ekstrem fattigdom og sult
2. Sikre utdanning til alle
3. Styrke kvinners stilling og spesielt deres tilgang til utdannelse
4. Redusere barnedødeligheten for barn under 5 år med to tredjedeler
5. Redusere andelen kvinner som dør i forbindelse med svangerskap med tre fjerdedeler.
6. Stoppe spredning av HIV/Aids, malaria og andre dødelige sykdommer
7. Sikre miljømessig bærekraftig utvikling
8. Bygge globalt partnerskap for utvikling

FN-sambandet har en god, og mer detaljert oversikt over Tusenårsmålene. FNs egen side om Tusenårsmålene anbefales også.

Flere barn overlever

Denne bloggposten kunne ha hatt en annen overskrift. Jeg kunne ha skrevet at hver dag dør 24.000 barn eller at hvert år dør 8,8 millioner barn under 5 år. Det hadde også vært sant. 

Barne rett til liv og helse er helt grunnleggende. Hvert barn som dør er en tragedie. Det er ett barn for mye. Allikevel synes jeg det er grunn til å fokusere på det som er positivt. Tusenårsmål (MDG) nr. 4 sier at dødeligheten for barn under 5 år skal reduseres med to tredjedeler innen 2015, sammenlignet med 1990. Det året døde 34.000 barn hver dag. Hver dag dør altså 10.000 færre barn enn i 1990. Det er det grunn til å glede seg over.

Allikevel må vi arbeide for at mange flere barn skal få oppleve sin 5. bursdag. Det er tankevekkende at de viktgste årsakene til barnedødelighet er det ganske enkelt å gjøre noe med. Blant de viktigste grunnen til at så mange små barn dør er: diare, malaria og spedbarnsinfeksjoner

De viktigste tiltakene som har bidratt til å redusere barnedødeligheten siden 1990 er i følge UNICEF:

• Meslingevaksiner
• Myggnett som reduserer faren for malaria
• Vitamin-A tilskudd
• Rent vann og bedre hygiene
• Fullamming de første 6 måneder av barnets liv

UNICEF, som er verdens største enkeltinnkjøper av vaksiner, har reduksjon av barnedødelighet som et av organisasjonens viktigste satsingsområder. 50% av UNICEFs midler brukes innenfor dette området.

Nå er landet Niger i Vest-Afrika igjen rammet av en tragisk sultkatastrofe. Barn rammes alltid hardest av katastrofer, sult og nød. Det kan vi ikke stille oss likegyldige til. Ingen kan hjelpe alle, men alle kan hjelp noen. I sommer håper jeg mange vil hjelpe oss å hjelpe flere barn ved å bli UNICEF-faddere.

Solskjær og Schools for Africa

Fotball-VM i Sør-Afrika formidler livsglede, stolthet og optimisme fra et land og et kontinent som alt for ofte forbindes med krig, sykdom og død.

Heldigvis ser vi flere grunner til optimisme også i Afrika, og mange bidrar positivt. I VG kan vi lese om Marius Brattli fra Tromsø som arbeider med aids-problematikk i Johannesburg. Fotballforbildet Ole Gunnar Solskjær er en annen som gjør en konkret og betydelig innsats.

UNICEF-ambassadør Ole Gunnar Solskjær har gjennom flere år engasjert seg spesielt i prosjektet Schools for Africa. Gjennom prosjektet gir UNICEF og Nelson Mandela Foundation mange barn i det sørlige Afrika muligheten til å gå på skole. Matvarekjeden KIWI og rockegruppen Kaizers Orchestra har også blitt med på dugnaden.

Innhold i skolenes fadderordning

I dag lanseres UNICEF-prosjektet «En for alle – alle for en» støttet av Gjensidigestiftelsen. 85% av alle norske skoler har en såkalt fadderordning der eldre elever er faddere for førsteklassinger, men mange sliter med å fylle innhold i ordningen. Det skal UNICEF nå bidra til gjennom en ny, elektronisk løsning som gjøres tilgjengelig for skolene.

Ifølge Dagsavisen sier barna selv at de vokser på å være faddere.

Mange gir til Haiti

Nå merker vi hos UNICEF at utrolig mange vil være med og bidra med penger til aksjonen.

I formiddag ble jeg intervjuet av nrk.no om hvordan det går. Da hadde vi fått inn ca 1 million. Allerede nå i ettermiddag har vi mottatt 500.000 til.

Har du ikke nådd å gi ditt bidrag? Du kan gjøre det her.

Siden onsdag morgen har det gått i ett. Her på UNICEFs kontor har vi bare hatt en ting på dagsorden: å mobilisere flest mulig til å gi bidrag til jordskjelvofrene i Haiti. Flere, både her på kontoret og i andre norske organisasjoner, begynner nok å bli slitne. Samtidig er det lett å stå på når jobben er så viktig og meningsfull. Dessuten er det på Haiti innsatsen virkelig gjøres. Anders Giæver i VG gir oss et levende inntrykk av hvor ille det er der.

Tidligere i dag kom UNICEFs første fly med forsyninger frem til Haiti. Samtidig leser vi også om hvor desperat situasjon er og hva det får folk til å gjøre.

JORDSKJELV PÅ HAITI – Bidrag trengs

Sent tirsdag kveld norsk tid rammet et krafitg jordskjelv Haiti (17 km fra hovedstaden Port au Prince).

VG og andre medier følger saken. Onsdag kveld meldes det at så mange som 100.000 mennesker kan være omkommet.

Hovedstadens nær 3 millioner innbyggere er sterkest rammet.

UNICEF, hvor jeg jobber, er tilstede i landet og jobber nå med å få oversikt over situasjonen og gi umiddelbar hjelp. UNICEF Norge har bevilget 200.000 kroner fra sitt katastrofefond. Du kan også bidra. Klikk her for å bidra.

Følg UNICEFs internasjonale sider, og UNICEF Norge her.

Nyttige lenker:

CNN – BBC – FN

«Mediene og barns rettigheter»

Dette er tittelen på en liten trykksak UNICEF Norge ga ut nylig. Undertittelen er «Forsideplakaten – varsomhet til barnas beste».

Etter min mening er dette en veldig viktig, liten trykksak. Landets redaktører og øvrige pressefolk trenger en påminner om at avisenes forsider og andre medieoppslag kan virke skremmende, og i verste fall skadelig, for barn.

Avisenes forsider er viktige salgsplakater. Med stadig sterkere konkurranse blant mediene er det sikkert fristende å gå langt i å produsere dramatiske og oppsiktsvekkende forsider. Jeg håper ikke man er villig til å gå for langt.

Påminneren fra UNICEF, som er utgitt med støtte fra Norsk Presseforbund og Norsk Redaktørforening, sier at man bør være spesielt varsom med avisens forside i følgende tilfeller:

1. Når barn blir drept: Unngå bilde av barnet og ordet barn.
2. Når foreldre har tatt livet av barn: Unngå bilder av barn. Unngå ord som «drept av mamma og pappa..»
3. Ved barnedrap og familiedrap: Unngå detaljerte opplysninger om metode.

Videre opererer «Forsideplakaten» med en gradering av skremmende nyheter som er nyttig å forholde seg til:

1. grad: nasjonale og internasjonale kriser som er langt borte, men bringe nærmere gjennom massiv mediedekning. Eks: 9/11 og Irak-krigen.
2. grad: samme som førstegradskriser, men i tillegg er barn spesielt involvert og opplever sterkere identifikasjon. Eks: Gisseldramaet i Beslan der 187 barn ble drept.
3. grad: rammer de barna som selv er pårørende eller offer. Eks: venner til drepte barn og de som opplever at en av foreldrene dreper den andre.

Brosjyren fra UNICEF minner om at mange barn er sårbare fordi de har opplevd traumer. Disse barna kan oppleve skremmende forsider på en slik måte at det er til skade for dem.