Hvordan er det med ytrinigsfriheten globalt? Bør det finnes grenser for ytringsfriheten?
Tankesmien Civita arrangerte denne uken et høyaktuelt og interessant frokostmøte om ytringsfrihet. Hovedinnleder var kulturredaktør i danske Jyllandsposten Flemming Rose. Rose ble verdenskjent under den såkalte karikaturstriden i 2005-06. Per Edgar Kokkvold, gen.sekr i Norsk Pressforbund bidro også med interessante perspektiver på situasjonen i Norge.
På Civitas hjemmeside finner man både intervju med Rose og opptak fra debatten, derfor refererer jeg kun et par sentrale poeng som jeg festet meg ved spesielt.
Grenser for ytringsfrihet?
Rose, som er en av skandidavias mest kjente forkjempere for ytringsfrihet, understreket at begrensninger i ytringsfrihet ikke bør brukes for å bekjempe rasisme. Tvert i mot fremholdt han at rasmismen kun kan bekjempes ved ytringer, og ved å tillate ytringer. Allikevel mener også Rose at noen begrensinger i ytringsfriheten er nødvendig. Han hevder det bør settes grenser ved ytringer som:
- oppfordrer til vold
- injurier; det å lyve om andre
- krenker privatlivets fred
Samtidig understreket Rose at retten til ikke å få sine følelser krenket ikke er en grunnleggende menneskerett som kan forhindre frie ytringer.
Kokkvold minnet om at ytringsfrihet er så grunnleggende at det ligger til grunn for øvrige menneskeretter.