Category Archives: Ledelse

De mektigste i Afrika og Midtøsten

Bilde

Hvem er mektigst i Afrika og Midtøsten?

Presidenter? Krigere? Næringslivsledere? Oljesjeiker?

Her er listen. 

Det innflytelsesrike, amerikanske magasinet Foreign Policy har nylig utgitt sitt ”Power Issue”. Der finner vi listen over de 500 menneskene som ifølge bladet virkelig styrer verden. Metoden er å lage en slags ”listenes liste” og faktorene som gir maktpoeng er følgende: politikk, ”talerstol”, militær makt, intelligens, penger, godhet og ondskap(!).

På listen finner vi særdeles få navn fra Norden, og den inneholder kun tre nordmenn: Helge Lund (Statoil), Yngve Slyngstad (NBIM) og Paal Kibsgaard (Schlumberger).

Ikke overraskende er det klart flest amerikanere på listen (141 av 500). For å se hele listen henvises det til Foreign Policy. Siden denne bloggeren er spesielt opptatt av Afrika og Midtøsten, følger her listen over de mektigste fra denne delen av verden* i alfabetisk rekkefølge:

–       Mahmoud Abbas, president, Vestbredden

–       Schlomo Amar, sefardisk sjefsrabbiner, Israel

–       Yaakov Amidror, nasjonal sikkerhetsrådgiver, Israel

–       Bashar al-Assad, president, Syria

–       Ibrahim bin Abdulaziz al-Assaf, finansminister, Saudi-Arabia

–       Fatou Bensouda, sjefsanklager i den int. straffedomstolen, Gambia

–       Siyabonga Cwele, sikkerhetsminister, Sør-Afrika

–       Aliko Dangote, CEO Dangote group, Nigeria

–       Cobus de Swardt, direktør Transparency International, Sør-Afrika

–       Hailemariam Desalegn, formann i den Afrikanske union, Etiopia

–       Abu Dua, leder al-Qaeda i Irak, Irak

–       Nabil Elaraby, generalsekretær den Arabiske liga, Egypt

–       Mohsen Fakhrizadeh-Mehabadi, atomfysiker, Iran

–       Rostam Ghasemi, oljeminister, Iran

–       Ivan Glasenberg, CEO Glencore, Sør-Afrika

–       Pravin Gordhan, finansminister, Sør-Afrika

–       Mohammed Ali Jafari, kommandør Revolusjonsgarden, Iran

–       Goodluck Jonathan, president, Nigeria

–       William Kumuyi, leder Deeper Christian Life Ministry, Nigeria

–       Andrew Mackenzie, CEO BHP Billiton, Sør-Afrika

–       Mohamed bin Rashid al Maktoum, forsvarsminister, UAE (Dubai)

–       Mourad Medelci, utenriksminister, Algerie

–       Khaled Meshaal, leder Hamas, Vestbredden

–       Yona Metzger, Ashkenazi sjefsrabbiner, Israel

–       Mohamed Morsi, president, Egypt **

–       Fahad al-Mubarak, guvernøri Saudi-Arabias nasjonalbank, Saudi-Arabia

–       Abdullah bin Zayed al Nahyan, utenriksminister, UAE

–       Mohammed bin Zayed al Nahyan, kronprins i Abu Dhabi, UAE

–       Ali al-Naimi, oljeminister, Saudi-Arabia

–       Hassan Nasrallah, generalsekretær Hezbollah, Libanon

–       Mohammed bin Nayef, innenriksminister, Saudi-Arabia

–       Maite Nkoana-Mashabane, utenriksminister, Sør-Afrika

–       Tamir Pardo, direktør i Mossad, Israel

–       Navi Pillay, FNs høykommisør for menneskerettigheter, Sør-Afrika

–       Yusuf al-Qaradawi, Sunni geistlig, Egypt

–       Bader al-Saad, direktør Kuwait Investment Authorithy, Kuwait

–       Abdullah bin Abdulaziz al Saud, konge, Saudi-Arabia

–       Salman bin Abdulaziz al Saud, kronprins, Saudi-Arabia

–       Saud bin Faisal bin Abdulaziz al Saud, utenriksmininster, Saudi-Arabia

–       Mohamed Raafat Shehata, sjef for etterretningstjenesten, Egypt

–       Faisal al Shoubaki, sjef for etterretningstjenesten, Jordan

–       Bandar bin Sultan, prins og sjef for etterretningstjenesten, Saudi-Arabia

–       Alwaleed bin Talal, formann Kingdom Holding Company, Saudi-Arabia

–       Ahmed al-Tayeb, storsjeik i Al-Azhar, Egypt

–       Hamad bin Jassim bin Jabr al Thani, utenriksminister, Qatar

–       Hamad bin Khalifa al Thani, emir, Qatar

–       Abu Musab Abdel Wadoud, emir for Al-Qaeda i ismlamsk Magreb, Algerie

–       Nasir al-Wuhayshi, emir for Al-Qaeda på den arabiske halvøy, Yemen

–       Moshe Yaalon, forsvarsminister, Israel

–       Ayman al-Zawahiri, leder for Al-Qaeda, Egypt

–       Helen Zille, leder for Democratic Alliance, Sør-Afrika

–       Jacob Zuma, president, Sør-Afrika

*Obs: Afghanistan og Pakistan er holdt utenfor oversikten.

** Den aktuelle FP-utgaven kom ut i mai 2013

Ledergruppens 10 bud

Her følger psykologene Henning Bang og Tomas Nesset Midelfarts 10 viktigste grunner til at ledergrupper skaper gode resultater. de skriver om dette i boken «Effektive ledergrupper».
(Dette er slik de er gjengitt i en fersk utgave av Ukeavisen Ledelse.)

Boken er basert på norsk forskning og oppsummerer internasjonal forskning gjennom 40 år.

Forutsetninger:
1 Klart mål
2 Riktige saker
3 Balansert sammensetning
4 Støttende omgivelser

Prosesser:
5 Klare bestillinger
6 Fokusert kommunikasjon
7 Utnyttelse av mangfold
8 Gode beslutningsprosesser
9 Aktiv relasjon til omgivelsene
10 Kontinuerlig gruppelæring

Storbritannias fremste menn

I sin utgave i januar 2012 kårer bladet Gentlemen`s Quarterly (GQ) Storbritannias 100 mest inflytelsesrike menn. Det er ikke sikkert alle vil være enige verken i utvalget eller rekkefølgen på toppen, men at disse bør følges av alle som er interessert i Storbritannia er det ingen tvil om.

Her følger topp 10 på denne eksklusive listen, i omvendt rekkefølge:

10. Paul Dacre, sjefredaktør i Daily Mail

9. Anonym, bedre kjent som hackere…

8. George Osborne, finansminister

7. Grev Rothermere, Styreformann i Daily Mail og General Trust – aviseier

6. Sir Philip Green, eier av Arcadia Group (inkl Topshop stores)

5. Andrew Cooper, statsministerens «Director of Strategy»

4. Prince William, HRH The Duke of Cambridge

3. Jeremy Heywood, Permanent Secretary, Ten Downing St – sannsynligvis den mest inflytelsesrike embetsmann på flere tiår

2. David Cameron, statsminister

1. Boris Johnson, Londons ordfører!

Storbritannias mektigste mann? Foto: Søreide

 

Verdens viktigste tenkere

Pushwagner: Think Tank

Det internasjonalt kjente tidsskriftet Foreign Policy har laget en oversikt over verdens 100 viktigste tenkere – «The Top 100 Global Thinkers 2010». På delt førsteplass finner vi Warren Buffet og Bill Gates, som ifølge FP viste at selv i vanskelige tider kan store, nye ideer bli til.

Som Aftenposten skriver i dag, er det påfallende få kvinner på listen. Angela Merkel er den eneste kvinnen blant de 10 første. Det er heller ikke mange nordiske navn. Vi finner kun den danske statsviteren Bjørn Lomborg (65.), Sveriges utenriksminister Carl Bildt (95.) og Finlands president Tarja Halonen (99.). Hvor mange nordmenn det er på listen? Ingen.

Her er de 10 første:

  1. Warren Buffet / Bill Gates
  2. Dominique Strauss-Kahn / Robert Zoellick (IMF / World Bank)
  3. Barack Obama
  4. Zhou Xiaochuan (Kinas sentralbanksjef)
  5. Ben Bernanke
  6. Celso Amorim (Brasils utenriksminister)
  7. Ahmet Davutoglu (Tyrkias utenriksminister)
  8. David Petraeus  (USAs øverskommanderende i Afghanistan)
  9. Robert Gates (USAs forsvarsminister)
  10. Angela Merkel

Lae og Lønning: Godt om Gelius

Vålerenga kirke

I dag har jeg lest to meget gode refleksjoner om oppstyret rundt avgangen til sogneprest Einar Gelius her på Vålerenga.

Når innleggene er skrevet av to av Høyres klokeste menn – Erling Lae og Inge Lønning – er de vel verdt å lete seg frem til, selv om noen vil si at her skal det letes godt. Innleggene finner du på hjemmesidene til Hallingdølen og Minerva.

Her er et par smakebiter:

Lønning: «Det mest interessante… er hvilke mekanismer det er som får ellers tenksomme mennesker med et uavklart forhold til eget kirkemedlemskap til å slutte rekkene bak kule protestantpreser – jo kulere desto bedre – for å få markert og rettferdiggjort sitt eget assosierte medlemskap.»

Lae (på nynorsk!): «Gje oss kule prestar som dansar på tv, brettar ut sexlivet ikkje driv med alt dette pratet om Gud og slikt meinar dei visst i støttegruppa. Men er det så grådig gale om ein prest forkynner litt iblant? Eg trudde det var difor han var prest eg.»

«Kan hende støttegruppa på Facebook og debatten er uttrykk for eit nytt trekk ved vårt samfunn. Har me fått nye fordommar og tabuord? Har «Gud» vorte blasfemisk i den sekulære verda?»

Her er innleggene i sin helhet:

Inge Lønning: Tilfellet Gelius – noen ettertanker

Erling Lae, Lat kyrkja få vera kyrkja

Samfunnsrapportering

BIs Centre for Corporate Responsibility, med Associate Director Caroline Ditlev-Simonsen i spissen, avholdt nylig et interessant seminar om temaet samfunnsrapportering.

Bedriftenes samfunnsansvar (CSR) blir stadig mer aktuelt og nå kommer etterhvert formelle krav til at selskapene rapporterer hvordan de ivaretar sitt samfunnsansvar. Blant annet blir dette etter alt å dømme et krav i den nye regnskapsloven. Norsk anbefaling for eierstyring og selskapsledelse (nues.no) berører også dette.

Caroline Ditlev-Simonsen sa at selv om CSR blir stadig mer populært og det etterhvert også blir et krav til rapportering på dette, er det fortsatt uklart for mange bedrifter hva de skal rapportere og til hvem. Foreløpig blir det mest selvskryt og lite objektiv informasjon, selv om det allerede finnes gode verktøy for samfunnsrapportering internasjonalt. De med kjente er Global Compact og Global Reporting Initiativ.

Gode kolleger

Gode kolleger «overlever» bedriften. Dette skrives på Gjøvikbanen på vei til Gjøvik. Der skal jeg på julebord sammen med tidligere kolleger. Selv om det er 8 siden jeg jobbet i Mustad, er vennskapsbåndene som ble knyttet med kolleger der fortsatt sterke nok til at vi gjerne møtes til fest.
Av de som møtes i kveld er det bare et mindretall som fortsatt er ansatt i bedriften vi først ble kjent med hverandre. Vennskap varer!

Jan Fredrik Karlsen overrasket positivt

Idol-dommer Jan Fredrik Karlsen har til nå ikke vært blant mine favoritter. Det innrømmer jeg gjerne. Jeg har ikke hatt noe spesielt imot ham heller,  han har bare virket litt overspent og kanskje noe «grunn», men denne uken overrasket Karlsen meg positivt.

Jeg var tilstede på Omdømmedagen i regi av Apeland Informasjon. Nils M. Apeland la frem resultatene fra RepTrak 2010. De viste at Skandiabanken har det beste omdømmet blant landets mest synlige selskaper. Apeland hadde også hentet inn flere interessante foredragsholdere som Ole Robert Reitan, Tom Colbjørnsen og Øystein Wiik. Jan Fredrik Karlsen hadde også et foredrag med flere gode poenger. Blant annet minnet han om at toppledere ikke krampaktig bør forsøke å fremstå som mer karismatiske og engasjerende enn de er. Det er viktigere å være ekte og åpen. Det gir troverdighet. Samtidig brukte han sine erfaringer med Kurt Nilsen til å minne om at alle kan ha «skjulte våpen» som det er viktig å spille på.

Karlsen hadde altså et tankevekkende fordrag, men det var allikevel noe han sa etterpå som ga meg økt respekt for mannen: Konferansens ordstyrer spurte om han kunne nevne et norsk toppleder eller politiker som han klødde etter å jobbe med – en han kunne kunne forvandle fra «gråstein til stjerne». Det ville ikke Jan Fredrik Karlsen.

«Jeg har alltid hatt som en leveregel at jeg ikke skal komme meg opp og fram ved å dytte andre ned. Derfor vil jeg ikke svare på det spørsmålet», sa Karlsen.

I salen hadde Jan Fredrik utvilsomt mange potensielle kunder. Det hadde vært enkelt å nevne et par toppledere fra tilstedeværende selskaper, og vips hadde kundelisten vært litt lengre. Karlsen stod for fristelsen. Det synes jeg det står respekt av. Jeg fikk i hvert fall betydelig mer sans for mannen.

PS: Dette idol-relaterte innlegget ble skrevet mens ESC-dramatikken utspant seg på Teleno Arena.

Lønninger i frivillige organisasjoner

Hva bør ledere i frivillige organisasjoner tjene? Mindre enn i dag, mener amanuensis Ole Skalpe på BI, ifølge P4 og Dagbadet. Noen kan beskylde meg for å «be for min syke mor». Allikevel tar jeg sjansen på å si meg helt uenig med Skalpe.

Skalpe mener at noen ledere i humanitære organisasjoner som Røde Kors, Plan og SOS-barnebyer tjener alt for mye. Han etterlyser mer idealisme blant lederne og uttaler i tabloid stil at giverne kan bli demotivert av at «den første millionen går rett i lomma på lederne».

Bare så det er sagt: Det er bra med full åpenhet om de økonomiske forholdene i humanitære organisasjoner, inkludert hva sentrale ledere tjener. Dette må også kunne debatteres. Det fortjener både frivillige medarbeidere og givere. Seriøse innsamlingsorganisasjoner har åpenhet om sin økonomi og hvor mye som går til formålet.

Hva tjener så disse lederne Skalpe mener er grådige og lite idealistiske? P4 har funnet ut at topplederne i de største organisasjonene tjener fra ca. 750.000 kroner til nærmere 1 million. Dette er altså lønninger som er sammenlignbare med lederlønninger i Staten eller små- og mellomstore bedrifter. Som kjent tjener toppledere i norske, børsnoterte selskaper tildels svært mye mer.

Jeg mener at disse lederne har rimelige og fornuftige lønninger som det er lett å forsvare. Kanskje burde de tjent ennå mer. Dette er det flere gode grunner til:

  • Den viktigste grunnen er kanskje nettopp hensynet til giverne. De største norske organisasjonene samler inn flere hundre millioner kroner hvert år. Lederne i disse organisasjonen har sammen med sine styrer hovedansvaret overfor giverne for at bidragene forvaltes på en best mulig måte og i henhold til givernes ønsker. Dette ansvaret krever profesjonelle og kompetente ledere med integritet.
  • De store organisajonene har i tillegg flere hundre ansatte både hjemme og ute. Dette innebærer et stort ansvar og er en betydelig lederutfordring.
  • Disse organisasjonene har viktige formål og løser oppgaver som er av vital betydning både nasjonalt for og verdenssamfunnet. Topplederne har det overordnede ansvaret for at organisasjonenes mål nås.
  • Mange generalsekretærer er ansatt på åremål. De har heller ikke det samme stillingsvernet som andre ansatte. Denne reduserte jobbsikkerheten skal også kompenseres.
  • Sist men ikke minst: Arbeidet som gjøres i disse humanitære organisasjonene er utrolig viktig, og helt klart vel så viktig som i andre organisasjoner og bedrifter. Kall det gjerne «verdens viktigste arbeid». Jeg mener at verdens viktigste arbeid fortjener verdens beste ledere. Da må også lønningene være tilnærmet markedsbaserte.

Når dette er sagt mener jeg selvfølgelig at ledere i humanitære organisasjoner må utvise moderasjon. Det er også naturlig at lederne viser sin idealisme gjennom den lønnen de forlanger. Organisasjoner finansiert av giveres bidrag og skattekroner må selvfølgelig forvalte sine midler deretter. Det gjør de også.

Seriøse norske innsamlingsorganisasjoner er medlemmer av den frivillige stiftelsen Innsamlingskontrollen. Et av kravene for å være medlem er at minst 65% av inntektene går til formålet. Dette er også et fornuftig krav som lederne har et hovedansvar for å etterleve.

Til slutt er det fristende å se på hva en amanuensis på BI tjener og diskutere om dette er rimelig, men den fristelsen klarer jeg nesten å holde meg helt unna. Men, man kan jo si at det må være forsmedelig for studenter når de første tusenlappene fra et knapt studielån går til godt gasjerte forelesere.

Ny jobb i Unicef

I forbindelse med at jeg har skiftet jobb har Unicef sendt følgende melding:

Ny markedsdirektør i UNICEF- Øystein Eriksen Søreide 08.10.10

Øystein Eriksen Søreide (40), som er utdannet sivilmarkedsfører, er ansatt som ny markedsdirektør i UNICEF Norge. Han kommer fra stillingen som daglig leder for Høyres Valgfond. Han har tidligere vært sjefsekretær i Oslo Høyre i 6 år og har hatt ledende markedsføringsposisjoner i Mustad, SOS-barnebyer og CARE Norge.

– Vi er overbevist om at Søreides bakgrunn, kompetanse og entusiasme vil styrke vårt arbeid for barns rettigheter og gi økte inntekter til UNICEFs arbeid i felt, sier generalsekretær i UNICEF Norge.

Som markedsdirektør er Øystein Eriksen Søreide medlem av UNICEF Norges ledergruppe og har ansvar for at organisasjonen når sine ambisiøse inntektsmål, spesielt gjennom rekruttering av faddere og næringslivssamarbeid.

– Jeg gleder meg til å samle inn penger og være en del av en organisasjon som jobber for barns rettigheter over hele verden og som hver dag sørger for at flere barn overlever og får et bedre liv. Jeg er spesielt imponert over hvordan UNICEF jobber med ulike myndigheter og partnere for å få best resultater for barn uavhengig politisk klima, sier Øyestein Eriksen Søreide

UNICEF er FNs barnefond og arbeider for å beskytte barns rettigheter og dekke barns grunnleggende behov i alle verdens land. UNICEF Norge er en selvstendig organisasjon som arbeider for å skaffe bidrag til dette verdensomspennende arbeidet. UNICEF Norge har 20 ansatte og ledes av generalsekretær Kjersti Fløgstad. Tidligere utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson er nestleder ved UNICEFs internasjonale hovedkontor i New York.

Ta kontakt med kommunikasjonsrådgiver Marianne Rønnevig på tlf  48 29 62 20  for intervju.

Marianne Rønnevig

UNICEF Norge

Kommunikasjonsrådgiver

tlf  +47 24 14 51 13 ,  48 29 62 20 

http://www.unicef.no

Sammen for barn