Høyre (ikke Frp) prioriterer næringslivet

Det er verdt å merke seg at i forbindelse med behandlingen av revidert budsjett er det Høyre  – og ikke Frp – som i praksis har prioritert det verdiskapende næringslivet.

Kort og konsis dokumentasjon på dette finner du hos Blue Lines.

Arne Hjeltnes støtter Høyre

Dagens Næringsliv omtalte nylig en kronerulling til inntekt for Frp. Store og små kapitalister ble oppfordret til å bidra med 10.000 kroner til Frps valgkamp.

Arne Hjeltnes var en av mottakerne av e-posten. Hans reakjson på e-posten var å i stedet minne om Høyres avgjørende rolle dersom man ønsker en ny regjering i Norge. Han anbefalte å gi bidrag til Høyre. Du kan lese hele hans argumentasjon på Høyres hjemmesider.

Borgerlige partier er avhengige av gaver fra enkeltpersoner for å kompensere noe av den fordelen de rødgrønne har gjennom millionbidragene fra LO og resten av fagbevegelsen.

Reklame

Næringsministre uten erfaring

I følge Nettavisen har Stoltenberg gjort seg skyld i en magisk hat trick. Han har klart å utnevne 3 næringsministre på rad uten relevant utdannelse eller erfaring fra næringslivet.

Selv om det er mulig å hevde at både finansministeren og olje- og energiministeren er vel så viktige for næringslivets rammevilkår som næringsmininsteren, er det vel ikke slik at det er en fordel å ikke vite hva man snakker om?

Dermed ikke et vondt ord sagt om Odd Eriksen, Dag Terje Andersen eller Sylvia Brustad som personer eller politikere…

:::

Mer om Regjeringens medlemmer her. 

Les også: Støre får terningkast fem.

Høyres krisetiltak

Det som startet som en krise i den internasjonale finanssektoren har for lengst gått over til å bli en gjennomgripende krise i næringslivet og økonomien som helhet. I hele den vestlige verden øker arbeidsledigheten med stor fart. Dette skjer også i Norge. Vi har passert 75 000 arbeidsledige og mange sier dette bare er begynnelsen.

Den rødgrønne regjeringen har fremmet flere krisepakker, men Høyre mener at man bare tar «halve verktøykassen i bruk» når man bare foreslår klassiske stimuleringstiltak i form av økt offentlig forbruk i byggesektoren o.l. Høyre mener at man også må stimulere næringslivet gjennom tiltak knyttet til skatter og avgifter.

I en fersk brosjyre fra Høyres Bedriftskanal, et forum for kontakt med små og mellomstore bedrifter, lister man opp følgende tiltak:

* gi bedriftene mulighet for å utsette innbetaling av skatt, moms eller arbeidsgiveravgift for å sikre likviditeten
* gjøre generasjonsskifte i familiebedrifter enklere ved å fjerne arveavgiften
* fjerne formueskatten som er en særskatt for norske bedrifter
* la bedriftene beholde overskuddet fra 2008 slik at skatten først skal betales når konjunkturene snur
* øke avskriningssatsen for maskiner
* gjøre det lettere å beholde viktige medarbeidere, og dermed trygge arbeidsplassene, ved å gjøre permitteringsreglene mer fleksible
* forenkle skjemaveldet
* sørge for tidenes satsing på vei og bane, og bygge flere og bedre veier på kortere tid
* styrke skole og utdanning for å sikre bedriftene kompetent arbeidskraft
* øke bevilgningene til bedriftsintern opplæring
* fjerne arbeidsgiveravgiften for lærlinger
* belønne bedrifter som satser på innovasjon og forskning blant annet ved å styrke SkatteFUNN-ordningen betydelig
* gi innbyggerne bedre tjenester ved å stanse diskrimineringen av private aktører som ønsker å delta i konkurransen

Debatt om statlig eierskap

Per-Kristian Foss debatterer statlig eierskap

Regjeringen rundspilles «på Røkkeløkka» og endelig står vi midt i en norsk politisk debatt om viktige prinsipper for forholdet mellom staten og næringslivet.

E24s faste kommentator Elin Ørjasæter ga i et innlegg nylig Høyre ros for å ha dominert debatten med en tydelig stemme. Hun roser Høyres talspersoner i denne saken, og sier blant annet at Per-Kristian Foss har «tatt rotta på» alle motdebattanter i denne saken.

Erna Solberg kommenterte for en uke siden i sin blogg Aps samrøre med Røkke. I Dagens Aftenposten utdypet hun i et innlegg noen av problemene med statlig eierskap – både for næringslivet og for staten.

Skatt på arbeidsplasser

Formuesskatt = skatt på arbeidsplasser

Høyre vil at det skal lønne seg å skape arbeidsplasser i Norge. Dette understreket Høyres leder sa hun la frem utkastet til Høyreprogram for kommende periode.

Det er vanskelig å skape lønnsomhet i norske bedrifter. Dette skyldes ikke bare tøff konkurranse eller svingninger i økonomien, noe som er naturlig, men også at vi har en regjering som straffer norske bedriftseiere. Der andre land ville belønne de som forsøker å skape noe, kan man få inntrykk av at den rødgrønne regjeringen vil at det skal være så vanskelig som mulig å drive næring i Norge.

Høyre vil ha en ny politkk som igjen kan gi optimisme i næringslivet. Et at de viktigste tiltakene vil være å fjerne den særnorske skatten på arbeidsplasser, eller formuesskatten som den  også kalles. Formuesskatt er et villedende ord. I hovedsak dreier det seg om å ta ut arbeidskapital fra bedriftene. Dette er midler som, dersom de ble i bedriften, heller ville bidra til å skape tryggere arbeidsplasser. I tillegg til å fjerne formuesskatten vil Høyre blant annet:

• fjerne arveavgiften
• kutte bedriftenes kostander som følge av skjemaveldet
• ha en årlig melding om status i fornklingsarbeidet
• oppheve revisjonsplikten for små aksjeselskaper
• gjøre det mer lønnsomt å investere i miljøteknologi og nye maskiner gjennom gunstigere avskrivningssatser.

NHO krever i sitt næringspolitiske program for inneværende stortingsperiode også at formuesskatten må fjernes. De sier: «Formuesskatten må fjernes. Det må ikke innføres utbytteskatt for personer før formuesskatt på aksjer og arbeidende kapital har falt bort.» Du kan lese mer om  NHOs syn på skattepolitikk her.

OPS – I did it (faster) again

Offentlig-privat samarbeid (OPS) er et sentralt virkemiddel når Høyre legger frem en plan for hvordan vi skal få mer vei for pengene.

I dag la Høyre frem sin alternative transportplan. Høyre ønsker at det skal brukes 84 milliarder på samferdsel i årene som kommer – 15 milliarder mer en det regjeringen foreslo i nasjonal transportplan.

Like viktig som at Høyre vil bruke mer penger i sektoren er det at Høyre vil la private selskaper bygge og drive enkelte veistrekninger (OPS). På denne måten mener Høyre at det vil bli bygget mer vei på kortere tid. Her kan du lese mer om Høyres samferdselspolitikk.

Høyre er nøkkelen

Bedriftsledere i Oslo og Akershus foretrekker en H-Frp-regjering etter valget i september. Det fremgår av en undersøkelse gjennomført av NHO i Oslo og Akershus og omtalt i Dagens Næringsliv.

Undersøkelsen viser også at mange kunne tenke seg en ren Høyre-regjering, mens Carl I. Hagen og Siv Jensen får liten oppslutning om en ren Frp-regjering. Selv om alle slike målinger nok skal tas med en solid klype salt, motiverer den noen refleksjoner:

1. Høyre står fortsatt meget sterkt i næringslivet, tross enkelte uttalelser fra personer i næringslivet og tross at Høyre for tiden ikke får mer enn ca 15% oppslutning på partimålinger. Mange har tiltro til Høyre, særlig når det gjelder gode rammebetingelser for næringslivet.

2. Høyres velgere, også i næringslivet, er nokså delt i synet på hvem Høyre bør samarbeide med: Frp eller sentrum. Mens flertallet av de spurte foretrekker H/Frp er det nesten like mange som heller vil ha H, V og KrF. Høyres dilemma i samarbeidsspørsmålet tydeliggjøres derfor også her, og strategien som innebærer at partiet nekter å lukke noen dører er godt fundert.

3. Næringslivet ønsker ikke en ren Frp-regjering. Av de spurte er det faktisk 3 ganger så mange som heller vil ha H, V og KrF. Dette kan tyde på en betydelig skepsis til deler av Fremskrittspartiet sin politikk, særlig på områdene økonomi og næring.

4. Mange ønsker en ren Høyre-regjering. Om det er uttrykk for drømmer eller realistiske vurderinger skal være usagt, men det er uansett et positivt signal til Høyre. På dagens oppslutningsnivå er dette ikke realistisk, men utfordringen må gå tilbake til Høyre-venner i næringslivet om å bidra til et større, sterkere og mer slagkraftig Høyre. Hvem vet hva som da kan være mulig?

Konklusjonen er klar: Høyre står sterkt i næringslivet , men et regjeringsskifte og en ny robust, borgerlig regjering krever et sterkere Høyre. Alle som mener 4 år med rødgrønt rot og allergi mot private aktører er nok, må derfor støtte Høyre.

Nytt fra Høyre

Her finner du en samling utspill, kommentarer og andre nyheter fra Høyre den siste tiden, særlig hvis du er opptatt av næringslivet og grunnlaget for  økt verdiskaping i Norge.

Høyre mener krisen krever skattelettelser også: http://www.hoyre.no/artikler/2009/2/1234186707.18

Takket være samarbeid med private kan veier i Norge bygges dobbelt så raskt som i dag: http://www.hoyre.no/artikler/2009/2/1234533768.05

Høyre er ikke imponert over regjeringens forslag til Nasjonal transportplan: http://www.hoyre.no/artikler/2009/2/1234984264.02

Michael Tetzschner, Oslo Høyre mener arbeidsformidlingen ikke trenger å være et offentlig ansvar: http://oslo.hoyre.no/artikler/2009/2/nav 

Nyhetsbrev fra Erna Solberg, februar: http://www.hoyre.no/artikler/2009/2/1234958778.1 

Annet: sjekk bloggen til Jan Tore Sanner eller besøk Høyres hjemmeside.

Hilsen

Øystein Eriksen Søreide

tlf 951 80 523

Dynamisk skattepolitikk og velferd

Heller mer velferd, enn skattelettelser til de som har mest fra før.

Dette var venstresidens favorittretorikk i 2005, og er det fortsatt. Det forutsettes at det er en motsetning mellom lavere skatt og velferd. Og, at skattelettelser kun kommer «de rike» tilgode og ikke «vanlige folk».

Dynamiske skatteresponser

Er det slik at 1 krone i skattelette, automatisk er 1 krone mindre til offentlig finansierte tjenester som skole, veier og sykehus? Mye tyder på at svaret er nei.  Det er dette som kalles dynamisk skattepolitikk: at skattelette faktisk utløser økt aktivitet i økonomien. Det skapes flere jobber, mer vekst og større utvikling, og jo bedre det går med bedriftenes og familienes økonomi, desto større inntekter gir det staten – uten at skattebyrden økes. At det er slik er blant annet dokumentert av Statistisk sentralbyrå  gjennom estimering knyttet til skattereformen i 2006. Et forsiktig anslag fra «byråets » forskere viser at for hver krone som gis i skattelette får staten tilbake 56 øre i form av økt aktivitet. Det meste av effekten kom gjennom økt arbeidstid som følge av skattelette. («More Realistic Etimates of Revenu Changes from Tax Cuts av forskerne Thor O. Thoresen, Jørgen Aasness og Zhiyang Jia, Publisert: 06/08 (Discussion Paper 545 SSB)

Regjeringspartiene sier nei til mer kunnskap

Denne effekten ønsker Høyre å se nærmere på. Høyre mener at vi trenger et riktigere bilde av hvordan skattereduksjoner virker på folks arbeidsinnsats og statsbudsjettet på kort og lang sikt.
Høyre og Jan Tore Sanner har gått inn for at det nedsettes et uavhengig utvalg som utreder mulige dynamiske effekter i skattepolitikken. Høsten 2008 uttalte Jan Tore Sanner følgende om behovet for en slik utredning: «Dagens beregninger av proveny gir et skjevt bilde av kostnadene ved omlegging av skattesystemet. Skattehevinger påfører samfunnet en kostnad som ikke blir målt. Skattelette fjerner derimot en slik samfunnsøkonomisk kostnad, og denne blir heller ikke tatt med i beregningene. Dagens opplegg for beregning i budsjettene virker mot Høyres skattepolitikk som er å redusere skatteregningen på arbeidsinntekt.»
Men Høyres initiativ ser det ut til at de rødgrønne partiene stemmer ned, så en slik utredning blir det ikke noe av – i denne omgang. Det er veldig synd, men viser nok en gang de rødgrønnes aversjon mot kunnskapsbaserte beslutninger. Det kunne jo tenkes retorikken var basert på sviktende faktagrunnlag.