De mektigste i Afrika og Midtøsten

Hvem er mektigst i Afrika og Midtøsten?

Presidenter? Krigere? Næringslivsledere? Oljesjeiker?

Her er listen. 

Det innflytelsesrike, amerikanske magasinet Foreign Policy har nylig utgitt sitt ”Power Issue”. Der finner vi listen over de 500 menneskene som ifølge bladet virkelig styrer verden. Metoden er å lage en slags ”listenes liste” og faktorene som gir maktpoeng er følgende: politikk, ”talerstol”, militær makt, intelligens, penger, godhet og ondskap(!).

På listen finner vi særdeles få navn fra Norden, og den inneholder kun tre nordmenn: Helge Lund (Statoil), Yngve Slyngstad (NBIM) og Paal Kibsgaard (Schlumberger).

Ikke overraskende er det klart flest amerikanere på listen (141 av 500). For å se hele listen henvises det til Foreign Policy. Siden denne bloggeren er spesielt opptatt av Afrika og Midtøsten, følger her listen over de mektigste fra denne delen av verden* i alfabetisk rekkefølge:

–       Mahmoud Abbas, president, Vestbredden

–       Schlomo Amar, sefardisk sjefsrabbiner, Israel

–       Yaakov Amidror, nasjonal sikkerhetsrådgiver, Israel

–       Bashar al-Assad, president, Syria

–       Ibrahim bin Abdulaziz al-Assaf, finansminister, Saudi-Arabia

–       Fatou Bensouda, sjefsanklager i den int. straffedomstolen, Gambia

–       Siyabonga Cwele, sikkerhetsminister, Sør-Afrika

–       Aliko Dangote, CEO Dangote group, Nigeria

–       Cobus de Swardt, direktør Transparency International, Sør-Afrika

–       Hailemariam Desalegn, formann i den Afrikanske union, Etiopia

–       Abu Dua, leder al-Qaeda i Irak, Irak

–       Nabil Elaraby, generalsekretær den Arabiske liga, Egypt

–       Mohsen Fakhrizadeh-Mehabadi, atomfysiker, Iran

–       Rostam Ghasemi, oljeminister, Iran

–       Ivan Glasenberg, CEO Glencore, Sør-Afrika

–       Pravin Gordhan, finansminister, Sør-Afrika

–       Mohammed Ali Jafari, kommandør Revolusjonsgarden, Iran

–       Goodluck Jonathan, president, Nigeria

–       William Kumuyi, leder Deeper Christian Life Ministry, Nigeria

–       Andrew Mackenzie, CEO BHP Billiton, Sør-Afrika

–       Mohamed bin Rashid al Maktoum, forsvarsminister, UAE (Dubai)

–       Mourad Medelci, utenriksminister, Algerie

–       Khaled Meshaal, leder Hamas, Vestbredden

–       Yona Metzger, Ashkenazi sjefsrabbiner, Israel

–       Mohamed Morsi, president, Egypt **

–       Fahad al-Mubarak, guvernøri Saudi-Arabias nasjonalbank, Saudi-Arabia

–       Abdullah bin Zayed al Nahyan, utenriksminister, UAE

–       Mohammed bin Zayed al Nahyan, kronprins i Abu Dhabi, UAE

–       Ali al-Naimi, oljeminister, Saudi-Arabia

–       Hassan Nasrallah, generalsekretær Hezbollah, Libanon

–       Mohammed bin Nayef, innenriksminister, Saudi-Arabia

–       Maite Nkoana-Mashabane, utenriksminister, Sør-Afrika

–       Tamir Pardo, direktør i Mossad, Israel

–       Navi Pillay, FNs høykommisør for menneskerettigheter, Sør-Afrika

–       Yusuf al-Qaradawi, Sunni geistlig, Egypt

–       Bader al-Saad, direktør Kuwait Investment Authorithy, Kuwait

–       Abdullah bin Abdulaziz al Saud, konge, Saudi-Arabia

–       Salman bin Abdulaziz al Saud, kronprins, Saudi-Arabia

–       Saud bin Faisal bin Abdulaziz al Saud, utenriksmininster, Saudi-Arabia

–       Mohamed Raafat Shehata, sjef for etterretningstjenesten, Egypt

–       Faisal al Shoubaki, sjef for etterretningstjenesten, Jordan

–       Bandar bin Sultan, prins og sjef for etterretningstjenesten, Saudi-Arabia

–       Alwaleed bin Talal, formann Kingdom Holding Company, Saudi-Arabia

–       Ahmed al-Tayeb, storsjeik i Al-Azhar, Egypt

–       Hamad bin Jassim bin Jabr al Thani, utenriksminister, Qatar

–       Hamad bin Khalifa al Thani, emir, Qatar

–       Abu Musab Abdel Wadoud, emir for Al-Qaeda i ismlamsk Magreb, Algerie

–       Nasir al-Wuhayshi, emir for Al-Qaeda på den arabiske halvøy, Yemen

–       Moshe Yaalon, forsvarsminister, Israel

–       Ayman al-Zawahiri, leder for Al-Qaeda, Egypt

–       Helen Zille, leder for Democratic Alliance, Sør-Afrika

–       Jacob Zuma, president, Sør-Afrika

*Obs: Afghanistan og Pakistan er holdt utenfor oversikten.

** Den aktuelle FP-utgaven kom ut i mai 2013

Reklame

Kuria Muria?

Skulle Soria Moria-erklæringen egentlig vært kalt Kuria Muria-erklæringen?  Dette er et av de morsomme poengene i den siste utgaven av Aftenpostens magasin «Innsikt».

Kuria Muria, 5 øyer i Persiabukten tilhøende Oman, er et av flere interessante eksempler på arabiske spor i norsk språk. Det er cand. philol Helge Horn som har skrevet en lesverdig artikkel om dette. Horn gir her flere eksempler på norske ord med arabisk opprinnelse:

• Karve og alkohol. Kan man dermed si at akevitten er arabisk?
• Mange dufter og smaker: sukker, sirup, ris, artisjokk og aprikos.
• I huset: madras, sofa, divan og alkove.
• Vitenskap: algebra, sinus, senit og siffer.
• Forsvar og krig: admiral (arabisk: «herre på havet»), kaliber (arabisk: «støpeform»)

For egen regning kan jeg legge til at hver gang du får en faktura eller ber om regningen på restaurant kan du tenke på at også dette ordet har arabiske røtter.

Er du i Dubai eller Damaskus og vil be om regningen etter et godt måltid kan du si: «Al fatura, min fadlak».

Obama møter den muslimske verden i Kairo

Det var stor spenning knyttet til Obamas tale i Kairo i dag – 4. juni 09.  Talen var ventet å gi viktige signaler om Obamas forhold til den muslimske verden og den fremtidige linjen i USAs midtøstenpolitikk.

Se talen «A New Beginning» her.

Her finner du noen reaksjoner på talen:

• David Corn (CQ Politics) om Obamas tilnærming og troverdighet
• Mike Allen (Politico)
• Internasjonale reaksjoner samlet av BBC
• USA-ekspert Svein Melby til VG: «En stor tale»
• Reaksjoner i Midtøsten formidlet av CNN

Den internasjonale Saladindagen

Ifølge Dagsavisen foreslo den norske forfatteren Thorvald Steen i 2008 en internasjonal Saladindag. Dagen ble 4. mars, og Litteraturhuset i Oslo markerer den muslimske hærføreren i flere dager.

Mange skandinaviske lesere har blitt kjent med den kurdiske, muslimske herføreren Saladin (1137-1193) gjennom Jan Guillous roman «Tempelridderen». Guillous helt, Tempelridderen Arn, møter dødsfienden Saladin til et nattlig måltid, og leserne får presentert et meget sympatisk bilde av den sagnomsuste krigeren.

Men, Saladin (Sala ad-Din) er altså ikke bare en romanhelt, men en høyst reell historisk person. I 1187  inntok Saladins hær Jerusalem (Al Quds). I seg selv var kanskje ikke dette oppsiktsvekkende. Det som gjør at Saladins navn fortsatt lyser i historiebøkene er måten han gjorde det på: I stedet for å ta hevn over korsfarerne proklamerte han tilgivelse, frihet for slavene og at verken jøder eller kristne skulle drepes. Mange mener at Saladins forsonende linje fortsatt har mye å lære oss, ikke minst om hvilken holdning som burde anlegges i Midtøsten-konflikten. En Saladindag synes å være en god ide.

Hvis du ønsker å bli bedre kjent med Saladin, kan følgende kilder være gode utgangspunkt, i tillegg til Guillous roman: Store norske leksikon på nett, Torvald Steens roman «Kamelskyer» og Tariq Alis roman «The book of Saladin»,

Yemen – farlig men herlig

Jeg anbefaler Sanaa

Marhaba!

I disse dager omtales Yemen mest på grunn av den tragiske drapssaken i London for et år siden. Mine minner fra landet er derimot veldig positive! De stammer fra et besøk til hovedstaden Sanaa for nærmere 10 år siden. Tro det eller ei, men jeg var der fordi jeg solgte fiskekrok til landet og vår distributør møtte meg i hovedstaden.

http://en.wikipedia.org/wiki/Yemen_Arab_Republic 

Sanaa er et eventyr! Du føler deg hensatt til 1001 natt. Flere tusen år gamle bygg (verdens eldste «skyskrapere»), menn med dolken i beltet, kvinner som er 100% tildekket og et marked der du kan kjøpe alt fra dadler og safran til geværer og sabler bidrar til dette. Sammen med arabisk gjestfrihet bidrar gir dette deg minner for livet.

Like utenfor Sanaa er det mange spennende steder å besøke. Det fantastiske huset Dar el Haggar er et must.

På tross av det jeg skriver her, må du dessverre planlegge godt og være forsiktig hvis du vurderer et besøk til Yemen. Kiddnapping av turister og andre vestlige reisende er dessverre alt for vanlig. utenfor de store byene.  Selv om de som kidnapper normalt ikke er ute etter annet enn å presse myndighetene til å reparere en vei eller bore en brønn, og de aller fleste som har blitt kidnappet har blitt pent behandlet. er jo ikke dette noe du ønsker å oppleve frivillig

Her får du noen inntrykk av det jeg beskriver over:

http://www.cherifo.com/yemen.htm 

http://images.google.no/images?sourceid=navclient&hl=no&rlz=1T4ADBF_noNO237NO257&q=sanaa+yemen&um=1&ie=UTF-8&ei=P-yRScH_L4aW_gbi27XBDA&sa=X&oi=image_result_group&resnum=5&ct=title