Rødgrønt pengerot

De rødgrønne er flinke til å love det som må loves for å vinne valg. Når det derimot gjelder den daglige økonomistyringen i noen av Norges største byer, som Tromsø og Trondheim, står det dårligere til. Etter den søte kløe kommer den sure svie. Uforsvarlige låneopptak for å finansiere hodeløse valgløfter skal nå håndteres. Det får innbyggerne i disse byene merke. Selv om Høyrestyrte Oslo har øket låneopptaket de siste årene, har Tromsø nå ca 3 ganger så mye gjeld pr innbygger som hovedstaden.

Nå kommer den tøffe ryddejobben i disse byene. I følge oppslag i Dagbladet har lokalpolitikerne i Tromsø den siste tiden sittet i endeløse møter for å finne en vei ut av uføret. Store økninger i eiendomsskatten er neppe nok… Også i Rita Otterviks Trondheim står det dårlig til. Det kuttes massivt i planlagte prosjekter og velferdstilbud. Det er ikke uten grunn hun kalles «Rita på krita».

Det er heller ingen utsikter til at den nye finansministeren vil plukke opp regningen. Han varsler strammere tider i kongeriket.

Nå er det bare å håpe at rødgrønne politikere i disse byene får som fortjent, og at velgerne sørger for skifte i 2011.

Reklame

Høyre garanterer – men ikke hva som helst

Høyre har, etter min mening helt ufortjent, blitt beskyldt for å være uklare i regjeringsspørsmålet. Den usikkerheten som ligger i at det ikke er mulig å si hvilken ikke-sosialistisk regjering som kan etableres skyldes ikke Høyre men at velgerne først må avgjøre styrkeforholdet mellom partiene.

Holdningen i KrF og Frp skaper også usikkerhet. Verken Dagfinn Høybråten eller Siv Jensen vil gi velgerne en garanti for at et ikke-sosialistisk flertall skal gi en ny regjering. Stemmer du på Dagfinn eller Siv kan fasiten  allikevel bli Jens Stoltenberg. Vi vet hvor vi har Lars Sponheim. Han har lenge sagt «Heller Jens enn Jensen». Det bør derfor ikke være noen stor fare for at borgerlige velgere igjen stemmer taktisk på Venstre. I Høyre er vi tydelige. Vi vil ikke stille oss i veien for noen regjeringskonstellasjon som kan fjerne de rødgrønne.

Kjetil B. Alstadheim i Dagens Næringsliv beskrev dette presist i sin kommentar 17. juni d.å.

– Det er faktisk bare ett parti på ikke-sosialistisk side som har lovet at partiet uansett vil bidra til at et ikke-sosialistisk flertall skal gi en ikke-sosialistisk regjering – og dermed en regjering som kan kutte i formueskatten. Det er Høyre.

Samtidig som Høyre til og med har sagt at partiet ikke vil stå i veien for en ren Frp-regjering, er det ingen tvil om at det kun er Høyre som er Høyre. Frp er ikke «litt mer Høyre» eller «tøffe-Høyre». Frp står noen ganger til Høyre for Høyre, andre ganger til venstre. Dette er jo kjennetegnet på et populistisk parti. Tidligere kunne man si: «Ingen vet hvor Hagen hopper». Fortsatt kan det være vanskelig å vite hvor man har Frp. Og, i flere av saker og verdispørsmål hvor vi vet hvor vi har dem, står de meget langt fra Høyre: I bruk av offentlige midler, Høyres vektlegging av mangfold og toleranse, kulturpolitikken, synet på EU, klimapolitikken. I alle disse sakene er det viktig å velge riktig parti. Det er kun ved å stemme Høyre at du får mer Høyrepolitikk. Høyres nestleder Jan Tore Sanner har i dagens Aftenposten en utmerket kronikk der han avklarer grenseoppgangen til Frp. Ikke for å «ta avstand» fra Frp. Ikke for å si at det ikke er mulig å samarbeide med dem. Men, for å minne om at «bare Høyre er Høyre».

Det er også på denne bakgrunn at Erna Solberg har sagt at selv om Høyre ikke vil blokkere for en ren Frp-regjering, er det en slik regjerings politikk som vil avgjøre hvor lenge den evt. blir sittende.

Sannsynligheten for en ny regjering øker når Høyre får større oppslutning. I dagens VG får Høyre ca 15%. Det er bedre enn flere andre målinger i det siste, men fortsatt trenger Høyre flere venner og velgere. Håper du er en av dem.

Stoltenbergs brutte løfter

Janus-ansikt

22. juni 2009 dokumenterer VG at Regjeringen har brutt 88 av sine Soria Moria-løfter. Soria Moria forblir eventyr… 

VG Nett omtaler saken her. Det dokumenteres med andre ord nå, det mange har hevdet lenge, at de rødgrønne partiene kom til makten gjennom å love «gull og grønne skoger». Mange av løftene måtte de vite at de ikke ville klare å holde: De lovet på vegne av kommunene at alle bassengene skulle fylles med vann. Fattigdommen skulle avskaffes. Intet mindre! Derfor er det lenge siden flere i pressen omtalte regjeringen Stoltenberg som «løftebruddregjeringen». Denne regjeringen kom til makten på falske premisser. Den fortjener ikke gjenvalg.

Dette står i grell kontrast til hva Adresseavisen 18. juni 2005 kunne slå fast om sentrum-Høyre-regjeringens mål-oppfyllelse av Sem-erklæringen: ”Regjeringens løfter nedfelt i Sem-erklæringen er i meget stor grad innfridd.» 

Følg Erna Solbergs blogg her.

Hvorfor stemme Høyre? Klikk her.

 

Valget står mellom Jens og Erna

Denne bloggposten er skrevet sammen med Bjørn Ove Fjellandsbø, nettredaktør og informasjonsrådgiver. 

 

Erna Solberg på Høyres landsmøte 09

 

Det har stort sett vært borgerlig flertall på meningsmålingene gjennom hele siste stortingsperiode. Velgerne vil ha en borgerlig regjering. De vil neppe ha problemer med at det blir en borgerlig mindretallsregjering. Det viktigste er å få ny politisk kurs.

At Jens Stoltenberg er de rødgrønnes ubestridte statsministerkandidat er det ingen tvil om. På borgerlig side er Erna Solberg den mest sannsynlige statsministerkandidaten. Likevel mener enkelte politiske kommentatorer at årets valg står mellom Jens eller Jensen. Men basert på hvilken analyse?

Skal Siv Jensen kunne bli statsminister må FrP først komme i regjering. At de tar del i en bred ikke-sosialistisk regjering er usannsynlig etter at Venstre og KrF begge har fattet landsmøtevedtak mot å slippe FrP inn i regjeringskontorene.

Skulle Høyre og Frp få rent flertall kan Siv Jensen bli statsminister. Men det er ikke opplagt. Fordeling av posisjoner avgjøres i forhandlinger. Man trenger ikke gå langt tilbake i historien for å finne eksempel på at det største partiet ikke fikk statsministeren. Det vet man i Høyres Hus…

Én teoretisk mindretallsregjering er en ren FrP-regjering. Da blir Siv Jensen statsminister. Men hvem vil støtte en slik regjering? Venstre og KrF har sagt de heller vil støtte en Ap-mindretallsregjering, enn å være fødselshjelpere for en ren FrP-regjering.

Sannsynligheten er større for en ren Høyre-regjering. Høyre kan hente støtte fra både Venstre, KrF og FrP. En ren Høyre-regjering vil lede landet på en regjeringsplattform som de fire ikke-sosialistiske partier er enige om.

Et annet realistisk alternativ er en mindretallsregjering av KrF, Venstre og Høyre som har en regjeringsplattform som tar hensyn til FrP. Dette blir vanskelig å avvise for Siv Jensen, selv om FrP sier noe annet nå før valget. En slik regjering vil med størst sannsynlighet bli ledet av Erna Solberg.

Selv om endel håper på et rent Høyre/FrP-flertall må man innrømme at det ikke er sannsynlig. Nesten uten unntak har alle meningsmålinger de siste årene vist at partiene er langt unna å få de nødvendige 85 mandater i Stortinget. Man er altså avhengig av Venstre og KrF.

Det må understrekes at Høyre har alle dører åpne, og nekter å avvise noen konstellasjoner på borgerlig side. Som DN skrev på lederplass etter Høyres landsmøte: ”Høyre er det eneste partiet som uten forbehold lover at det vil skifte ut den rødgrønne regjeringen.”

Det mest sannsynlige utfallet av årets valg er at et borgerlig flertall munner ut i en borgerlig mindretallsregjering ledet av Erna Solberg. Årets valg står mellom Jens og Erna.

:::::

Her finner du noen relativt ferske klipp om borgerlig samarbeid:

• Siv Jensen: Jeg bør bli statsmininster 
• – Sentrum/Høyre må bli størst for å regjere 
• Erna Solberg dropper regjeringssamtaler 
• – Jeg skal bli statsminister 
• Høyre: Kan ikke akseptere Frps innvandringsforslag

Gi til Høyres valgkamp!

I 2005 brukte LO over 40 millioner kroner av medlemmenes penger på den rødgrønne valgkampen.

Også i 2009 er Jens godt i gang med torpedo-jobben overfor fagbevegelsen. Og LO fremstår, etter Erna Solbergs mening, mer og mer som et talerør for LO.

Høyre er avhengig av enkeltmenneskers engasjement for å finansiere valgkampen. Høyre er avhengig av deg og meg. Noen gir hvcr måned som H:partner. Andre velger å gi enkeltbidrag.

Er du opptatt av at Høyre skal gjøre et godt valg? Her kan du gi et bidrag nå!

Dagens Næringsliv om borgerlig samarbeid 2009

Onsdag denne uken hadde DN en interessant og balansert lederartikkel om de rødgrønnes vilje til å samarbeide seg i mellom og om de borgerlige partienes tilsvarende problemer med å finne ut av det med hverandre.

For oss i Høyre, som nekter å lukke døren for noen av de 3 andre partiene, var det befriende å lese det DN sier om at også Frp og Venstre har et betydelig ansvar – dersom de mener det de sier om at landet trenger en ny regjering. Om dette skriver DN følgende på lederplass 22. april 09:

De uforsonlige frontene på borgerlig side bidrar også til at de fire partiene i svært liten grad viser frem hva de faktisk er enige om. Dermed blir det utydelig for velgerne hva slags alternativ de egentlig vil tilby til den rødgrønne politikken.

Midt i det hele står Høyre, som alle vil samarbeide med og som vil samarbeide med alle. Det er godt at det i det minste er ett parti på borgerlig side som holder dørene åpne.

Det er grunn til å spørre om Venstre; KrF og Frp egentlig mener alvor når de høylytt slår fast at landet trenger en ny regjering. Hvis de vil ha en ny regjering, må de også være villige til å bidra til at landet kan få det.

Vi kunne ikke sagt det bedre i Høyre hus.

Les hele lederen i DN her.

Skatt på arbeidsplasser

Formuesskatt = skatt på arbeidsplasser

Høyre vil at det skal lønne seg å skape arbeidsplasser i Norge. Dette understreket Høyres leder sa hun la frem utkastet til Høyreprogram for kommende periode.

Det er vanskelig å skape lønnsomhet i norske bedrifter. Dette skyldes ikke bare tøff konkurranse eller svingninger i økonomien, noe som er naturlig, men også at vi har en regjering som straffer norske bedriftseiere. Der andre land ville belønne de som forsøker å skape noe, kan man få inntrykk av at den rødgrønne regjeringen vil at det skal være så vanskelig som mulig å drive næring i Norge.

Høyre vil ha en ny politkk som igjen kan gi optimisme i næringslivet. Et at de viktigste tiltakene vil være å fjerne den særnorske skatten på arbeidsplasser, eller formuesskatten som den  også kalles. Formuesskatt er et villedende ord. I hovedsak dreier det seg om å ta ut arbeidskapital fra bedriftene. Dette er midler som, dersom de ble i bedriften, heller ville bidra til å skape tryggere arbeidsplasser. I tillegg til å fjerne formuesskatten vil Høyre blant annet:

• fjerne arveavgiften
• kutte bedriftenes kostander som følge av skjemaveldet
• ha en årlig melding om status i fornklingsarbeidet
• oppheve revisjonsplikten for små aksjeselskaper
• gjøre det mer lønnsomt å investere i miljøteknologi og nye maskiner gjennom gunstigere avskrivningssatser.

NHO krever i sitt næringspolitiske program for inneværende stortingsperiode også at formuesskatten må fjernes. De sier: «Formuesskatten må fjernes. Det må ikke innføres utbytteskatt for personer før formuesskatt på aksjer og arbeidende kapital har falt bort.» Du kan lese mer om  NHOs syn på skattepolitikk her.

Rektor bør ha lederutdanning

Høyre vil innføre krav om skolelederkompetanse for å kunne jobbe som rektor.

Dette er et av 608 konkrete forslag Høyre fremmer i utkastet til nytt program. Blant andre forslag som skal sikre en bedre barne- og ungdomsskole er å styrke undervisningen i basisfagene lesing, skriving og regning og tilbud om leksehjelp i alle kommuner.

Høyres leder garanterer også at hvis Høyre kommer i regjering og kaster ut de rødgrønne etter valget skal norsk skole og norske universiteter score høyere i internasjonale kvalitetstester.

Blant partiene på Stortinget har ingen høyere troverdighet på skolepolitikk enn Høyre. At partiet nå kommer med gjennomtenkte forslag for norsk skole vil derfor kunne bidra til at Høyre igjen får bedre oppslutning enn på dagens målinger.

Regjeringens køfellesskap

Den rødgrønne regjeringens allergi mot private løsninger har bidratt til en dramatisk økning i helsekøene siden 2005.

Helsekøene i Norge er alt for lange. Det oppsiktsvekkende er at de har vokst dramatisk under Jens Stoltenbergs regjering. Mens antallet mennesker i helsekø ble redusert med 85.000 under Samarbeidsregjeringen (01-05) har køene ØKT med 35.000 personer under den nåværende regjeringen. Det er utrolig at den rødgrønne regjeringen ikke sterkere grad blir holdt ansvarlig for denne forsømmelsen. Særlig er dette oppsiktsvekkende fordi det skyldes at regjeringen rir ideologiske kjepphester: Det er åpenbart viktigere å unngå bruk av private leverandører i helsevesenet, for eksempel private rehabiliteringsinstitusjoner, enn å sørge for at norske pasienter får adekvat behandling hurtig og effektivt. Av hensyn til «fellesskapet» ofres lidende pasienter. Er det «køfellesskapet» regjeringen er opptatt av å bevare? Jeg bare spør.

Høyre er nøkkelen

Bedriftsledere i Oslo og Akershus foretrekker en H-Frp-regjering etter valget i september. Det fremgår av en undersøkelse gjennomført av NHO i Oslo og Akershus og omtalt i Dagens Næringsliv.

Undersøkelsen viser også at mange kunne tenke seg en ren Høyre-regjering, mens Carl I. Hagen og Siv Jensen får liten oppslutning om en ren Frp-regjering. Selv om alle slike målinger nok skal tas med en solid klype salt, motiverer den noen refleksjoner:

1. Høyre står fortsatt meget sterkt i næringslivet, tross enkelte uttalelser fra personer i næringslivet og tross at Høyre for tiden ikke får mer enn ca 15% oppslutning på partimålinger. Mange har tiltro til Høyre, særlig når det gjelder gode rammebetingelser for næringslivet.

2. Høyres velgere, også i næringslivet, er nokså delt i synet på hvem Høyre bør samarbeide med: Frp eller sentrum. Mens flertallet av de spurte foretrekker H/Frp er det nesten like mange som heller vil ha H, V og KrF. Høyres dilemma i samarbeidsspørsmålet tydeliggjøres derfor også her, og strategien som innebærer at partiet nekter å lukke noen dører er godt fundert.

3. Næringslivet ønsker ikke en ren Frp-regjering. Av de spurte er det faktisk 3 ganger så mange som heller vil ha H, V og KrF. Dette kan tyde på en betydelig skepsis til deler av Fremskrittspartiet sin politikk, særlig på områdene økonomi og næring.

4. Mange ønsker en ren Høyre-regjering. Om det er uttrykk for drømmer eller realistiske vurderinger skal være usagt, men det er uansett et positivt signal til Høyre. På dagens oppslutningsnivå er dette ikke realistisk, men utfordringen må gå tilbake til Høyre-venner i næringslivet om å bidra til et større, sterkere og mer slagkraftig Høyre. Hvem vet hva som da kan være mulig?

Konklusjonen er klar: Høyre står sterkt i næringslivet , men et regjeringsskifte og en ny robust, borgerlig regjering krever et sterkere Høyre. Alle som mener 4 år med rødgrønt rot og allergi mot private aktører er nok, må derfor støtte Høyre.