Obama i Oslo

Obama er i Oslo. I dag har han mottatt en mye omtalt, og til dels veldig omstridt, fredspris. Jeg tenker at man kan velge å fortsatt være kynisk, eller man kan la seg inspirere. Uansett om han burde fått fredsprisen nå eller ei; Obama er en stor og inspirerende leder som gir oss håp for en litt lysere fremtid.

Obamas Nobelforedrag var etter min mening en av de aller beste taler han har holdt, og det sier ikke så rent lite.

VG gir deg ulike reaksjoner på talen. De byr også på bedre bilder enn jeg kan. Allikevel legger jeg ut noen bilder som kanskje gir et inntrykk av at dagen i dag ikke har vært helt som alle andre i hovedstaden. Før presidentparet deltok på banketten på Grand Hotel vinket de til minst 10.000 mennesker som var samlet på Eidsvolds plass.

Nobelinstituttet i morges

Baklyktene på Michelle Obamas bil

President Obama på vei til audiens på slottet.

Michelle og Barack Obama bor på Grand hotell

Les mer om Nobels fredspris på Fredsprissenterets hjemmesider.

Quoting Obama

Some very few of my favourite quotes from Barack Obama`s  book “The Audacity of Hope”:

International Affairs:

“In the field of international affairs, it`s dangerous to extrapolate from the experiences of a single country. In its history, geography, culture, and conflicts, each nation is unique.”

American Foreign Policy:

“At times American foreign policy has been farsighted, simultaneously serving our national interest, our ideals, and the interests of other nations. At other times American policies have been misguided, based on false assumptions that ignore the legitimate aspirations of other peoples, undermine our own credibility and make for a more dangerous world.”

On the Vietnam War:

“..perhaps the biggest casualty of that war was the bond of trust between the American people and their government – and between Americans themselves.”

Oppression Behind the Iron Curtain:

“..at times, in arguments with some of my friends on the left, I would find myself in the curious position of defending aspects of Reagan`s worldview. I didn`t understand why, for example, progressives should be less concerned about oppression behind the Iron Curtain than they were about brutality in Chile.”

On Education and the Role of Parents:

“Parents have the primary responsibility for instilling an ethic of hard work and educational acheivement in their children. But parents rightly expect their government, through the public schools, to serve as full partners in the educational process – “

:::

Kan Obama sammenlignes med Nelson Mandela? Nei, sier Det hvite hus.

Oslo Høyre velger leder

Oslo Høyre moderniserer partidemokratiet og åpner prosesser som tidligere var forbeholdt de få.  Før høstens stortingsvalg ble alle partiets medlemmer invitert til å delta i en rådgivende uravstemming om hvem som skulle stå på stemmeseddelen. Dette ble gjort både elektroniske og via spørrsekjema i posten, slik at alle skulle kunne delta. Nå er medlemmene invitert til å gi råd igjen. Denne gangen er spørsmålet hvem som skal lede Oslo Høyre de neste 2 årene.

Selve valget er det fortsatt Oslo Høyres representantskap som skal foreta, men både valgkomiteen og representantskapet kommer helt sikker til å legge vekt på medlemmenes råd. Oslo Høyres medlemmer har to kandidater å velge mellom. Leder siden 2006, Michael Tetzschner, ønsker gjenvalg. Samtidig har tidligere nestleder i Oslo Høyre, Lars Groth, utfordret  Tetzschner. Groth er ikke veldig godt kjent utenfor partiet, men han har lenge vært aktiv i Oslo Høyre og har et godt navn blant partiets medlemmer. Det går fortsatt gjetord om hvordan han frontet DKSFs kamp mot ytre venstre i studentpolitikken på 70-tallet.

På tross av at Lars Groth er en seriøs utfordrer, tyder det meste på at det går mot gjenvalg av Michael Tetzschner på årsmøtet i januar. Det er ikke sikkert dette er oppfattet i resten av Høyre, men Tetzschner har helt siden han ble valgt for 4 år siden hatt en sterk posisjon i Oslo Høyre. Mange har satt pris på hans store kunnskaper om de fleste politikkomrder, hans prinsippielle tilnærming og hans evne til å fremme politisk debatt i fylkeslaget. Det er mulig noen vil ha sansen for Groths argument om at han selv vil kunne bruke mer energi enn Tetzschner på å bygge organisasjonen – Tetzschner har tross alt en del å gjøre som stortingsrepresentant – men det spørs allikevel om mange nok vil legge avgjørende vekt på dette. Tetzschner har tross alt en helt annen synlighet og tilgang i mediene, og mange vil nok legge vekt på at synlighet i mediene er den beste internmarkedsføringen man kan få. Det er nok å minne om hva det gjorde med stemningen i Høyres organisasjon da Erna Solberg i valgkampen leverte gode medieopptredener.

Det vi så langt har hørt om resultatene fra avstemningen blant Oslo Høyres medlemmer tilsier at over 70 % ønsker gjenvalg av Michael Tetzschner. Det blir nok også resultatet.

Heia Sigbjørn!

- Hensynet til det konkurranseutsatte næringslivet må komme først. Alle erfaringer viser at når hensynet til konkurranseutsatt næringsliv kommer først, får vi andre det bedre også, sa finansminister Sigbjørn Johnsen (Ap).

Nå blir jeg minnet om hvorfor vi de siste årene har savnet Sigbjørn Johnsen som finansminister. Endelig en sosialdemokrat som har skjønt at verdiene må skapes før de kan deles! Johnsen kom med påminnelsen over da han i går talte til LO Stats kartellkonferansen på Gol. Om uttalelsen faller i god jord hos flertallet av LOs medlemmer, som jobber i offentlig, sektor gjenstår å se, men dette er ord i rette tid. Norge har pådratt seg en lønnsulempe vis a vis viktige konkurrenter på rundt 50%. Slik kan det ikke fortsette og da kan ikke lønnsøkningen i offentlig sektor være større enn for ansatte i privat næringsliv.

Rødgrønt pengerot

De rødgrønne er flinke til å love det som må loves for å vinne valg. Når det derimot gjelder den daglige økonomistyringen i noen av Norges største byer, som Tromsø og Trondheim, står det dårligere til. Etter den søte kløe kommer den sure svie. Uforsvarlige låneopptak for å finansiere hodeløse valgløfter skal nå håndteres. Det får innbyggerne i disse byene merke. Selv om Høyrestyrte Oslo har øket låneopptaket de siste årene, har Tromsø nå ca 3 ganger så mye gjeld pr innbygger som hovedstaden.

Nå kommer den tøffe ryddejobben i disse byene. I følge oppslag i Dagbladet har lokalpolitikerne i Tromsø den siste tiden sittet i endeløse møter for å finne en vei ut av uføret. Store økninger i eiendomsskatten er neppe nok… Også i Rita Otterviks Trondheim står det dårlig til. Det kuttes massivt i planlagte prosjekter og velferdstilbud. Det er ikke uten grunn hun kalles “Rita på krita”.

Det er heller ingen utsikter til at den nye finansministeren vil plukke opp regningen. Han varsler strammere tider i kongeriket.

Nå er det bare å håpe at rødgrønne politikere i disse byene får som fortjent, og at velgerne sørger for skifte i 2011.

Takk, Erling! Lykke til, Stian!

Erling Lae går av etter nærmere 10 år som byrådsleder i Oslo. Etter min mening er det en av Høyres fremste politikere etter krigen som nå trekker seg fra dette utrolig krevende vervet. Selv om Erling fortsatt er nestleder i Høyre, er det ingen tvil om at han nå får roligere dager. Det har han fortjent. For Høyre blir dette et stort savn.

Som sjefsekretær i Oslo Høyre fra 2002 til 2008 hadde jeg privilegiet å ha den operative ledelsen av 2 valgkamper i Oslo. Når Oslo Høyre begge gangene klarte å vinne og sikre Erling Lae vervet som byrådsleder, var det Erling selv som hadde det meste av æren for dette. Gjennom sin måte å være på har Erling bygget en enorm tlhengerskare i Oslo, langt utover Høyres tradisjonelle nedslagsfelt. Det er få politikere jeg så gjerne har gått i krigen for som Erling Lae.

Erling Lae får frem det beste ved Høyre: respekten for det enkelte mennesket OG ansvaret den enkelte har for sine medmennesker. Erling har lenge vært en av partiets fremste sosialpolitikere; helt i samme divisjon som Jo Benkow. 

Nå overtar Stian Berger Røsland rollen som byrådsleder i Oslo. Selv om Stian er adskillig mye yngre enn Erling Lae, kunne Erling knapt pekt på en mer erfaren Oslopolitiker. Stian kjenner Rådhusets irrganger, både i bystyret og i byråd. Når dette kombineres med stor politisk teft og kjempekunnskaper, er det ingen tvil om at Stian er en verdig etterfølger. Lykke til, Stian!

Selvmål både av Lars og Siv

Lars Sponheim har begynt hjemveien over fjellet. Etter å ha snakket Venstre under sperregrensen vil mange si at det er fortjent. Jeg er enig, selv om jeg synes synd på Venstre. Samtidig synes jeg Siv og Frp slipper for lett unna sin del av ansvaret for at det ikke ble borgerlig flertall og en ny regjering.

Frp kan på mange måter skjule seg bak et historisk godt valgresultat. De kommer allikevel ikke unna det faktum at Frp falt jevnt og trutt gjennom valgkampen. Partiets valgresultat var, som Kjetil Wiedswang påpeker i dagens DN, 3,1 prosentpoeng dårligere enn snittet av målingene i juni. Der deler de sjebne med Venstre, som falt 2,1 prosentpoeng i samme periode. Det er dramatisk. Sammen tapte de det borgelige flertallet.

Burde vist vilje

Jeg tror flertallet av norske, borgerlige velgere er pragmatiske og ønsker å se praktiske løsninger og vilje til samarbeid. De ønsker politikere som viser vilje til å jobbe seg gjennom uenighet. Både Venstre og Frp skrek så høyt til hverandre, og brukte så mye energi på å garantere mot hverandre, at de fullstendig overdøvet ethvert budskap om hva slags politikk de ikke-sosialistiske partiene tross alt er enige om. Både Siv og Lars må derfor dele på regningen for det borgerlige underskuddet ved dette valget. De trengte ikke si at “vi skal i regjering sammen”. Det hadde vært nok om de lovet velgerene å sette seg ned og snakke med  med Høyre og KrF etter valget. Selv det gjorde de ikke. Det er fortjent at velgerne straffet dem- enten ved å stemme på andre eller ved å bli hjemme. Synd er det allikevel. Velgerne og Norge hadde fortjent bedre.

Fortjent Høyre-fremgang

Når Høyre ble valgets vinner og kommer inn på Stortinget med en betydelig styrket gruppe, er det fortsatt noe rettferdighet i verden og i politikken. Høyre, som i flere år har tatt belastningen med å være brobygger, ble til slutt belønnet for viljen til samarbeid. Det må Høyre bygge videre på og deri ligger også håpet om at andre partier har lært en viktig lekse frem mot valget i 2013. Wiedswangs lett omskrevne Syse-sitat er passende: Henger man ikke sammen, blir man hengt hver for seg…

 

Les også:

- Ulltveit-Moe håper Venstre aldri kommer tilbake

- Sponheim langer ut mot Mæle og Ulltveit-Moe 

- Fikk flest stemmer – tapte valget

Kandidaten: Olemic Thommessen

foto: cf-wesenberg@foto.no

Høyre er avhengig av å gjøre et godt valg i Oppland for å sikre Olemics mandat. Jeg håper mange av mine venner i Oppland vil stemme Høyre.

 

Navn: Olemic Thommessen
Alder: 53
Fylke: Oppland
Listeplass: 1. på Høyres liste.

1. Hva var den viktigste grunnen til at du meldte deg inn i Høyre?
Frihet for enkeltmennesket – et samfunn med rom for utfoldelse og trygge rammer – for meg var Høyre svaret på dette.

2. Hva lover du dine velgere i år?
En politikk for vekst. Det er noe Oppland sårt trenger. Her i Ap-bastionen er det mange nok politikere som skal ”legge seg borti” når noe skal gjøres – samtidig som de har atskillig større glede av å bruke enn å skape. Høyre skal gi et klima for verdiskaping – samferdsel – næringspolitikk for små og mellomstore bedrifter – lokal forvaltning og kultur.

3. Foretrekker du husbesøk eller ”stand” for å treffe velgere?
Husbesøk gir nok bedre kontakt – på stand treffer jeg flere. Tror nok husbesøk virker best.

4. Hvem er din favoritt-politiker gjennom tidene?
Har vel ingen opplagt favoritt, men synes nok at Winston Churchill, ikke minst som retoriker, henger meget høyt.

5. Hvilken bok leser du for tiden?
”Prosedyren” av Harry Mulisch.

6. Har du et favorittlag i fotball?
Tør ikke annet enn å satse på Raufoss – det er nå et drivende godt lag også!

7. Kan du nevne en kunstner du vil anbefale for andre?
Her kunne jeg vel nevne mange – men av våre samtidige anbefaler jeg gjerne Håkon Gullvåg.

8. Hva serverer du gjerne gode venner?
Lokal mat fra Opplands forskjellige områder. Her skjer det mye spennende for tiden. Lokale produsenter dukker opp med et spekter av produkter det står respekt av. I disse dager regner jeg med at årets rakfisk er på vei ned i butten – det kan jo være noe å se frem til i lystig lag.

9. Hvilket reisemål besøker du gjerne igjen?
Berlin – det er byen for meg!

10. Kan du anbefale et sted i ditt fylke?
”Det Hemmelige Teater” i Gausdal – landets desidert mest originale scene. Forestillinger om sommeren, gjerne i forbindelse med Norsk Litteraturfestival! Begge eler er virkelig verdt et besøk!

Torstein Tranøys bortgang

Jeg kjente ikke Torstein Tranøy (45).  Allikevel var det trist og sjokkerende å lese i dagens DN om den unge journalistens bortgang.

Redaktør i Dagens Næringsliv, Amund Djuve, skriver i sine minneord at Tranøy var en journalist som fikk uvanlig mye skryt.

Som sagt kjente jeg ikke Tranøy, selv om hans navn selvfølgelig var kjent for meg og jeg ofte har lest hans artikler i DN. Allikevel hadde Tranøy i løpet av de siste par månedene gjort et veldig positivt inntrykk på meg, av to grunner. For det første leste jeg nylig hans glimrende reportasjebok om Valla-saken. For det andre ble jeg så sent som for en drøy uke siden intervjuet av Tranøy i forbindelse med mitt arbeide som daglig leder i Høyres Valgfond. I den sammenheng ga Tranøy meg et entydig positivt inntrykk. Sjelden har jeg møtt en journalist som har skrevet så presist om et nokså uoversiktelig tema, samtidig som han forholdt seg til meg som intervjuobjekt på en veldig ryddig og etterrettelig måte.

Særlig i en hektisk valgkamp, hvor både politikere og vi rådgivere ofte forholder oss til journalister som om de var motstandere, synes jeg det er på sin plass å ta tid til å markere en dyktig journalists bortgang på denne måten.

Kandidaten: Per-Kristian Foss

“Alle” kjenner Per-Kristian Foss. Allikevel kan du kanskje lære noe nytt om 1. kandidaten til Oslo Høyre gjennom svarene på mine 10 spørsmål under.

Navn: Per-Kristian Foss
Alder: 59
Fylke: Oslo
Listeplass: 1. plass på Høyres liste
1. Hva var den viktigste grunnen til at du meldte deg inn i Høyre?
Det var nok kampen mot sosialistdominansen i ungdomsmiljøet som førte meg inn i Unge Høyre og senere i Høyre.

2. Hva lover du dine velgere i år?
Å redusere skattene, styrke skolen og bygge flere veier og styrke kollektivtilbudet.

3. Foretrekker du husbesøk eller ”stand” for å treffe velgere?
Jeg er like glad i å møte folk gå gaten som å banke på døren og presentere meg.

4. Hvem er din favoritt-politiker gjennom tidene?
Min favorittpolitiker er Høyres tidligere leder Erling Norvik.

5. Hvilken bok leser du for tiden?
Har så vidt begynt på Roy Jacobsens “Vidunderbarn”.

6. Har du et favorittlag i fotball?
Nei, våger ikke velge mellom Lyn og Vålerenga.

7. Kan du nevne en kunstner du vil anbefale for andre?
Jeg er glad i mange av maleriene til Inger Sitter.

8. Hva serverer du gjerne gode venner?
Veldig mye fisk og skalldyr og snart er det tid for årets lam.

9. Hvilket reisemål besøker du gjerne igjen?
Var på Amalfi-kysten i Italia i år og reiser helt sikkert tilbake dit en gang.

10. Kan du anbefale et sted i Oslo?
Jeg anbefaler gjerne et besøk i eller på Operaen og etter hvert den nye Holmenkollbakken.