Rom i herberget

Det pågår en debatt om Oslo kommunes tilbud om akuttovernatting og hvem dette tilbudet skal omfatte. Aller først vil jeg slå fast at Oslo har et omfattende botilbud og tilbud om akuttovernatting til vanskeligstilte i byen vår. Dette tilbudet omfatter også tilreisende EØS-borgere og andre dersom den enkeltes liv og helse står i fare.

Definisjon av bostedsløshet

(av Norsk Institutt for by- og regionforskning (NIBR))

”… personer som ikke disponerer egen eid eller leid bolig, men som er henvist til tilfeldige eller midlertidige botilbud, oppholder seg midlertidig hos nær slektning, venner eller kjente, personer som befinner seg under kriminalomsorgen eller i institusjon og skal løslates eller utskrives innen to måneder og ikke har bolig. Som bostedsløs regnes også personer uten ordnet oppholdssted kommende natt. ”

Det berører oss alle å se mennesker som sliter med utfordringer som følge av fattigdom, rusavhengighet eller dårlig psykisk helse. Flere ber byrådet sikre at kommunen til enhver tid har tilstrekkelig med midlertidige overnattingsplasser, slik at ingen bostedsløse må henvises til å sove ute. Da er det viktig å ha klart for seg hva som er utfordringen, hvem som er de ulike målgruppene for et overnattingstilbud og hvilke tiltak som allerede er på plass.

I debatten blir begreper som bostedsløs (se faktaboks) og uteboende ofte blandet sammen. Det er viktig å skille mellom disse. Etter den brede definisjonen var ca 1300 personer bostedsløse i Oslo i 2012. Ofte blandes dette tallet sammen med antall personer som bor ute. Det er egnet til å forvirre, men det er ikke slik at 1300 personer ikke har et sted å sove i Oslo.

Det er vanskelig å tallfeste antall personer som sover ute i Oslo, men vi har flere ganger gjennom våre tjenester og sammen med ideelle organisasjoner innhentet informasjon som gir en indikasjon på omfanget. Den siste undersøkelsen viste at kun 15 personer bodde ute og stod uten botilbud eller bositasjonen var ukjent. Hva som er årsaken til at enkelte velger å sove ute varierer, men fra byrådets side fortsetter vi arbeidet med å hjelpe flere til varige løsninger i egen bolig.

Debatten om akuttovernatting omfatter flere grupper som har ulike rettigheter og plikter i henhold til norsk og internasjonal lov, og EØS-avtalen. Det er derfor viktig å få en oversikt over de ulike gruppene.

Rusavhengige og personer med dobbeltdiagnose som er Oslotilhørende
Dette er mennesker som allerede har rettigheter etter lov om offentlige tjenester i NAV, og er etter min menig godt ivaretatt. Oslo kommune har et omfattende tjenestetilbud til denne gruppen, og det ytes tjenester etter individuelle og konkrete vurderinger. Vi driver eller kjøper en rekke akuttovernattingstilbud. Det er ikke begrenset med plass, og ekstra plasser opprettes etter behov.

Tilhørighet til andre byer og kommuner
Det er mange fra resten av landet som oppholder seg i Oslo i kortere og lengre perioder. En del oppsøker de åpne rusmiljøene i Oslo. Det er viktig å hjelpe rusavhengige tilbake til sin hjemkommune, da muligheten for positive rehabiliteringsprosesser ofte er langt bedre hvis hjelpen gis i personens nærmiljø. Dette er derfor et viktig tiltak i Handlingsplanen for sentrumsarbeidet som har som mål å oppløse de åpne rusmiljøene. Utenbystilhørende får hjelp til akuttovernatting ved behov og eventuell hjemreise med oppfølging.

EØS-borgere
Mange EØS-borgere har lovlig opphold og fast bopel i Oslo, og disse personene får de samme tjenestene som norske borgere. For andre EØS-borgere sier regelverket at disse etter utlendingslovens § 111 kan oppholde seg i Norge i tre måneder på bakgrunn av EØS-avtalen, eller seks måneder hvis man er arbeidssøkende. Forutsetningen for fri ferdsel i Europa er at vedkommende i denne perioden er selvhjulpen. En rekke av EØS-borgerne som oppholder seg i Oslo klarer ikke å oppfylle sin plikt til selvforsørgelse og er avhengige av hjelp for å klare seg over tid. EØS-avtalen har som premiss at man da har en plikt til å reise tilbake til hjemlandet. Vi ser at mange velger allikevel å bli i Oslo.

Tredjelandsborgere
Det er en rekke tredjelandsborgere som oppholder seg i Oslo, for eksempel en person fra Nigeria som har lovlig opphold i Italia, men fortsatt er nigeriansk statsborger. Disse personene regnes ikke som EØS-borgere, og har derfor ikke de samme rettighetene til fri ferdsel i Europa.

Asylsøkere og personer med endelig avslag på asylsøknad
Det er mange av disse som oppholder seg i Oslo. Alle har allerede en rett til et sted å bo. Dette er statlig innkvartering, som mottak, transittmottak eller ventemottak.

Oslo kommune gir et tilbud til de som har rett og behov for bistand. Alle våre ansatte i tjenesteapparatet, så vel som Byrådet, er opptatt av at alles rettigheter skal ivaretas og at det humanitære perspektivet er viktig å ha med seg. Samtidig kan vi ikke underslå at med rettigheter følger det også plikter. Å åpne for at alle skal få et overnattingstilbud uavhengig av bakgrunn og rettigheter, vil bidra til å reversere sentrumsarbeidet hvor målet er å oppløse de åpne rusmiljøene, og hvor vi er opptatt av å hjelpe personer hjem til sin kommune. Samtidig vil det inkludere alle EØS-borgere, studenter, tredjelandsborgere og alle som oppholder seg ulovlig i landet. Det medfører at asylinstituttet blir undergravet og det setter EØS-avtalen til side. Dette er grunnen til at byrådet ikke ønsker å åpne opp for et allment overnattingstilbud uten individuell behandling.

Samtidig er det humanitære aspektet viktig og vi har en plikt til å ivareta liv og helse. Oslo, som første kommune i landet, etablerte et akutt overnattingstilbud ved streng kulde. Dette for å ivareta liv og helse for personer uten opparbeidede rettigheter i Norge. De siste årene har Oslo kommune samarbeidet med Frelsesarmeen om drift av et slikt akutt overnattingstilbud.

Også tilreisende EØS-borgere kan henvende seg til sosialtjenesten i bydelene, eller på Legevakten kveldstid, og har krav på å få vurdert vedtak om akutt nødovernatting. Det gjøres da en individuell vurdering av den enkeltes situasjon og helsetilstand. Man kan altså få vedtak om akuttovernatting på helsemessig grunnlag, selv på mildere dager der Frelsesarmeens tilbud ikke er åpent, da det ikke finnes en objektiv og generell regel for når den enkelte av hensyn til sin helse trenger å få hjelp. Det er alltid rom i herberget for de som har et behov for akutt hjelp.

De mektigste i Afrika og Midtøsten

Bilde

Hvem er mektigst i Afrika og Midtøsten?

Presidenter? Krigere? Næringslivsledere? Oljesjeiker?

Her er listen. 

Det innflytelsesrike, amerikanske magasinet Foreign Policy har nylig utgitt sitt ”Power Issue”. Der finner vi listen over de 500 menneskene som ifølge bladet virkelig styrer verden. Metoden er å lage en slags ”listenes liste” og faktorene som gir maktpoeng er følgende: politikk, ”talerstol”, militær makt, intelligens, penger, godhet og ondskap(!).

På listen finner vi særdeles få navn fra Norden, og den inneholder kun tre nordmenn: Helge Lund (Statoil), Yngve Slyngstad (NBIM) og Paal Kibsgaard (Schlumberger).

Ikke overraskende er det klart flest amerikanere på listen (141 av 500). For å se hele listen henvises det til Foreign Policy. Siden denne bloggeren er spesielt opptatt av Afrika og Midtøsten, følger her listen over de mektigste fra denne delen av verden* i alfabetisk rekkefølge:

-       Mahmoud Abbas, president, Vestbredden

-       Schlomo Amar, sefardisk sjefsrabbiner, Israel

-       Yaakov Amidror, nasjonal sikkerhetsrådgiver, Israel

-       Bashar al-Assad, president, Syria

-       Ibrahim bin Abdulaziz al-Assaf, finansminister, Saudi-Arabia

-       Fatou Bensouda, sjefsanklager i den int. straffedomstolen, Gambia

-       Siyabonga Cwele, sikkerhetsminister, Sør-Afrika

-       Aliko Dangote, CEO Dangote group, Nigeria

-       Cobus de Swardt, direktør Transparency International, Sør-Afrika

-       Hailemariam Desalegn, formann i den Afrikanske union, Etiopia

-       Abu Dua, leder al-Qaeda i Irak, Irak

-       Nabil Elaraby, generalsekretær den Arabiske liga, Egypt

-       Mohsen Fakhrizadeh-Mehabadi, atomfysiker, Iran

-       Rostam Ghasemi, oljeminister, Iran

-       Ivan Glasenberg, CEO Glencore, Sør-Afrika

-       Pravin Gordhan, finansminister, Sør-Afrika

-       Mohammed Ali Jafari, kommandør Revolusjonsgarden, Iran

-       Goodluck Jonathan, president, Nigeria

-       William Kumuyi, leder Deeper Christian Life Ministry, Nigeria

-       Andrew Mackenzie, CEO BHP Billiton, Sør-Afrika

-       Mohamed bin Rashid al Maktoum, forsvarsminister, UAE (Dubai)

-       Mourad Medelci, utenriksminister, Algerie

-       Khaled Meshaal, leder Hamas, Vestbredden

-       Yona Metzger, Ashkenazi sjefsrabbiner, Israel

-       Mohamed Morsi, president, Egypt **

-       Fahad al-Mubarak, guvernøri Saudi-Arabias nasjonalbank, Saudi-Arabia

-       Abdullah bin Zayed al Nahyan, utenriksminister, UAE

-       Mohammed bin Zayed al Nahyan, kronprins i Abu Dhabi, UAE

-       Ali al-Naimi, oljeminister, Saudi-Arabia

-       Hassan Nasrallah, generalsekretær Hezbollah, Libanon

-       Mohammed bin Nayef, innenriksminister, Saudi-Arabia

-       Maite Nkoana-Mashabane, utenriksminister, Sør-Afrika

-       Tamir Pardo, direktør i Mossad, Israel

-       Navi Pillay, FNs høykommisør for menneskerettigheter, Sør-Afrika

-       Yusuf al-Qaradawi, Sunni geistlig, Egypt

-       Bader al-Saad, direktør Kuwait Investment Authorithy, Kuwait

-       Abdullah bin Abdulaziz al Saud, konge, Saudi-Arabia

-       Salman bin Abdulaziz al Saud, kronprins, Saudi-Arabia

-       Saud bin Faisal bin Abdulaziz al Saud, utenriksmininster, Saudi-Arabia

-       Mohamed Raafat Shehata, sjef for etterretningstjenesten, Egypt

-       Faisal al Shoubaki, sjef for etterretningstjenesten, Jordan

-       Bandar bin Sultan, prins og sjef for etterretningstjenesten, Saudi-Arabia

-       Alwaleed bin Talal, formann Kingdom Holding Company, Saudi-Arabia

-       Ahmed al-Tayeb, storsjeik i Al-Azhar, Egypt

-       Hamad bin Jassim bin Jabr al Thani, utenriksminister, Qatar

-       Hamad bin Khalifa al Thani, emir, Qatar

-       Abu Musab Abdel Wadoud, emir for Al-Qaeda i ismlamsk Magreb, Algerie

-       Nasir al-Wuhayshi, emir for Al-Qaeda på den arabiske halvøy, Yemen

-       Moshe Yaalon, forsvarsminister, Israel

-       Ayman al-Zawahiri, leder for Al-Qaeda, Egypt

-       Helen Zille, leder for Democratic Alliance, Sør-Afrika

-       Jacob Zuma, president, Sør-Afrika

*Obs: Afghanistan og Pakistan er holdt utenfor oversikten.

** Den aktuelle FP-utgaven kom ut i mai 2013

Five images: New York City

This is my favourite city. Here are five pictures I have taken in this iconic city:
Statue of Liberty

Statue of Liberty

Time-Warner Building, Columbus Circle

Time-Warner Building, Columbus Circle

Hudson River at Sunset
Hudson River at Sunset

Lincoln Center:DSC_0016

 

Times Square

Times Square

 

BMW Art Cars

BMW og oljemessen ONS tok verdenskunst til Stavanger Kunstmuseum.

BMW M3 dekorert av Jeff Koons

Siden 1975 har BMW gjennom BMW Art Cars utfordret verdenskjente kunstnere til å dekorere noen av bilfabrikantens toppmodeller. Kunstnere som Roy Lichtenstein, Robert Rauschenberg og Jeff Koons har tatt utfordringen.

I forbindelse med ONS 2012 kunne noen av bilene ses på Stavanger kunstmuseum. Dette var spennende å få med seg.

Roy Lichtenstein på BMW 320 1977 mod.

Kvinnelig president i Malawi

Som etterfølger etter Malawis nylig avdøde president Bingu wa Mutharika har landet fått kvinnelig president: Joyce Banda.

Min kollega Monica Blaalid, som er NHH-praktikant hos UNICEF Malawi, skriver om dette i sitt siste blogginnlegg på bloggen Monica i Malawi.

Hvis du har lyst å se noen bilder fra landet, la jeg ut en liten håndfull etter mitt besøk i fjor til «The Warm Heart of Africa».

Her er noen flere glimt:
Skolebygning

Glade skolebarn

Glade skolebarn

Sahel: alarmen går, men hører vi etter?

Mange vet ikke engang hvor det er. Sahel: ørkenbeltet som strekker seg på tvers av Afrika, fra Senegal og Mauritania i vest til Eritrea i øst. Det er langt unna, og det har vært alvorlig tørke der tidligere, men vi kan allikevel ikke la være å bry oss. 1 million barn står i fare for å bli rammet av sult. Vi MÅ bry oss, selv om det er langt til Sahel. 

Denne uken har UNICEF slått alarm. Kampanjen #SahelNOW har blitt lagt merke til, både på CNN og i sosiale medier. Mange kjente personer har også bidratt til vekke verden: Shakira, Messi, Mia Farrow m.fl.

Teksten fortsetter under filmen.

Totalt er 15 milioner mennesker i Sahel-regionen rammet av den prekære matsituasjonen. I følge tallene til UNICEF, FNs barnefond, er det 1 million barn som ikke får nok mat og som står i fare for å bli kraftig underernært. Underernæring ødelegger liv. Underernæring tar liv.

Når mange mennesker nå trues av sult skyldes det mangel på regn, feilslåtte avlinger og stigende matvarepriser. For mange blir situasjonen mer og mer desperat. Hvis ikke verdenssamfunnet reagerer; hvis ikke vi reagerer, vil katastrofen kunne være et faktum innen få måneder.

Når naturkatastrofene, gjennom flom og jordskjelv rammer brått og brutalt, er det ikke alltid vi er tilstrekkelig forberedt, og det går an å si at dette kunne ingen forutse. Når sulten kommer snikende har vi tid til å reagere, og gjør vi det ikke, kan vi ikke komme etterpå å si at vi ikke visste, at dette ikke var mulig å forutse..

Selv om behovet kan virke overveldende og enormt, kan lite gjøre mye. Selv 20 kroner kan gi 2 barn nødmatpakker 1 dag, slik vi i UNICEF Norge forteller om i Folkeaksjonen 20 kr. For 100 dollar (ca 570 kroner) kan UNICEF gi nødvendig behandling til et barn som lider av alvorlig underernæring.

Ønsker du å gi et bidrag til UNICEFs arbeid for barn i Sahel regionen? Klikk her.

Ledergruppens 10 bud

Her følger psykologene Henning Bang og Tomas Nesset Midelfarts 10 viktigste grunner til at ledergrupper skaper gode resultater. de skriver om dette i boken «Effektive ledergrupper».
(Dette er slik de er gjengitt i en fersk utgave av Ukeavisen Ledelse.)

Boken er basert på norsk forskning og oppsummerer internasjonal forskning gjennom 40 år.

Forutsetninger:
1 Klart mål
2 Riktige saker
3 Balansert sammensetning
4 Støttende omgivelser

Prosesser:
5 Klare bestillinger
6 Fokusert kommunikasjon
7 Utnyttelse av mangfold
8 Gode beslutningsprosesser
9 Aktiv relasjon til omgivelsene
10 Kontinuerlig gruppelæring